Fastsettelse av ”livsopphold” Landsmøte SFN 2010 Av Kristian Sæbø Drammen politistasjon – søndre Buskerud politidistrikt

Utleggstrekk Det klart vanligste dekningsobjektet 35 – 40 % av sakene ender med trekk Fordelaktig for saksøker og saksøkte Veldig forskjellig praksis på utmålingen av trekkstørrelsen Hos den alminnelige namsmann internt I forhold til de særlige namsmenn Utleggstrekk er den klart vanligste avgjørelsen. I utgangspunktet var den ment som en unntaksregel, men dette er for lengst foreldet. Fordelaktig ved at det bare blir en forretning. Sikring og realisasjon i ett. Jeg sier dette fordi fastsettelse av trekk er avhengig av den livsoppholdssats som legges til grunn. De forskjellige distriktene i Norge har forskjellig syn på størrelsen av livsoppholdet. De særlige namsmenn. Særlig SI og kemneren har veldig ulik beregningsmåte enn den alminnelige namsmann. Vi skal ikke snakke om fastsettelse av trekk, men fastsettelse av livsopphold…

Dekningsloven § 2-7 ”Utlegg kan tas i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn […] i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.” Husstand: Ektefelle/samboer – Skal kun dekke underskuddet Barn – forholdsmessig i forhold til hvor mye barnet er hos vedkommende, deles mellom foreldrene dersom de bor sammen Øvrige Myndige barn i husstanden (har en viss plikt til å hjelpe barn utover 18 år, også eter loven) Foreldre i husstanden

Metoden Lønnsinntekt Skatt - Trekk med bedre prioritet Boutgifter Livsopphold = Trekksum ”Underhold”

Livsopphold Mat og drikke Klær og sko Elektrisitet og fyring Helse og hygiene (såpe, kosmetikk, legebesøk, enkel tannpleie, frisør og lignende) Telefon, avis og tv-lisens Reiser (herunder utgifter for å komme til og fra jobb, barnehage med mer) Dagligvarer (papirvarer, vask/rengjøringsartikler, lyspærer, blyanter og lignende) Husholdningsartikler (hvitevarer, kjøkkenutstyr, dekketøy, rengjøringsutstyr, sengetøy og lignende) Øvrige utgifter (ferie, fritid, kafébesøk, kino med mer) Ekstraordinære utgifter Samme oppdelingen som brukes ved gjeldsordningssatsene. De aller fleste kontorer benytter seg av satser. Ekstraordinære utgifter vil være de utgiftene man ikke har med i beregningen av satsene sine, som saksøkte beviselig har og har krav på å få dekket etter dekningsloven § 2-7. Denne avgjørelsen må tas i forhold til det som senere omtales som ”nivå”.

Boutgifter Husleie Boliglån Fellesutgifter Kommunale utgifter Huseierforsikring

Hvor høyt er livsoppholdet og boutgiftene ved de forskjellige typetilfellene ved enhetene her? Vi skal nå forholde oss til de helt enkle tilfellene, og lage et utgangspunkt av det. Etterpå skal vi bruke det utgangspunktet som et startsted i forhold til de andre sakene.

Nivå - ”Jussen” Ligger i sakens natur at man må tole en viss oppofrelse Loven: ”Rimelighet” – Betegner en noe lavere standard enn hva man er vant til i et rikt land som Norge Rettspraksis: Rt 1993-1069 – satser for sosialhjelp ”naturlig vil danne et grunnlag for skjønnet” Rt 2001-963 – kan ikke legge seg på nivået ved gjeldsordning, for store forskjeller Ellers lite praksis fra høyere domstoler Litteratur: Et sted mellom sosialsats og gjeldsordningssats Ellers lite rettskilder å basere seg på Dette gjelder både boutgifter og livsopphold. Kildene refererer seg dog til livsopphold. Ny dom: LB-2010-78637 (borgarting): Kemner som namsmann – retten benyttet SI sin sats som utgangspunkt (uten å forklare hvorfor) kr 7246 (enslig). Liten rettskildemessig betydning – merk at det ikke ble gitt for avsettelse til egen begravelse i fremtiden (gammel skyldner). Litteratur: Vibeke Løvold - Utleggstrekk

”Sosialsatsene” Etter lov om sosialtjenester har personer som ikke klarer å forsørge sitt eget underhold krav på økonomisk stønad. Kravet slår inn dersom man har mindre enn en bestemt beløpsgrense Det er fastsatt veiledende satser nasjonalt, og åpnes for at det kan opprettes satser lokalt Nasjonale satser, per 2009: Enslig 5.105,- Samboer/ektefelle 4.239,- (8.479,-) Synes dette å være lavt? Husk også at høyesterett har uttalt at dette vil være et naturlig utgangspunkt… Når jeg viser dette så er det for å vise hvor lave disse satsene faktisk er. Antar at de er mye lavere enn hva dere benytter som utleggssatser.

