Massivtre -TREndy.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
TRE SOM BYGGEMATERIALE
Advertisements

DRENERING Hva er drenering? Hvorfor er det viktig å drenere?
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Dimensjonering av vedkløyver
Er byggebransjen klar? Ja, men til hva?
Leverandørutviklings-programmet 20.mars utbyggers behov •Baseareal •Fellesareal •Kulturskolen •Arbeidsrom •Personalrom •Kantine •Administrasjonen.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Presentasjon for Byggevareindustrien
Lag film. Lag video •Videoteknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Digital video er i ferd med å avløse analoge systemer. Med digital video.
SCM Bærekraftige forsyningskjeder  Hittil: Fokus på overskuddet i forsyningskjeden  Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller våre behov uten.
2009 – 2010 – BYG1271 Materiallære - 10 sp
GRUPPEOPPGAVER - samling 3 ALLE ER IKKE MENT Å GJØRE ALLE DELOPPGAVENE, DE FORDELES.
Geometrioppgave for 4.klasse
EN VEILEDER OM TILTAK I BOLIGBYGG Høringsutgave mars 2005
Miljøregnskap for ulike materialer og byggemåter
| 1 Kriterier for et uu-tilpasset valglokale Kristin Bille Pilotkommunesamling på Stord 5.mars -07.
Gruppe 4, Tre i bygg, bygg i tre Arnstein Stamnes, bygg
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
Breathe Easy Gruppe 4 Kåre Ydsti Kristian Aaslund Peter Dew Øystein Fjellheim.
BYGGE MED MASSIVTRE – Lydtekniske utfordringer og muligheter
RT – flis i Norge Bjørn Arild Thon Ragn-Sells AS Ikke søppel!
Matvaresikkerhet og jordvern
Presentasjon av resultater for gruppe 5 Eksperter i Team, vår 2004
Bærekraftig utvikling
LIMTRE som konstruksjonsmateriale
Leverandørkonferansen 21.mai 2013 Harald Thoresen, prosjektleder
2010 – 2011 – BYG1271 Materiallære - 10 sp
Tre i ulike konstruksjoner
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
Line Nybakk Akerholt Astrofysisk bibliotek Erfaringer med kvalitative intervjuer.
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
MarinPack - FOU- program for sjømatemballasje Gilde Norge - strategisk analyse 4 emballasjeløsninger for 2 ulike produkttyper.
Fremtidens matproduksjon
Breathe Easy Gruppe 4 Kåre Ydsti Kristian Aaslund Peter Dew Øystein Fjellheim.
Valgfag på Kastellet skole
Sikkerhetsforskriften – status og fremdrift v/Arild Tømte
OVERdrive ™.  OVERdrive bidrar til å gi maksimal utholdenhet under kraftig fysisk aktivitet, øker energiproduksjonen og bedrer restitusjonstiden.
Håndbok massivtre av Jarle Aarstad
Lyd Pensum: Lydisolerende skillevegger Lydisolerende etasjeskiller
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
Pilotprosjekt for store bærekonstruksjoner i limtre
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Charlie Hooker Kristin Eggum Myrvang Therese Hornsletten.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
Kulturelle skolesekken Satsingen er oppdatert og ny for sesongen Oppgaver er satt opp av fagpersoner innen skole og geologi. Den tar utgangspunkt.
Bygg- og Anleggsteknikk Liker du å arbeide med hendene? Har du lyst til å jobbe med noe interessant? Vil du ha muligheten til å kunne sette spor etter.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
USEtool – Trinn 3 - Gåtur – støtteverktøy 3aSINTEF / NTNU U S A B I L I T Y brukskvalitet Hva ønsker vi at bygget skal gjøre for oss?
«Mulighetenes og fremtidens belegg»
Bærekraftig Gulvavretting Nye og miljøvennlige gulvløsninger
Sandstuveien borettslag
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Jan André Hansen Thomas Øverby Jon Torp ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Medlemmer DNE har 210 medlemsbedrifter i 2017
Materialgjenvinning av byggavfall
Felles biblioteksystem
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO
Kilde: Ragnar Grøsfjeld
Vestsiden ungdomsskole bygges som plusshus i
Valgfaget design og redesign
Eine og Andri på viktig oppdrag
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Massivtre -TREndy

