Tingsrett for landmålere - Forvaltningsrett

Tingsrett for landmålere 1. samling Forvaltningsrett Steinar Taubøll 02.09.08

Forvaltningsrett: Hovedpunkter i forelesningene Klagereglene Omgjøring uavhengig av klage Innsynsrett for allmennheten Taushetsplikt Dokumentinnsyn for partene Forskrifter Ugyldighet Materiell kompetanse Skjønnsutøvelse i forvaltningen www.tauboll.no/tingsrett Forvaltningens oppbygning EU og EØS-reglers rolle i norsk rett Oversikt over forvaltningsretten Kompetansebegrepene Habilitet Forvaltningslovens virkeområde Vedtaksbegrepet Begrunnelse av vedtak

Forvaltningens oppbygning

Maktfordelingen Stortinget Domstolene Kongen = Regjeringen Vedtar lovene Bevilger pengene Domstolene Dømmer uavhengig av andre statsmakter Kongen = Regjeringen Setter Stortingets vedtak ut i livet Regjeringen leder statens forvaltning

Hvordan systematisere forvaltningen? Stat Folkevalgt organ = Stortinget Ledelse = Regjeringen Fylke Folkevalgt organ = Fylkestinget Ledelse = Fylkesutvalget Kommune Folkevalgt organ = Kommunestyret Ledelse = Formannskapet

Hvordan systematisere forvaltningen? Sentralforvaltning Hele landet som virkeområde Statlige organer Regjeringen Departementene Direktorater Tilsyn, råd mm. Regional forvaltning Landsdel eller fylke Både statlige og fylkeskommunale organer

Hvordan systematisere forvaltningen? Lokal forvaltning Kommune eller annet lite område Statlige, kommunale og fylkeskommunale organer Eks: Kommune, trygdekontor, lensmannskontor Ofte omtales også regional forvaltning som ”lokal forvaltning”

Regjeringen og departementene ”Kongens menn” Grunnloven § 3: ”Den Udøvende Magt er hos Kongen” Grunnloven § 12: ”Kongen vælger selv et Raad” Regjeringens formelle vedtak treffes i statsråd på Slottet Kongelig resolusjon (kgl.res)

Regjeringen og departementene Regjeringens oppgaver Lede statsforvaltningen Informere Stortinget Stortingsmeldinger Lovforslag Budsjettforslag Regjeringens arbeidsform Regjeringskonferanser Forberedende statsråd Statsråd på Slottet

Regjeringen og departementene Dobbelt rolle for regjeringsmedlemmene Medlem i ”regjeringsgruppa” Leder av et departement Departementet er sekretariat for sin statsråd Departementets oppgaver Forberede saker for politisk behandling Planlegge, instruere og kontrollere hele forvaltningsapparatet Gi forskrifter og treffe vedtak Hierarkisk organisering Klare kommandolinjer og ansvarsplassering www.regjeringen.no

Direktorater og den slags Mange slags betegnelser Direktorat, verk, vesen, tilsyn, forvaltning mm. Sentralt forvaltningsorgan underlagt et departement Hierarkisk organisert Arbeidsdeling med departementet Direktorat: Faglig spesialisering, litt mindre politikk Departement: Mer politikk, økonomi og samordning Ulike departement har ulik arbeidsdeling www.norge.no/samkart/

Kollegiale organer Gruppe som treffer vedtak etter diskusjon eller avstemning Ingen enkeltperson på toppen som har ansvaret Mange slags betegnelser Råd, styre, komité, nemnd, utvalg, kommisjon osv. Finnes både i sentral, regional og lokal forvaltning Er det en god idé? PLUSS: Lang tradisjon. Kan få med eksperter. Kan få med organisasjoner. Allsidige vurderinger. Vedtakene aksepteres. MINUS: Kan gå tregt. Kan gi dårlige kompromissløsninger. Kan gi særfordeler til representerte grupper.

Kollegiale organer Eksempler på funksjoner Fungere som et styre Styret for Lånekassen Avgjøre tvister Trygderetten, Patentstyret, Riksskattenemnda Kontroll og bevilgningsvirksomhet Regionale rovviltnemnder, Forskningsrådet Utredning og rådgivning Lovkomiteer, undersøkelseskommisjoner Mange spesialiserte funksjonsmåter

Fylket? Hva er sammenhengen mellom fylkeskommunen og fylkesmannen?

