Maren Esmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Hvordan kan foreningene bidra i fylkesmennenes arbeid? - også i forhold til skjøtsel og kartlegging Maren Esmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen

Fylkesmannens miljøvernavdeling Plansaker – kommuneplaner, reguleringsplaner Dispensasjoner – strandsonen, vassdrag, markaloven, jordloven, plan- og bygningsloven. Klima og energiplaner Forvaltningsmyndighet i alle verneområder Regionalt ansvarlig for arter/naturtyper Tillatelser til mudring og lignende etter forurensningsloven Tilsyn med bedrifter/etater

Naturmangfoldloven har gitt miljøforvaltningen nye virkemidler Prinsippene i §§ 8 – 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved tilskudd og forvaltning av eiendom, jfr § 7 Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert § 8 Kunnskapsgrunnlaget § 9 Føre-var-prinsippet § 10 Samlet belastning § 11 Kostnader bæres av tiltakshaver § 12 Miljøforsvarlige teknikker Prinsippene for offentlig beslutningstaking kan betraktes om miljørettsprinsipper. Naturlig at man ved ”utøving av offentlig myndighet” trekker en parallell til begrepet vedtak i fvl § 2. Miljørettsprinsippene er tatt inn i §§ 8 – 12, mens lovens § 7 angir deres rettslige betydning. De gjelder like mye for avgjørelser etter særlovgivningen som etter NML. Gjelder rettslig sett ikke direkte for private beslutningstakere, men kan få betydning ved vurdering av brudd på aktsomhetsbestemmelsen i § NML § 6.

Arter og naturtyper Handlingsplaner Rødlista Ansvarsarter Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Prioriterte naturtyper Fremmede arter

Naturmangfoldloven §§ 8 - 12 § 8 Kunnskapsgrunnlaget Kartlegging av arter/naturtyper i områder, faglige utredninger om effekt av tiltak, lokal erfaring etc. § 9 Føre-var-prinsippet Ved manglende kunnskap om natur/økosystem og/eller virkningen av tiltak på natur/økosystem § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Ikke isolert vurdering av den enkelte søknad, men ses i sammenheng med andre søknader (tidligere og framtidig) og andre påvirkninger. § 11 Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver Trenger ikke velge den økonomisk beste løsning for tiltakshaver § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder - Kan stille krav om plassering, årstid, teknologi

Arter og naturtyper – i forvaltningen Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Rødlista Ansvarsarter Prioriterte naturtyper Fremmede arter Handlingsplaner for ca 52 arter og 18 naturtyper

Mnemosynesommerfugl Ål Fjellrev Karplanter Jeløya Rød skogfrue Karplanter i Finnmark Damfrosk Karplanter trua av Alta-utb. Elvemusling Trua varmekjære karpl. Cloesdalen Storsalamander Trøndertorvmose Åkerrikse Storporet flammekjuke Hubro Flaggermus Dverggås Småblank Elvesandjeger Huldrestry Sinoberbille Furupraktbille Hortulan Heroringvinge Horndykker Solblom og solblomengmøll Dvergålegras Elvebreddedderkopp Narreglye Taigabendellav Sjøfugl Lakrismjeltblåvinge Edelkreps Kammarimjelle Svarthalespove Byglandsbleke Eremitt Østers Dragehode og -glansbille Trua bier/årevinger i Halden Honningblom Strandmaurløve Klippeblåvinge Myrflangre Dvergmarinøkkel Havsil i kystsonen Læstadiusvalmue Mykt havfruegras Strandtorn Trønderlav og eller granfiltlav Svartkurle Søte (gentiana spp) på strandenger

Slåttemark Kalk-lindeskog Kalksjøer m vekt på kransalger Hule eiker Høgmyr i innlandet Terrengdekkende myr/høgmyr på kysten Kilder i lavlandet Kystlynghei Høstingsskog Kroksjøer og meandreerende elvepartier Elvedalta a)ferskv b)brakkv Fossesprøytsoner Rik sumpskog Ålegrasenger Kystfuruskog Sanddyneområder Åpen grunnlendt mark i Oslofjordområdet Spesielle sandområder

Handlingsplaner Hver handlingsplan har sin egen pengepott Ansvarlig fylke har normalt midler til oppfølging av handlingsplan Kommuner, grunneiere og andre kan søke midler til skjøtsel og andre tiltak i tråd med handlingsplanen Det er vanlig at fylkesmennene selv søker midler til egne tiltak, kartlegging, overvåking, skjøtsel (ofte i verneområder). Også egne handlingsplaner mot fremmede arter