Gruppe 2 Kari Silset Institutt for Bygg, Anlegg og Transport Leif Hamang Bru Institutt for Datateknikk og informasjonsvitenskap Petter Nenseth Auk Institutt for Konstruksjonsteknikk Roy Rones Institutt for Marin Teknikk Vera Eide Thorsø Institutt for Kunst og Media

Begrunnelse for valg av tema: Massivtre Begrunnelse for valg av tema: Kunnskap om temaet er lite kjent blant folk flest Mange potensielle muligheter ved bruk av massivtre Et god alternativ til tradisjonelle bygningsmaterialer som stål og betong

Mål for oppgaven: Spre opplysninger til personer som vet lite eller ingen ting om massivtre Gi inspirasjon til anvendelse av massivtre

Hvordan nå målet: Lage internettside om massivtre Ikke av spesiell teknisk art Generelle opplysninger og kunnskap om muligheter som ligger i anvendelse av massivtre

Hva er massivtre? Opprinnelse: Stammer fra Canada, hvor det på 1970-tallet var et stort behov for rehabilitering av gamle trebroer Ideen spredte seg videre til Europa hvor man ved høyskolene i Lausanne og Zurich startet forskning og videre utvikling av materialet i begynnelsen av 1990-tallet I dag er det et anerkjent materiale i Mellom-Europa I Norge har man siden slutten av 1990-tallet forsket på materialet

Massivtre: Prinsippet for et konstruksjonssystem i massivtre er at trevirke (planker eller bjelker) sammenføyes til elementer ved spikring, liming, bruk av tredybler eller strekkstag.

Forskjellige typer massivtre elementer: Spikrede bordstabel elementer Dyblede bordstabel elementer Tverrspente elementer Krysslimte elementer Hulromselementer

Spikret bordstabel element

Dyblet bordstabel element

Krysslimt element

Tverrspent element

Hulromselement

Bruksområder Massive kan benyttes som bærende elementer i tak, vegger og etasjeskillere (gulv). Hele bæresystem kan også bygges opp av massivtre. Gir arkitekten muligheter til å konstruere ”enkle” bygninger.

Dagens vanlige bruksområder Etasjeskiller (gulv)

Vegger

Tak

Nye og framtidige eksempler på bruk av massivtre: Høyhus Flytårn Parkeringshus Ferdighus

Høyhus (Svartlamoen)

Flytårn Flytårn i Sverige, Ørnskjøldsvik og Skellefteå (hhv. 21 og 18 m høye). Ble foretrukket i fri konkurranse mot alternativ som baserte seg på stål og betong.

Parkeringshus Parkeringshus (under planlegging i Norge). Kan gi et ”varmt” og tiltalende preg i et bymiljø.

Demonterbart og egnet for gjenbruk.

Ferdighus Arkitekten overfører sine datategninger (DAK) til sagbrukets maskiner. Full effektivisering av produksjonen + at en vil oppnå å lage trekonstruksjoner av høy kvalitet.

Prosjekter i massivtre. I et hvert prosjekt er økonomi avgjørende. Flere grunner til å velge massivtre: Lav vekt Kort byggetid Miljøvurderinger Dekomponering/gjenbruk

Svartlamoen prosjektet Planlagt byggestart mars 2004 Norges største boligblokk i massivtre når ferdigstilt (november 2004) Vegger, gulv og tak vil bestå av massive treelementer

Svartlamoen prosjektet

Branntomta - ”Tjære Trondheim” ”Tjære Trondheim” – vinnerforslaget til hvordan bygge opp branntomta. Det var satt stort fokus på å bruke tre som materiale for å fremme utviklingen av Trondheim som en treby. Bruk av massive treelementer åpner for dette.

”Tjære Trondheim”

Miljø Når man skal oppføre en bygning, er det viktig å være bevisst på hva slags miljø man vil skape og hvordan man påvirker miljøet rundt omkring.

Miljø Strenge krav fra myndigheter, oppdragsgivere og brukere Tre er fordelaktig i f.t. bruk av naturressurser, energi, CO2-utslipp og avfall Tre har lav egenvekt: Mindre miljøbelastning ved transport Krever enklere fundamentering og dermed mindre energikrevende maskiner og kraner Det er i dag strenge krav fra både myndigheter, oppdragsgivere og brukere når det gjelder å unngå og å redusere negative miljøpåvirkninger. Tre er en naturressurs i seg selv og er gunstig som bygningsmateriale utifra lavt energiforbruk under bearbeiding og frakt, noe som igjen hindrer CO2-utslipp og minsker annet skadelig avfall.