Regional og lokal statsforvaltning Fylkesmannen Statens altmuligmann i fylket Amtmannstradisjon fra 1660 Mange oppgaver Samordning mellom stat, fylkeskommune og kommune Avlaster sentralforvaltningen Kjenner lokale forhold Avgjørelsesmyndighet i noen sakstyper www.fylkesmannen.no Tilknytning til flere departementer

Regional og lokal statsforvaltning Andre regionale statsorganer Spesialiserte oppgaver Eks: Fylkeslandbruksstyre (se jordloven § 5) Ikke alle distrikter følger fylkesgrensene Eks: Bispedømme, politidistrikt, forsvarskommando Lokale statsorganer Eks: Skattekontor, lensmann, NAV Flere store reformer på gang nå

Kommuner og fylkeskommuner Egne rettssubjekter Ikke en del av Staten Opprettet ved lov – kan forandres ved ny lov Kommunene fra 1837 – formannskapslovene Fylkeskommunene fra 1974 med direkte valg Kommuneloven av 25. sept. 1992 nr. 107 NOU 2005:06 Om staten og lokaldemokratiet Forvaltningsreformen - Høringsnotat 2008 Folkevalgte styringsorganer Kommunestyre og fylkesting velges for 4 år Egen beskatnings- og bevilgningsmyndighet

Kommunene Store variasjoner Antall Størrelse 1837: 392 1930: 747 2008: 430 Størrelse Halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere 12 kommuner har over 50 000 innbyggere Utsira minst med 209 - Oslo størst med 520 000 Omstrukturering vil tvinge seg fram Samordning og stordriftsfordeler I 2007 reduserer Danmark fra 275 til 98, og legger ned fylkene Se St.meld. nr. 12 (2006-2007) Mer info: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/Kommune-_og_fylkesforvaltning.html

Kommunene Organisasjon Oppgaver Noe er pålagt ved lov: Folkevalgte: Kommunestyre, formannskap, ordfører Ansatt administrasjon: Administrasjonssjef og regnskapssjef Resten bestemmes av kommunen selv Eks: www.as.kommune.no [org.kart] Oppgaver Over halvparten av den offentlige tjenesteproduksjon Viktige områder: Skole, helse- og sosialtjenester, veier, vann og kloakk Betydelig rolle i arealplanlegging og utbygging

Statens og kommunenes bedrifter Flere organisasjonsformer finnes Aksjeselskap Interkommunalt selskap Spesialformer vedtatt ved lov – Eks: Helseforetakene, Vinmonopolet, Norsk Tipping, Husbanken Styring på en annen måte Selskapene er egne rettssubjekter – egen formue og inntekt Eierstyring må skje gjennom selskapsorganer – generalforsamling Ingen formell instruksjonsmyndighet fra høyere forvaltningsorganer Noen selskaper har både offentlige og private aksjeeiere Selskapsrettens område

Instruksjonsmyndighet

Hvem kan bestemme hva? Begrepet ”kompetanse” Juridisk begrep Har ingenting med CV å gjøre Rett til å treffe bindende beslutninger Eks: Lånekassen kan avgjøre en søknad om stipend Kompetansen er avgrenset Eks: Lånekassen kan ikke avgjøre byggetillatelser Kompetanseregler finnes i lover og forskrifter Eks: Jordloven av 12. mai 1995 nr. 23

Instruksjonsmyndighet Forvaltningens organer og personale må styres Kompetansen til å styre henger sammen med posisjoner i hierarkiet Instrukser Pålegg om hvordan den underordnede skal forholde seg Til et underordnet organ Til en underordnet ansatt i samme organ

Instruksjonsmyndighet Stortinget Kan gi instrukser til forvaltningen En følge av parlamentarismen Regjeringen kan prøve seg med kabinettspørsmål – Eks: Bondeviks regjering gikk av i gasskraft-saken i 2000 Instruksene må ikke stride mot gjeldende lov Stortinget kan endre loven, men ikke gi den tilbakevirkende kraft

