BEDRE LÆRINGSMILJØ PÅ ILA SKOLE Foreldremøte våren 2011

Vårt mål er at; Alle elever skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø fritt for mobbing på skolen. Vi skal; Drive aktivt forebyggende arbeid Ha rutiner som avdekker mobbing Jobbe med problemløsning av mobbesaker. (Med blant annet å følge opp mobbeoffer og mobber) Sikre et godt samarbeid med foreldre/foresatte Ha rutiner som sikrer god dokumentasjon Snakk litt rundt dette. Dersom foreldre melder i fra om plaging skal saken tas tak i. Man trenger ikke vente til at det kan med sikker hånd betegnes som mobbing pr. def.

Definisjon på mobbing; Kjennetegn på mobbing: Hentet fra Mobbeplan Ila skole 2010 Aggressiv eller ondsinnet adferd Adferd som gjentas over tid En viss ubalanse i styrke- og maktforholdet i relasjonen Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i ”Zero, SAF`s program mot mobbing. Lærerveiledning” 2003) Del 1. Informasjon om begreper, definisjoner og resultater knyttet til mobbing generelt og for Ila spesielt

Kapittel 9a. Elevenes skolemiljø § 9a-1. Generelle krav Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dersom noen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, skal det gripes inn og skoleledelsen skal varsles. Dersom elever eller foreldre ber om tiltak skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Et enkeltvedtak gir mulighet for å klage (innen tre uker etter mottatt vedtak). Se også §§9a-2 (fysisk miljø) og spesielt 9a-3 (psykososialt miljø) Mer info om saken finner du på vår hjemmeside og på Udir

Kjennetegn ved en som mobber; Proaktiv aggresjon. Gleden/profitten er makt over andre/opplevelsen av sterk tilhørighet/intimitet til de andre. Ofte gjennomføres denne mobbingen av flere enn en. Kjennetegn: ”Jeg kan se at andre er redd for meg” ”Vi blir bedre venner om vi utestenger en annen”. Kom med eksempler her

Hvordan oppdager man at barn mobber? Varselsignaler….. Det virker som at barnet liker å håne, krenke, herse med, skade eller latterliggjøre andre barn Barnet har en sterk trang til å dominere og manipulere andre Barnet er aggressivt, ”frekt”, trassig og i generell opposisjon

Hvordan oppdager man at et barn blir mobbet? Når barnet … Kommer hjem med istykkerrevne eller skitne/våte klær, ødelagte bøker eller har ”mistet” ting uten å kunne gjøre rede for hva som er skjedd Har blåmerker, skader, kutt og skrammer uten troverdig forklaring på hvordan det er oppstått Har ofte dårlig appetitt, hodepine eller vondt i magen

Hvordan oppdager man at et barn blir mobbet? Når barnet … Ikke tar skolekamerater med seg hjem og sjelden er sammen med andre elever etter skoletid Stjeler eller ber om penger Velger ”ulogiske” veier til skolen Virker ulykkelig, nedfor, deprimert eller har humørsvingninger Har urolig nattesøvn Skolevegring

Undersøkelser generelt viser at; Gutter plager både gutter og jenter Gutter plager elever i egen og i andre klasser Gutters samværsform er ofte knyttet til aktivitet, derfor vil det være flere arenaer gutter mobber på Jenter plager hovedsakelig andre jenter Jenter plager fortrinnsvis i egen klasse I jenters samværsform er ofte relasjonen det viktigste, man er sammen om en aktivitet fordi man vil være sammen. Hentet fra blant annet Elevundersøkelsen, der ca. 320 000 elever hvert år er med, Skolemiljøundersøkelsen i Norsk grunnskole, 1995, 1998, 2001, 2004, 2008 m.fl. Elevundersøkelsen nasjonalt der 7., 10 trinn og 1. videregående gjennomfører hvert år. Skolemiljøundersøkelsen er i regi av SAF. Deltakende skoler trukket ut fra et utvalg kommuner, ansett som representative i følge klassifikasjons systemet til Statistisk sentralbyrå 1994, med svarprosent i 1994 på 80-85 % Underbygges også av internasjonal forskning . Gutter er mer styrt av aktiviteten og er derfor sammen med elever på tvers av alderstrinn og kan derfor mobbe elever i også andre klasser enn sin egen. Jenter er med styrt av relasjoner og er oftere sammen med dem de går p å trinn med.

Undersøkelser generelt viser at; Noen elever er både plagere og offer. De plages ofte av jevnaldrende, men selv plager de yngre barn Det er like mye plaging i små som store klasser Det er ofte tilskuere når mobbing foregår og vanligvis er de fleste tilskuerne i mot mobbingen. Den enkelte tilskuer tror at de andre tilskuerne er mer positiv til plagingen enn de i virkeligheten er. De tror at de er alene om å være i mot og tør derfor ikke si stopp. Like mye i bygd som i by Et stort potensiale i å nå tilskuerne.