Forskjellige miljøeffekter Utomhus: Drivhuseffekten Bakkenært ozon Overgjødsling Forsuring Her er eksempler på miljøpåvirkninger utomhus som kan skade naturen og påføre mennesker sykdom. Ved økt bruk av tre som byggemateriale, kan vi hindre negative miljøpåvirkninger, samt øke folks bevissthet rundt miljøspørsmål. Over tid vil man da kunne bidra til å reparere de miljøskader vi i dag sliter med.

Forskjellige miljøeffekter Innomhus Fysisk og psykisk helse Allergi/sykdom Velvære Varmeakkumulerende Fuktakkumulerende I Norge velger man som regel å bygge huset sitt i tre, hvis man kan velge selv. Det ser man på alle de fritidsboliger og hytter rundt om i landet. Folk velger å omgi seg med treverk og naturmaterialer, når de skal slappe av og samle krefter. Rene trehus med et minimum eller fravær av syntetiske materialer, vil være bedre å oppholde seg i for personer med forskjellige allergier og lungeplager. Et trehus varmes opp relativt fort og holder på varmen lenger enn for eksempel murhus. Tre holder også bedre på fuktighet enn annet materiale, noe som er gunstig for menneskekroppen.

Vis Vann Vekk, Vann Volder Vanskeligheter Forholdsregler Organisk materiale som krever enkle forholdsregler: Beskytte mot fukt og råte De seks V`er: Vis Vann Vekk, Vann Volder Vanskeligheter Beskyttelse mot vann og fukt kan gjøres enkelt med plastdekke, men det finnes også andre mer naturvennlige metoder, som har eksistert lenge her til lands.

Oppussing og rehabilitering Stort behov for restaurering av trehus i Norge Lav egenvekt i f.t. styrke Prefabrikerte elementer Ingen rustproblemer

Estetikk Jorunn Kraft Mo: ”Skrog” Tre i seg selv er et estetisk element, dvs. det har et utseende som tiltaler de fleste. Det er et materiale vi kan påvirke, men som også lever sitt eget liv. Her har vi valgt å vise en skulptur av limtre som står på Nedre Elvehavn i Trondheim. Med litt fantasi kan vi tenke oss massivtre brukt på samme måte, men i andre dimensjoner og med et annet utseende. Her kan man forestille seg stripeeffekten ved sammenliming som et estetisk element. Vise til klossen.

Utforming og design Massivtre kan bearbeides og formes Uproblematisk å: endre dører, vinduer og åpninger i bygg feste ting i tak, vegger og gulv

Utforming og design Utnytte treets egenskaper utseendemessig Utnytte stripeeffekten i sammenliming av forskjellige tresorter Andre bruksområder: skulpturer, møbler… uendelige muligheter !

Fordeler og ulemper med massivtre Stor styrke i forhold til egenvekt Behov for ny kompetanse Massivtre utnytter deler av tømmerstokken, lavkvalitetsvirke, som hittil ikke har blitt utnyttet Massive treelementer er lette og transportvennlige

Kort byggetid Allsidige bruksområder Gode miljøegenskaper Gode brannegenskaper Økonomi Estetikk

Ulemper: Lyd - flanketransmisjon - trinnlyd Massive treelementer uten tilleggs-isolasjon, har alene for dårlig lydisolasjon til å oppfylle de krav som stilles mellom boenheter.

God lydisolering kan likevel oppnås med flytende golv eller nedforet himling. Prinsippet går ut på å øke tyngden til etasjeskilleren, slik at den blir vanskeligere å sette i svingninger.

Konklusjon Massivtre: Energibesparende Fornybar ressurs Gjenbruk Nedbrytbart Nyhet som vil kreve flere arbeidsplasser Behov for nytenking, nysatsing og forskning som vil gi økt verdiskaping i bruk av tre! Konkurransedyktig i f.t. miljø, økonomi, teknisk og estetisk, i områder med mye skog Helsemessig fordelaktig Lang holdbarhet Lav egenvekt i f.t. styrke Elastisk, ”levende” og formbart materiale SPØRSMÅL?