Instruksjonsmyndighet Regjeringen Kan instruere lavere organer Men det finnes noen få unntak – Eks: Trygderetten og Datatilsynet Departementer, direktorater osv. Kan instruere innenfor ”sitt hierarki” Ikke sidelengs – Eks: fra et direktorat til et annet Noen ganger er hierarkiet litt pussig Viktig eksempel: Fylkesmannen behandler saker som hører under flere departementer. Disse kan instruere på hvert sitt område Instrukser kan gis i flere former Muntlig, notat, brev, rundskriv

Instruksjonsmyndighet: Hva med kommunen? Innenfor kommunen Instrukser i hierarkiet Kommunestyret sitter på toppen – ikke den administrative leder Kan Statens organer instruere kommunen? Kommunalt selvstyre forhindrer vanlig instruksjon Kommuneloven setter grenser for kommunenes handlefrihet Statskontroll med mange kommunale vedtak Kommunene er avhengige av økonomiske tilskudd fra Staten På noen felt gir lovene instruksjonsmyndighet til statsorganer – Eks: Plan og bygningsloven av 14 juni 1985 nr. 77, kap. IV

Internasjonale rettssystemer

Internasjonale rettssystemer – angår det meg? Folkerett Avtaler mellom nasjonalstater Kalles konvensjoner, avtaler, traktater mm Tradisjonelt ingen direkte virkning for borgerne Forplikter regjeringen til å gjennomføre noe eller avstå fra noe Kan forplikte til å forandre lovregler Ingen ”verdensdomstol” som straffer avtalebrudd Politiske reaksjoner fra avtalepartene er riset bak speilet

Internasjonale rettssystemer – angår det meg? Noen avtaler oppretter egne organisasjoner som blant annet jobber med å utvikle nye regler Statene er representert i organisasjonen FN, EU, EØS, WTO, OSSE, OECD, Europarådet, mm Omfatter ikke private organisasjoner. Eks: Røde kors, WWF Enkelte av Norges avtaler står i særstilling Går ved motstrid foran Stortingets lover: EØS-avtalen Menneskerettighetskonvensjonene inngått gjennom Europarådet og FN

NORGE i eøs og eu

EØS-avtalen EØS –avtalen Inngått i 1992 12000 sider regeltekst gjort til norsk rett EØS-loven av 27. nov. nr.109 1992 EØS-reglene går foran hvis det er konflikt mellom regler ODA-avtalen EF-domstolens tolkninger vil påvirke innholdet i norske regler Dette angår deg som enkeltperson Eks: Veronica Finanger

EØS og EU: Hvordan lages reglene? EU lager reglene EØS-avtalen krever at EFTA-landene implementerer reglene i sin lovgivning Hvem er EFTA? Norge, Island og Lichtenstein En global maktfaktor…

Det var en gang et EFTA 1960: EFTA dannes Overganger fra EFTA til EU: Storbritannia Portugal Østerrike Sveits Norge Danmark Sverige Finland Island Liechtenstein (medlem 1991) Overganger fra EFTA til EU: 1973 – 1986 – 1995 (se oversikt over alle EU-innmeldingene) Sveits er med, men står utenfor EØS-samarbeidet

Lovgivende organer i EU Kommisjonen Ministerrådet Europaparlamentet

Lovgivende organer i EU Barroso Kommisjonen Ministerrådet Europaparlamentet 27 Kommisjonærer 27 Generaldirektorater ”Traktatens vokter og unionens røst” Utøvende organ Utreder og foreslår lovgivning 25.000 ansatte

Lovgivende organer i EU Kommisjonen Ministerrådet Europaparlamentet Ministere fra 27 land Møtes regelmessig. Sammensetning varierer etter politikkområde Debatterer og vedtar lovgivning Det Europeiske Råd: EUs stats- og regjeringssjefer (toppmøtene)

Lovgivende organer i EU Kommisjonen Ministerrådet Europaparlamentet EUs folkevalgte organ 785 representanter Fordelt på åtte parti-grupper Representasjon på basis av folketall Debatterer og vedtar lovgivning 490 mill. borgere

