Miljø og virkning Aksjon med miljø i fokus Viktig informasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Advertisements

Plantene i havet Arne Sklett Larsen
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Litt mer om PRIMTALL.
Søppel skaper trøbbel for havet
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
Meteorologisk Institutt met.no Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Grunnkurs i havpadling VLKK
Kjemisk dispergering Strandrensemiddel
Utfordringer i bransjen
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
Presentasjonsteknikk Kursledere: Ram Gupta og Gro Elin Hansen
Leksjon 18 - mekanikk - s. 54 – 66 Viskositet. Modellforsøk
Eksterne virkninger og offentlige goder
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Møte i fylkesberedskapsrådet den , Saltstraumen
Vannområdene Glomma og Grensevassdragene
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Kapittel 1 oppgave b Sett inn adjektivene i riktig form
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Bjørn Åge Hjøllo Seksjonsleder Marked Vest / Maritimt varslingssenter
Norsk oljevernberedskap, struktur og aktører
Behandling av oljeskadd sjøfugl Nina Jensen
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge og Svalbard.
Hovedside.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Behov Figur 4 Behov.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Strategiplaner og temakart Faglig forum 3. september 2013
Handlingsplan – forslag til tiltak mot Pankreassjukdom (Pancreas Disease – PD) Paul Negård. Seksjon fisk og sjømat.
Kapittel 6 oppgave k Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 3: Havneutvikling.
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Nasjonal strand- og kystsonekonferanse Fevik 2014 Færder nasjonalpark - Innledning - Hva vil vi med den marine delen? -Innspill til sentrale myndigheter.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvordan oppnå økt deltakelse på Tromstrygdskolen? Signe Sønvisen og Trine Thorvaldsen SINTEF Fiskeri og havbruk.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
NÅR: FRA FREDAG 24. APRIL KL TIL SØNDAG 26. APRIL KL. 14. STED: GULSRUD LEIRSTED VED TYRIFJORDEN HVEM: ALLE SOM HAR LYST PRIS: BARN: 0-1 ÅR: GRATIS.
Presentasjonen er laget av Hilde Hov
Temperaturforhold Molles kapittel 4.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Stavanger, 21. april 2005 Om kommunegrenser og regioner - hvordan skal vi forme framtidens Norge?
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Jordas indre krefter «lager land», jordas ytre krefter bryter ned
Kap. 3 Life in water Ole Kristian Berg. Oversikt over forelesningene Generell innledning og hydrologisk syklus De enkelte miljøer: Dyphav - struktur:
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Innføring av miljøledelse ISO 14001: 2004 i Helse Stavanger.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Vannregionutvalget vannregion Trøndelag
Norden som foregangsregion
Ordforklaringer til kapittel 1
Type olje, og oljers oppførsel på sjøen
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Norden som foregangsregion
Høringskonferanse 21.mai
Utskrift av presentasjonen:

Miljø og virkning Aksjon med miljø i fokus Viktig informasjon Prioriteringer Oljens egenskaper Olje i marint miljø

Hvorfor aksjonere mot akutt forurensning? Plikt hjemlet i forurensningsloven kapittel 6 Redusere risiko forbundet med forurensningen: Liv, helse Miljøressurser Næringsinteresser Andre ulemper Legge forholdene til rette for miljøets evne til restaurering

Aksjoner Hvor vellykket en aksjon er, måles ikke bare i hvor mye av forurensningen som er fjernet, men også hvor den er fjernet og effekten på prioriterte miljøressurser Miljøvurderinger har en sentral plass i beredskapsorganisasjonen

Verktøy miljøovervåkning: Værvarsel, strøm, vind, bølger - Meteorologisk institutt Lokale vær- og strømforhold - Lokal ekspertise/sjøfolk Flyobservasjoner - KyV-flyet/evt. helikopter Drivbaneberegninger - Meteorologisk institutt Fugl: hekking, overvintring, - DN årstidsvariasjoner Fisk: gyte-, yngle- og fiskeplasser - FD/HI/fiskerisjef/ rettleder/ Oppdrettsanlegg - Fiskeridirektorat/ fiskerisjef/ fiskerirettleder Rekreasjonsområder - DN, FM, MRDB Ellers gjennom bruk av databaser, kart, Internett, rapporter, faglitteratur og kontakt med lokal/regional miljøvernledelse

Kystinfo kartløsning – MRDB A - C juli www.kystverket.no

Havbruksdatabasen – utdelte konsesjoner

DNMI: Meteorologiske tjenester Vær, vind, bølger Meteorologiske prognoser Oljedriftsberegninger På overflaten Utslipp i vannsøylen Utslipp fra havbunnen Døgnvakttjeneste (24 timer/døgn)

Beregnet Oljedrift DNMI – Lørdag kl 0001 – Aksjon SERVER

Registrerte påslag etter SERVER-forliset M/S Server akterskip Posisjon M/S Server Tauingsrute Område med stranding Kommunegrense M/S Server forskip 10 km

Strategi for prioriteringer Prioritet 1: Befolkningsrelaterte forhold (liv, helse, sikkerhet) Prioritet 2: Naturressurser Prioritet 3: Næringsinteresser

Forhold som må avklares før tiltak iverksettes: Forurensningens fysikalske/kjemiske egenskaper oljens skjebne i tid og rom Resipientens egenskaper rådende forhold, samt forekomst av marine organismer Nærhet til miljøprioriterte områder Sårbarhet, følsomhet Lokalitetens egenskaper Eksponert Strandtype

Mål for aksjonen Mest mulig effektive tiltak for bekjempelse av oljeforurensning Netto miljøgevinst Kost/nytte-vurderinger Legge forholdene til rette for miljøets evne til restaurering Begrense sekundærforurensninger

Egenskaper ved olje: Kokepunktsområde. Innvirker på fordamping Tetthet. Innvirker på spredning, naturlig/kjemisk dispergering Viskositet. Innvirker på seigheten av oljen Stivnepunkt. Temperaturavhengig Flammepunkt. Brann-/eksplosjonsfare Voks-/resin-/asfaltinnhold. Innvirker på tyngde av oljen Kokepunkt:180-340*c Selvantenning over 340*c Flammepunkt 55*c-> C-veske

Faktorer som påvirker forvitringen Oljens opprinnelige fysiske og kjemiske egenskaper Værforhold (bølger, vind, sollys, lufttemperatur) Vannets egenskaper (strøm, temperatur, saltinnhold, tetthet, oksygeninnhold, bakterier, næringssalter, faste partikler osv.)

Oljens forvitringsprosesser på sjøen

Forvitringsmodell, råolje fra BALDER, 5 grader, 10 m/s

Forvitringsmodell for SERVER IF 180-olje. 10 grader, 15 m/s

Forvitringsmodell MARINE DIESEL, 10 grader, 7 m/s

Bunkers oljer Bunkers oljer – viskositet og temperatur

Olje på strand Tidevannskrefter bearbeider sedimenter i tidevannssonen Av olje som èn gang er ført opp på stranda, vil noe bli liggende igjen, mens noe refordeles ved neste bølge. Olje som blir liggende på stranda oppløses etterhvert, og tilbakeføres til Vannmassene. Bølgeenergi kan trekke olje opp igjen fra sedimentlag, som igjen kan havne andre steder, samt ut i vannmassene.

Det marine økosystemet