Gjeldsordningssatsene Vedtak av 14. mai 2004: Satsene utgjør 85 % av minstepensjonen Minstepensjonen har økt betraktelig de siste årene Utgangspunktet veiledende, men brukes alltid Minstepensjonen har økt kraftig de siste årene, hvilket har medført at satsene har økt forholdsmessig Satsene er veiledende, men benyttes alltid så lenge det ikke er noe særegent med søker

Gjeldsordningssatsene (2) Gjeldsordningsloven Enslig Ektefelle/samboer Mat og drikke 2105 Klær og sko 535 Elektrisitet og fyring 925 990 Helse, hygiene, lege med mer 835 Telefon, avis og tv-lisens 630 320 Reiser 720 Dagligvarer 210 135 Husholdning 745 403 Øvrige utgifter 2949 2864 Gamle tall, tror det er fra 2008… ”Øvrige utgifter”, som er den største posten, er ment å dekke utgifter som ferie og fritid. For gjeldsordninger er det denne posten som har økt mest siden 2006 (var henholdsvis 1714 og 1736 i 2006). Ingen andre poster har økt i samme takt siden 2006. Muligens stammer dette av grunnlaget for beregningen – at den uansett skal representere 85 % av minstepensjonen. Når minstepensjonen øker må også satsene økes. Ettersom øvrige utgifter er en slags sekkepost er det denne som øker når minstepensjonen øker. Med tanke på gjeldsordningsinstituttets karakter kan det være noe underlig å øke nettopp denne posten, men dette kan som sagt være grunnet satsenes tilknytning til minstepensjonen. Er det riktig å sette av så mye penger til denne posten når man er under utleggstrekk? For 2010 er øvrige utgifter kr 3.615 og 3.447! Som en kuriositet kan også nevnes at det ved gjeldsordning er blitt lagt til grunn at posten ”elektrisitet og fyring” vil bli over dobbelt så stor når man er samboere/ektefeller. Sett i sammenheng med at man gjerne varmer opp den samme boligen og lager maten sammen synes dette noe underlig. Det vil selvfølgelig være behov for en litt større bolig, som igjen fører til mer rom å varme opp, men dette vil neppe føre til en fordobling av strømregningen

Hva har folk til livsoppholdet ellers? Konsulent namsfogden i Oslo Barne- og ungdomsarbeider Barnehageassistent Brutt inntekt 285.000 267.100 232.200 Netto i måneden 17.717 16.759 14.893 Fagforening/pensjon 500 Studielån 1.000 Bo 7.000 Til livsopphold 9.217 8.259 7.393 Enslige uten barn Konsulenten er nyansatt hos namsfogden i Oslo. Barne- og ungdomsarbeideren er hentet fra en stillingsannonse, lønnstrinn 25, hvilket var midt i mellom spekteret. Barnehageassistenten er hentet fra stillingsannonse, lønnstrinn 15, hvilket var laveste alternativ. Tenk på de som ikke er i 100 % jobb. Det er ganske vanlig. Dersom disse menneskene også eide bil, ville nok en del av utgiftene gå til lån på dette. I det heletatt, disse menneskene vil måtte senke sitt nivå dersom det foreligger andre utgifter. Poenget er å vise hvor mye de ikke-fult-så-bemidlede i samfunnet har å bruke på sitt livsopphold. Bør ikke dette også være utslagsgivende for det nivå man skal legge seg på? Sagt med andre ord, skal man kunne kreve et bedre nivå under trekk enn hva mange klarer å oppnå uten å være under trekk? Kan føre til at man lever bedre under trekk enn hvis man prøver å klare seg.

SIFO ”Standardbudsjett for forbruksutgifter 2008” Hva norske familier faktisk bruker på de forskjellige postene. Kan benyttes når man skal etablere satser

Sammendrag Sosialsatsene er lavere enn hva dere legger til grunn ved livsopphold De høye gjeldsordningssatsene gir et feil bilde Folk har generelt ikke så veldig mye igjen til å bruke på livsopphold Merk at jeg hadde laget det første punktet før jeg kom hit i dag…  Hvordan samsvarer bildet med det vi sa innledningsvis at det ligger i sakens natur at de som er under trekk skal måtte frasi seg noe….?

Ikke-standard-saker Alt som er behandlet til nå gjelder også for barn Det bør lages egne satser for barn, oppdelt etter alder Tillegg for enslig forsørger? Stordriftsfordel? Dersom trekket har vart lenge Ved barn kan man bruke BLD (gjeldsordningssatsene) ettersom disse er ganske nøyaktige, og ikke er avhengig av minstepensjonen. Men husk å bruke satsene for ”fast”. Man må så dele opp i forhold til hvor mye barnet er hos skyldneren, og la samboer/ektefelle stå for halvparten hvis foreldrene bor sammen. Enslig forsørger kan få et tillegg, for eksempel på kr 800. Stordriftsfordel kan for eksempel benyttes overfor familier med 5+ medlemmer, og da trekke fra kr 150 per hode, delt på samboerne/ektefellene.