5 480 EØS-AVTALENS TOPILLAR-STRUKTUR EØS-RÅDET EØS-KOMITEEN EØS’ ISLAND LIECHTENSTEIN NORGE EFTAs FASTE KOMITÉ * EFTA-Sekretariatet EFTAs OVERVÅKINGS-ORGAN (ESA) EFTA-DOMSTOLEN EFTA-LANDENES PARLAMENTARIKER-KOMITÉ * EFTAs KONSULTATIVE KOMITÉ EØS-RÅDET Ministre fra EU og EFTA EØS-landene EØS-KOMITEEN Kommisjonen og EU- og EFTA-regjerings representanter PARLAMENTARIKERKOMITEEN FOR EØS* EFTA-parlamentarikere og medlemmer av Europa-parlamentet EØS’ KONSULTATIVE KOMITÉ * MINISTERRÅDET for Den europeiske union EUROPA- KOMMISJONEN Administrasjonen EF-DOMSTOLEN (De europeiske felleskapers domstol) EUROPA- PARLAMENTET Sekretariatet DEN ØKONOMISKE OG SOSIALE KOMITÉ (ECOSOC) * Sveits har observatørstatus

Deltagelse i ekspertkomiteer Faser ”Decision–shaping” ”Decision–making” Implementering EU Norge Deltagelse i ekspertkomiteer Ingen adgang ”Ja eller nei til direktivet” Storting Departement Norsk lov eller forskrift EØS-komiteer KOMMISJONENs forslag MINISTERRÅDET PARLAMENTETET VEDTATT DIREKTIV Nasjonal lov eller forskrift

Når et direktiv fra EU kommer til Norge Ny lov eller forskrift må lages Norske forarbeider får mindre betydning Forarbeidene til direktivet er vanskelig tilgjengelig og ikke utformet som tolkningsstøtte Direktivene har i stedet en fortale Eks: databasedirektivet De norske forarbeidene blir tynnere enn før Lite spillerom for Stortinget når staten er forpliktet To typer regler fra EU: Totalharmonisering og minimumskrav

”Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn” Otto von Bismarck

Tolkning av norske regler som stammer fra EU Utgangspunkt: vanlig norsk metode * (Jfr. Jo Stigens forelesning) Hvis tolkningstvil gjelder begreper fra direktivet Tolke direktivet Med fortale Uten andre EU-forarbeider EF-domstolen kan ha løst spørsmålet Norge må følge EF-domstolens løsninger Domstolen driver dynamisk formålsorientert tolkning

Tolkning av norske regler som stammer fra EU EF-domstolen Norske domstoler kan legge fram tolkningsspørsmål for EFTA- domstolen EFTA-domstolen må følge EF-domstolens metode (ODA-avtalen) EFTA-domstolen må legge vekt på EF-domstolens dommer Resultat: Reglene kan utvikles videre etter at Stortinget har vedtatt den nye loven Eks: Ospelt-dommen om boplikt: Les dommen Les om virkning i Norge

Tolkning av norske regler som stammer fra EU Problem for norske domstoler: Motstrid mellom EF/EFTA-domstolens tolkning og norske lovtekster og forarbeider Hva går foran? Finnes en annen norsk regel som viker pga EØS-loven § 2? Har Stortinget ønsket å trosse direktivet? Har norske myndigheter skjønt direktivet? Gir direktivet rettigheter til private i nasjonalstatene? Mye avklart gjennom Rt. 2000 s. 1811 (Finanger I) Høyesterett bruker mer av EF-domstolens metode enn før

Tolkning av norske regler som stammer fra EU Problem for norske saksbehandlere i forvaltningen: Vite hvilke lover og forskrifter som gjennomfører EU-regler Kjenne til hvordan disse reglene tolkes Juridisk metode ”med sideblikk til EF-domstolen” (polysentri) Mulig erstatningsansvar for staten for feil tolkning Sjekk Europaportalen på regjeringen.no

Oversikt over forvaltningsretten

Kompetansebegrepet Forvaltningens avgjørelser er gyldige når: Innholdet i vedtaket er riktig etter gjeldende rett Materiell kompetanse Saken er behandlet på riktig måte før vedtaket Prosessuell kompetanse Det er riktig organ og person som har fattet vedtaket Personell kompetanse Dette er hovedinndelingen i forvaltningsretten

