Alkohol og arbeid hører sammen A-senteret i Oslo Jubileumsseminar 18.okt 2007 Sverre Nesvåg Forskningsleder

Omfang Alkohol: •Andelen storkonsumenter: 5-6% •Andel av totalforbruket i arbeidsrelaterte situasjoner: 23-57% Illegale rusmidler: •Arbeidslivet: 2-3% brukt siste år – mesteparten cannabis •Signaler om flere amfetamin/kokain-brukere i arbeidslivet Vanedannende medikamenter: •2-3% brukt utilsiktet/ulovlig siste år •Vanlige terapeutiske doser sammenlignes med ca 0,5 promille alkohol – problematisk i forhold til sikkerhet

Skaderisiko for arbeidslivet Ulykkesrisiko: •4-11% av arbeidsulykkene er alkoholrelatert (langt lavere andel enn for andre typer ulykker) •Ansatte med problem – 2,7 ganger høyere risiko Produktivitet: •En betydelig andel av korttidsfraværet og langtidsfraværet er alkoholrelatert – beregnet til et årlig tap på 1,5 milliarder kroner •Redusert kvalitet/effektivitet beregnet til 8,7 milliarder kroner i årlig tap

Alkoholbruk og korttids-fravær (1) •Grimsmo & Rossow 1997: store metodeprolem, men sikrest: signifikant sammenheng mellom alkoholbruk og korttidsfravær – kunne forklare 14 – 50% av korttidsfraværet (ut fra ulike metodeforutsetninger) •Hammer 1999 (unge arbeidstakere): ingen sammenheng alkoholbruk og totalt fravær, 34 % av korttidsfraværet •McFarlin 2002: Doblet sannsynlighet for en dags fravær etter en dag med bruk av alkohol, men ingen økt sannsynlighet for to og tre-dagers fravær (ikke kontrollert for forbruksnivå)

Alkoholbruk og korttids-fravær (2) Nesvåg & Lie 2003 (landsrepresentativt – privat arbeidsliv): •Ingen sign. sammenheng totalt fravær og variasjon i drikking •Ingen sign. sammenheng mellom arbeidsrelatert drikking og totalt antall fraværsdager •Signifikant sammenheng (r=0,30) mellom høyt arbeidsrelatert alkoholforbruk og antall ganger fravær, dvs. korttidsfravær •Det er først når forbruket vurderes som et problem at et høyt forbruk fører til signifikant økt sannsynlighet for fravær – samsvarer med andre undersøkelser •Men husk forebyggingsparadokset: Individuell risiko versus samlet skade

Australia – et ekstremcase? Pidd m.fl. 2006: •Egenrapportert alkoholrelatert fravær •36 % av fraværet rapporteres å være alkoholrelatert •14 – 34 ganger høyere enn ulike tidligere anslag basert på offentlig statistikk •”Low risk” og ”occasional high-risk” drikkere sto for 49 – 66% av fraværet (avhengig av definisjoner)

Langtidsfravær/uføretrygding •Flere publikasjoner fra Upmark m.fl. (1995 – 2004): •Doktorgradsavhandling 1999: Signifikante sammenhenger mellom alkoholproblemer og langtidssykefravær / uføretrygding •1995, Stockholms län, ”sterk mistanke om alkoholmisbruk”: –26 % av sykemeldingene –30 % av nybevilgede førtidspensjoner •2004, populasjonsstudie, hospitaliserte for ”alkoholisme”, intoks, alkoholpsykose – rate ratio for ut av arbeid i en fem års periode –Menn: 6,6 – 9,8 –Kvinner: 1,6 – 6,7

Skjult problem? •WHO: alkohol 3. viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden (etter røyking og høyt blodtrykk) •God dokumentasjon – statistiske sammenhenger •Dårlig dokumentasjon – andel årsaker til langtidsfravær og uføretrygding - her kreves det mer forskning ! •Nesten usynlig i den offentlige statistikken (1-2%) Mulige mekanismer for skjuling: •Alkoholbruk direkte eller medvirkende årsak til andre lidelser/skader som så oppgis som årsaken til fravær/uføretrygding •Andre skader/lidelser oppgis som årsak mens alkoholproblemer er den egentlige årsaken

Rusmiddelbruk og risiko •Ansattes rusmiddelbruk i privat fritid – ulike rusmidler, totalforbruk og bruksmønster: skaderisiko som allerede gjennomgått = Individuell risiko •Ansattes alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner – risiko i forhold til: –Fravær, ulykker, produktivitet (som ovenfor) –Sosialt miljø –Virksomhetens reglement for rusmiddelbruk og arbeid –Sensitiv informasjon –Omdømme = Fellesskapsrisiko

Hvordan arbeidslivet påvirker ansattes rusmiddelbruk Tilgjengelighet – fysisk, sosialt og kulturelt Strukturelle faktorer: •Arbeid utenfor fast arbeidssted •Arbeidsreiser •Arbeidstidsordning Stress og fremmedgjøring – ingen direkte sammenheng Normer og forventninger •Avslapning - stressmestring •Identitet, relasjoner og fellesskap •Kravene til “performance” – ytelse og stil

Det sosiokulturelle perspektivet •Det sosiokulturelle ”landskapet” preget av tradisjonelle og moderne drikkeritualer (overgangs og inkluderingsritualer), presentasjon av identitet og fellesskap gjennom drikkesymboler, og drikking som meningsfylt handling: •Arbeidsplassen som en disiplineringsarena, der alkohol og drikking inngår som metonym for det dannede: den gode smak og den korrekte stil Og som: •En arena for ”anti-strukturelle” drikkemønster – i opposisjon til det dannede (rus som metafor)

Konklusjon Alkohol og arbeid hører sammen: •Svært mange anledninger for bruk av alkohol i jobbsammenheng •En stor andel av totalforbruket av alkohol foregår i jobbsammenheng •Arbeidsplassen virker sterkt inn på de ansattes alkoholvaner ut fra tilgjengelighet, forventninger og mening •Viktige særtrekk ved den moderne arbeidskulturen er nært koblet til alkoholbrukens mening •Disse trekkene ved arbeidsplasskulturen har sterk innvirkning på kulturutviklingen i samfunnet forøvrig