Undersøkelsen er gjennomført for 2.-7.trinn i høst. Zeroundersøkelsen 2010 Undersøkelsen er gjennomført for 2.-7.trinn i høst. Resultatet viser at: Noen av elevene uttrykker at de opplever mobbing i friminuttet/i garderoben/i undervisningen/til og fra skolen/på SFO/på fritiden. Vi sammenligner med resultatene fra Elevundersøkelsene som blir gjort hvert år på 7. trinn og ser på tallene fra 3 år med respektundersøkelsene

Mobbe andre Hvor ofte har du dette halvåret Aldri Sjelden 2-3 ganger i mnd Hver uke eller oftere Antall Prosent mobbet andre elever på skolen? 152 72,0% 46 21,8% 9 4,3% 4 1,9% mobbet andre elever på skolen ved å erte dem/kalle dem stygge ting? 144 69,2% 52 25,0% 3 1,4% mobbet andre elever på skolen ved å isolere/stenge dem ute? 73,8% 47 22,8% 1,5% mobbet andre elever på skolen ved å slå, sparke eller dytte dem? 170 81,7% 28 13,5% 6 2,9% Tallene i siste kolonne skal ikke summeres nederst. Det er ofte de samme som har svart gjentagende på spm. Vi ser på det totale for skolen, men benevne det som er verdt å merke seg for vårt trinn. Eks. vis ”Hos oss” må vi jobbe med jentemiljøet siden vi ser at utestenging er det som markerer seg tydelig hos jentene i vår gruppe og hos guttene er det ….som vi ønsker å jobbe mer med. Slår vi sammen 2-3 ganger i mnd og oftere er, å bli ertet/kalt for stygge ting det som gjøres mest.

Blitt mobbet Hvor ofte er du dette halvåret blitt Aldri Sjelden 2-3 ganger i mnd Hver uke eller oftere Antall Prosent mobbet på skolen av andre elever? 109 54,5% 62 31,0% 15 7,5% 14 7,0% mobbet på skolen ved at du er blitt ertet/kalt stygge ting av andre elever? 108 54,3% 58 29,1% 20 10,1% 13 6,5% mobbet på skolen ved at du ikke lenger får være med de andre, blitt isolert/utestengt fra andre elever? 120 61,2% 65 33,2% 7 3,6% 4 2,0% mobbet på skolen ved at du er blitt slått, sparketeller dyttet av andre elever? 121 61,1% 54 27,3% 6,6% 10 5,1% Det er tydelig at ordbruk må slås kraftigere ned på spesielt og at sparking og dytting også er mer fremtredende enn utestenging

Trivsel på skolen Tabellen viser gjennomsnittsverdier for trivsel på skolen. Skåringsbredden for trivsel er fra 0 – 4, hvor 0 er at påstanden er usann og 4 er at påstanden er sann. Gjennomsnitt Jeg liker å gå på skolen 3,15 Jeg gleder meg til å gå på skolen 2,79 Skolen min er en god plass å være 3,37 Jeg føler meg trygg på skolen 3,42 Jeg føler meg trygg på vei til og fra skolen 3,58

Vi vet at; Selv om vi hele tiden jobber med å bekjempe mobbing, er med i programmer som Respekt/Bedre Læringsmiljø, vil det være tilfeller av mobbing. Vi skal ALDRI gi oss på å bekjempe mobbing i skolen. Det er fortsatt flere ting vi kan gjøre for at barna kan oppleve større trygghet og trivsel på skolen. Del 2. Forventinger og ønsker for det kommende arbeidet Norge er i front i verden med å utvikle effektive tiltak/programmer for å forebygge mobbing, og man kan nå si at både Olweus, Zero og Respekt har en positiv effekt.

Tiltak mot mobbing: Ha bedre rutiner for observasjon. Bli bedre på å kartlegge skjult mobbing. Styrke kompetansen på klasseledelse, relasjonsbygging og arbeid mot mobbing. Ha fast punkt om mobbing på elevsamtalene og foreldresamtalene. Våre ønsker og mål

Vi snurrer film DVD, Tips mot mobbing. Del 1 og del 2 http://www.udir.no/Artikler/_Satsingsomrader/_MMM/_Tips-mot-mobbing/Foreldre-mot-mobbing-filmen/ Annet: Generell info om bedre læringsmiljø og arbeid mot mobbing, finnes på www.udir.no og http://saf.uis.no/ Anbefalt litteratur: Roland, E. (2007) Mobbing. Håndbok for foreldre. Stavanger: Rebell forlag Olweus, D og Solberg, C. (1997) Mobbing blant barn og unge: Informasjon og veiledning til foreldre. Oslo: pedagogisk forum Nettressurs: Stopp mobbing! Gode råd til foreldre (fug.no) Film om digital mobbing (Barnevakten.no) Skoleturne om digital mobbing www.brukhue.no

Vi ønsker at dere foreldre bidrar til støtte gjennom: Foreldre uttrykker tydelig overfor sine barn at de er i mot mobbing (forskning viser at dette er forebyggende) Foreldre omtaler skolen positivt Slår ned på baksnakking av andre elever Kommer med forslag på hva mer dere kan bidra med. Forventninger og ønsker til foresatte

Eksempler på spørsmål til drøfting 1. Hva gjør du hvis; ditt barn forteller om andre barn som blir mobbet på skolen? du merker at noen barn ikke lenger kommer hjem til dere på besøk? barnet ditt ikke lenger vil gå sammen med de faste til skolen? du har mistanke om at ditt barn deltar i mobbing? 2. Hvordan synliggjør du for barnet ditt at dere er imot mobbing? 3. Hva er lurt å snakke med ungene om i forhold til forbygging av mobbing? Kafemodellen brukes…. Dette må oppsummeres og gis som tilbakemelding til foreldrene f eks skriftlig.