Kompetansefeil kan føre til at en avgjørelse blir ugyldig Materielle feil Feil rettsanvendelse Feil fakta Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet Utenforliggende hensyn Usaklig forskjellsbehandling Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet Personelle feil Feil organ Ulovlig delegering Feil person Prosessuelle feil Brudd på forvaltningslovens regler Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling

Materiell kompetanse

Materiell kompetanse Myndighet til å treffe beslutninger med et bestemt innhold Må bygge på riktig jus Må bygge på korrekte fakta Må tas etter lovlig skjønnsutøvelse Fokus på innholdet i et vedtak Materielle feil fører som regel til at vedtaket blir ugyldig (Mer om materiell kompetanse senere i forelesningene)

Personell kompetanse - Delegasjon og habilitet

Delegasjon

Delegasjon Utruste andre med myndighet som en har selv Den som delegerer må ha primærkompetanse Den som delegerer må ha kompetanse til å delegere Delegasjonen må skje i form av et formelt vedtak Den som delegerer gir ikke fra seg sin egen myndighet eller ansvar Videre delegasjon er mulig hvis delegasjonskompetansen også blir delegert Stortinget Kongen Departement Direktorat

Delegasjon Ekstern delegasjon Intern delegasjon Fra organ til organ nedover i hierarkiet Regjeringen og departementene kan som regel delegere Andre organer kan som regel ikke – men adgangen kan være bestemt ved lov i noen tilfeller Intern delegasjon Innenfor samme organ Går ikke i kollegiale organer – der fattes beslutninger samlet Greit nedover i hierarkiske organer – men bare så langt det er faglig forsvarlig

Habilitet

Habilitet Et spørsmål om personell kompetanse Er saken avgjort av riktig person? En saksbehandler som under vanlige forhold er riktig person kan i noen tilfeller være feil person Etiske krav til forvaltningens folk Ikke dømme i egen sak Skille fellesinteressen og personlig interesse Fare for partisk opptreden Egne interesser, lojalitet, fiendskap ++ Kan også virke inn ubevisst

Habilitet Forvaltningen må ha borgernes tillit Folkets tillit til at det handles upartisk Mistanke er skadelig Forhold som er ”egnet til” å svekke tilliten Uavhengig av den enkelte ansatte Reglene beskytter også den ansatte Kan trekke seg fra en sak Slipper å bli utsatt for kritikk

Habilitet Streng tolkning kan føre til forsinkelser Problematisk i små samfunn ”Alle kjenner alle” Habilitet i Høyesterett: HR-2007-00818-P (Tomtefesteloven) og Rt. 2000 s. 669 Det er ikke kritikkverdig å være inhabil Være gift, ha venner, drive eget firma… Kritikkverdig å behandle en sak når man er inhabil

Habilitetsregler flere steder i loven De vanligste habilitetsreglene står i forvaltningsloven § 6 Lov av 10 feb. 1967 Spesialregler på noen forvaltningsområder Eks: Kommuneloven § 40 nr. 3 om de folkevalgte Spesialregler ved domstolsbehandling Domstollovens regler har delvis vært mønster for fvl. § 6 Litt strengere i domstolene

Hvem omfattes av reglene? Hvilke organer? Utgangspunkt: fvl. § 1 Kap. II gjelder ”et hvert organ” (unntak i § 4) Hvilke personer? § 6: ”tjenestemann” § 10: ”enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan” Eks: folkevalgte

Hvilke oppgaver omfattes? § 6: ”treffe avgjørelse” Mer enn ”vedtak” - myndighetsutøvelse Omfatter avtaleinngåelse Eks: Kjøp, leie, kreditt… Kan omfatte unnlatelse av å gripe inn § 6: ”tilrettelegge grunnlaget” Internt Innstilling fra andre organer

Systematikken i fvl. § 6 En generell skjønnsmessig regel 2. ledd Spesialtilfeller uten skjønnsvurdering 1. ledd Avledet inhabilitet for underordnede 3. ledd Unntak for de aller enkleste avgjørelser 4. ledd

