RusOff - Rus i arbeidslivet Ida Kahlbom, Helsedirektoratet Hei,

Presentasjon om: "RusOff - Rus i arbeidslivet Ida Kahlbom, Helsedirektoratet Hei,"— Utskrift av presentasjonen:

1 RusOff - Rus i arbeidslivet Ida Kahlbom, Helsedirektoratet Hei,
Ida Kahlbom , jobber med alkoholforebygging og voksenbefolkning i Helsedirektoratet. Jeg skal si litt om både RusOff-satsningen og litt om den nyeste forskningen på arbeidsliv og rus i dag. Arbeidslivet er en av flere forebyggings – og intervensjonsarenaer Helsedirektoratet jobber opp mot på alkoholfeltet. Det er en viktig arena der man møter hele voksenbefolkningen – som ansatte, og en arena der man kan komme til med forebyggende budskap, og forebyggende satsninger, og dessuten tilrettelegge for intervensjoner og oppfølging av ansatte som har et erkjent rusmiddelproblem. Arbeidsliv og rus er også et tema i inkluderende arbeidsliv (IA) – der det handler om tilrettelegging og inkludering av ansatte med tidligere rusmiddelproblematikk. RusOff – eller rusmiddelforebygging for offentlig sektor – er en guide/veileder for hvordan lage en rusmiddelpolicy for offentlige arbeidsplasser, og samtidig en side der vi har gjennomgått og samlet tilgjengelig forskning og kunnskap om arbeidsliv og rus. Jeg skal så vidt vise dere veilederen etterpå, slik at dere vet hvor den er hvis dere trenger den. Men RusOff har også vært en prosess med gjennomgang og kvalitetssikring av kunnskapen på feltet, og en egen kampanje på arbeidsliv og rus, som jeg skal si litt om her. Ida Kahlbom, Helsedirektoratet

2 Film 1 Film 2 Først vil jeg vise to korte filmer vi laget i forbindelse med kampanjen for RusOff-veilederen. Kampanjen hadde to hovedformål: å rette fokus mot arbeidsliv og rus som tema, og å gjøre RusOff-rådene kjent. Til det første fikk vi god hjelp av ‘metoo’- bølgen som traff midt i kampanjeperioden under høsten i fjor, og der alkohol og arbeidsliv ble ansett som en del av problembildet. Snurr film Arbeidsliv og alkoholbruk handler om Helse Miljø og Sikkerhet. Det omhandler absolutt om individsaker der alkoholbruk påvirker den enkelte ansatte som har et problem, og der i gjennom berører lederens omsorgsplikt, men det handler i større omfang om arbeidsmiljø, sikkerhet, trivsel og kvalitet. Og det handler om tredjepart: som i denne sammenhengen vil være kolleger, og for offentlig sektors del – ikke minst om sårbare tredjeparter som pasienter, elever, barnehagebarn, eldre og så videre. . Og som filmene har vist, det handler også om nedsatt effektivitet, kvalitet – og sikkerhet – dagen derpå. Men som sirkusdirektøren påpeker: det handler også om fest og sosiale sammenhenger – så alkoholbruk i arbeidslivet rommer det hele, også det som er gøy, og det som oppleves som belønning, og hendelser som kan påvirke arbeidsmiljøet i negativ forstand. Derfor anbefaler Helsedirektoratet at offentlige arbeidsplasser har retningslinjer for alkoholbruk for arbeidsplassen – ikke for å unngå alkoholbruk i jobbrelaterte sammenhenger, men for å finne frem til en måte alkoholdrikking passer inn uten at det går ut over Helse, miljø eller sikkerhet, eller arbeidsplassens omdømme for den saks skyld.

3 Helse- og omsorgs- departementet
Tverrsektorielt folkehelsearbeid - samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet Systematisk og kunnskapsbasert tilnærming Oppfølging og anvendelse av forskning og annen kunnskapsutvikling som er igangsatt og finansiert av Helsedirektoratet RusOff-prosessen ønsket å bidra til å styrke samarbeid mellom relevante aktører på feltet Rådene er utviklet på bakgrunn av involvering av ulike fag og kompetansemiljøer, interesseaktører, aktuelle tilsynsorgan, partene i arbeidslivet. Oppdraget fra Helse- og omsorgs- departementet Å jobbe med RusOff - rusmiddelforebygging for offentlig sektor - er et oppdrag i tråd med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Det er et mål for feltet og arbeidet at alkohol skal ses i tydeligere sammenheng med folkehelsearbeidet, og at folkehelsearbeidet skal forankres i flere sektorer. For saksfeltet arbeidsliv og rus, er en tilknytning til arbeids- og velferdsdirektoratet viktig ,og Av- dir og Arbeidsmiljøsentrene deltok derfor i både utvikling av rådene, og i det videre arbeidet med implementeringen, og dessuten spredning av kampanjen. I prosessen som ledet frem til de faglige rådene, så var det viktig å få en prosess som både involverte og styrket samarbeid mellom ulike aktører, og dessuten en kombinasjon av beste praksis, forskning og kunnskap – både forskning på oppdrag for Helsedirektoratet og annen relevant forskning på feltet.