Verneområder I Oslo og Akershus forvalter miljøvernavdelingen i dag 197 naturreservater, landskapsvernområder og biotopvernområder. Verneformålet varierer fra å sikre sjeldne eller truete arter og deres leveområde til å ta vare på områder med et spesielt og helhetlig landskap. Fossiler og geologiske formasjoner inngår i noen av verneområdene. Store, komplekse økosystem slik som Nordre Øyeren (Ramsarområdet, vernet i 1975) Små biotopvernområder og små sjøfuglreservater i Oslofjorden Landskapsvernområder som Semsvannet i Asker, Maridalen og Løkeneshalvøya.

Verneområder og forvaltning Utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner Skjøtselstiltak i verneområdene, gjøres helst av grunneier, oftest av kommuner/friluftsetaten og av SNO og innimellom av lokale entusiaster og frivillige organisasjoner. Varierende omfang, Eksempel Ekebergskråningen – Dragehode Svartskog – hule eiker Gamle Hellevik Brygge – Hvitmure Nordre Øyeren

Storøykilen og koksabukta naturreservat, skjøtsel sommeren 2009. Beitedyr Slått av Canadagullris og russekål.

Skogvern = Frivillig vern Trillemarka var siste, store statlige skogvern i januar 2008 Grunneierne fikk 100 millioner kroner i kompensasjon for å verne 147 kvadratkilometer i Trillemarka. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen jobber aktivt med frivillig vern og har tett dialog med skogsiden.

Kartlegging, overvåkning, kvalitetssikring Veldig fokus på prioriterte arter og utvalgte naturtyper Akutt behov for kvalitetssikring av eldre kartlegginger og naturtyper som kan ha endret verdi/kvalitet når forskrifter trer i kraft Stort behov for marin kartlegging! Overvåkning i verneområder

Organisasjoners rolle i ”planprosessen” Vær tidlig ute! Kommuneplaner/fylkesplaner er kjedelige, omfattende og særdeles viktige.. Kommunen er planmyndighet!! Reguleringsplaner skal inneholde informasjon om naturverdier NML §§ 8 – 12 bør/skal gjennomgås. Krev kartlegging dersom data er mangelfulle eller gamle, eller dersom det er grunn til å tro at det kan være rødlistet, prioriterte, ansvars- eller utvalgte arter/naturtyper. Husk at ”vanlige” arter og naturtyper også har beskyttelse, særlig dersom de er en del av et økosystem, er lokalt/regionalt viktige. IKKE MISBRUK § 9 – føre var prinsippet. I de aller fleste saker har vi gode data og relativt god naturkunnskap. Det er bedre å bruke § 8 til å kreve mer/bedre kartlegging.

Kommunen er planmyndighet Jo tidligere i en prosess, dess lettere å påvirke Teknisk etat/plan og bygningsetat Utreder/konsulentfirma/tiltakshaver Organisasjoner har gjerne erfaringer/kompetanse som bør formidles tidlig til kommune og tiltakshaver Legg alltid informasjon inn i naturbase og artsobservasjoner Kommunen er ansvarlig for kartlegging av biologisk mangfold lokalt Kommunen er myndighet etter naturmangfoldloven, også utvalgte naturtyper og fredning etter § 25. Verneområder og muligens prioriterte arter ligger forvaltningsansvaret hos fylkesmannen.

Høringsuttalelser, klager og anmeldelser - II Unngå synsing og følelsesord (Spar det til aviser og debatter..) Oppgi referanser (naturbase, rapporter, artsobservasjoner etc) Poengter alltid om en art/naturtype er rødlistet, ansvars-, utvalgt, prioritert etc. Egne observasjoner, bilder etc er helt ok Ikke overdriv! Det kan komme viktigere saker i fremtida og da er troverdigheten noe av det viktigste frivillige organisasjoner har. Ved anmeldelser/lovbrudd – kontakt gjerne SNO/FM for bistand/informasjon. Ikke vær redd for å anmelde! Økokrim har eget miljøteam, flere politidistrikt bygger egen miljøkompetanse.

Frivillige organisasjoners innspill er avgjørende Noen kjente, nye eksempler: Økokrims aksjon mot ulovlig bygging i strandsonen i Kragerø i sommer Hogstmeldinger (NOA, marka) Fellingstillatelse (FM Sør-Trøndelag) Reguleringsplaner (Hubro på Hitra, klippeblåvinge m.m)