4 RusOff-rådene -

5 Status på alkoholforskning i norsk arbeidsliv
Alkoholbruk er mest utbredt blant norske arbeidstakere, Alkohol er det vanligste rusmiddelet Drikking i arbeidstiden er uvanlig Mens drikking i sosiale sammenhenger med jobben er utbredt Store variasjoner i alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet mellom bransjer Lav forekomst av jobbrelatert drikking, men mange rapporterte om negative følger av kollegaers drikking Stor oppslutning om regulering av jobbrelatert alkoholbruk, i og utenfor arbeidstiden! Kort oppsummert : Status på alkoholforskning i norsk arbeidsliv Ansatte i restauranter/barer en høyrisikogruppe, med hensyn til bruk av alkohol, illegale rusmidler og legemidler samt konsekvenser av bruk Alkoholbruk, og alkoholrelatert sykefravær/ineffektivitet også relativt utbredt i finansbransjen og blant ansatte i kategorien «andre» (dvs. media, offentlig forvaltning og forskning) Oppsummert viser rapportene at - Alkoholbruk er klart mest utbredt blant norske arbeidstakere, men at alkoholbruk i arbeidstiden er svært uvanlig - Det er store variasjoner i alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet mellom bransjer og på tvers av kjønn - fravær varierer mellom 1-20% og ineffektivitet mellom 12-66% Ansatte i restauranter/barer skiller seg ut - de drikker mer og bruker mer illegale stoffer og legemidler enn ansatte i andre bransjer OG de rapporterer om mer sykefravær og ineffektivitet som følge av rusmiddelbruk. Men, alkoholbruk, og alkoholrelatert sykefravær/ineffektivitet er også relativt utbredt blant ansatte i finansbransjen og ansatte i kategorien «andre» (dvs. media, offentlig forvaltning og forskning) (Det er viktig å understreke at undersøkelsen ikke ble gjort i et representativt utvalg av bransjer i norsk arbeidsliv)   Videre, norske arbeidstakere oppgir å drikke relativt sjelden i jobbrelaterte sammenhenger, men mange rapporterte om negative følger av kollegaers drikking Resultatene viste også at det er stor oppslutning om regulering av jobbrelatert alkoholbruk, både i og utenfor arbeidstiden. mer enn 9 av 10 (95 %) ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, og nær 7 av 10  ønsker retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner utenom ordinær arbeidstid.  8 av 10 (83%)  mener at arbeidsplassen bør ha ordninger for ansatte med problemer knyttet til alkoholbruk (Moan og Halkjelsvik 2016). Så vi føler oss rimelig trygge på at det vil være mulig å innføre en rusmiddelpolicy for arbeidsplassen på bakgrunn av disse tallene.

6 Alkoholrelatert fravær, totalt: 5,3% Ineffektivitet, totalt: 25%
Stort episodisk inntak (6+ enheter) ved en drikkesituasjon minst 1 gang per mnd Mest utbredt blant ansatte i restauranter/barer Alkoholrelatert fravær, totalt: 5,3% Helsearbeidere (0,9%), finans (9,4%) og ansatte i restauranter/barer (20,6%) Ineffektivitet, totalt: 25% Helsearbeidere (12%), finans (40%) og ansatte i restauranter/barer (66%) Her er en bransjevis fremstilling av både fylleorientert drikking (mer enn seks enheter), alkoholrelatert fravær og nedsatt dagen- derpå- effektivitet. Og som vi ser er det ikke helsearbeidere som har de høyeste søylene. Når RusOff- rådene likevel løfter frem offentlig sektor og helse, så skal det ses i sammenheng med oppdraget fra helse- og omsorgsdepartementet – altså med vekt på sikkerhet og kvalitet i tjenestene for pasienter, elever og andre tredjeparter – men også fordi offentlig sektor her bør fortsette å være ‘ best i klassen’ – og sørge for å feie for egen dør først. Men det er klart at vi anbefaler alle sektorer å jobbe rusmiddelforebyggende, nettopp fordi det i så stor grad handler om Helse Miljø og Sikkerhet, og ivaretakelse av et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Og i bransjene som her har de største utfordringene mtp risiko, er det mye å hente – ikke minst fra arbeidsgivers perspektiv når man ser på nedsatt effektivitet og sykefravær.

7 Film 3

8

9

10