Den generelle regel i fvl. § 6,2 ”egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet” Bedømt fra utsiden ”Særegne forhold” Markerer en viss terskel Ikke bare for unike tilfeller Kan også være av samme art som i 1. ledd Slektskap og representasjon Skal da mer til for å utvide spesialregelen (eks: søskenbarn) Har lovgiver vurdert muligheten? (eks: samboere)

Den generelle regel i fvl. § 6,2 ”skal legges vekt på” ”blant annet” ”særlig fordel, tap eller ulempe” Eks: naboforhold, konkurranse, interessemotsetninger ”særlig” Ikke mer generelle interesser Eks: alminnelige distriktsinteresser, yrkesinteresser

Den generelle regel i fvl. § 6,2 ”særlig fordel, tap eller ulempe” Spesiell vurdering i noen kollegiale organer Organer med interesserepresentasjon (eks: fylkeslandbruksstyret) Politiske standpunkter i folkevalgte organer Spesialregler i kommuneloven § 40 nr. 3 Gjelder folkevalgte som også er ansatte Skal hindre sammenblanding av roller

Spesialtilfeller uten skjønnsvurdering: fvl. § 6,1 Etter mønster av domstolloven kap. 6 Part Slektskap Noen andre nærstående Ikke samboere Verge og fullmektig Inkl. advokat Representasjon av selskaper og lignende Unntak for heloffentlige selskaper

Spesialtilfeller uten skjønnsvurdering: fvl. § 6,1 Slektskapsregelen Dårlig lovgivningsteknikk ”slekt” Foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn, søsken Adopsjon inkludert ”svogerskap” Ett ekteskap + ett slektskap = svogerskap Eks: Konas søster, sønnens kone Ikke: Mannen til konas søster

Avledet inhabilitet – fvl. § 6,3 Avhengighetsforhold til egen sjef ”direkte underordnet” Ikke kollegiale organer ”samme organ” Direktorat rammes ikke av inhabil statsråd ”treffe” avgjørelse Tilrettelegging rammes ikke

Hvem avgjør habilitetsspørsmålet? Hovedregel: Tjenestemannen selv Plikt til å vurdere og rapportere seg selv av eget tiltak Kan overlates til nærmeste overordnet Kollegiale organer Organet avgjør - uten at vedkommende deltar Medlemmer må si fra om forholdet i god tid Plikt til å si fra Mulighet for varamann Habilitetsoppgaven

Prosessuell kompetanse

Prosessuell kompetanse (saksbehandlingsregler) Regler om hvordan avgjørelser blir til Eksempler: Er denne saken godt nok belyst før vedtaket? Kan jeg få innsyn i andres saker? Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min? Kan jeg kreve en bedre begrunnelse? Kunne klagefristen vært forlenget? Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak? Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven Offentlighetsloven har en sentral plass Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt

Prosessuell kompetanse Hovedhensyn bak reglene: Rettsikkerhet Kontradiksjon Hensynsfullhet Grundighet Effektivitet Graden av åpenhet

Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning

Forvaltningslovens virkeområde Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives av ”forvaltningsorganer” Flere unntak og spesielle definisjoner Eks: offentlig næringsvirksomhet Kapittel II og III har et stort virkeområde All ”virksomhet” som drives av organet Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak” Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”

Gjelder all virksomhet: Kap. II og III Habilitet Veiledningsplikt Saksbehandlingstid Nedtegning av opplysninger Rett til advokat eller annen fullmektig Taushetsplikt

Gjelder enkeltvedtak: Kap. IV og V Forhåndsvarsling Utrednings- og informasjonsplikt Partenes adgang til dokumentinnsyn Vedtakets form Krav til begrunnelse Underretning om vedtak

Gjelder enkeltvedtak: Kap. VI Klageadgang Klageinstans Klagefrist Klagens form og innhold Saksforberedelsen i klagesak Klageinstansens kompetanse Omgjøring av vedtak uten klage Sakskostnader

Gjelder forskrifter: Kap. VII Utredningsplikt Forhåndsvarsling Uttalelser fra interesserte Formkrav og kunngjøring Virkning av forsømt kunngjøring

En generell regel i Kap. VIII § 41 Viktig regel om følgene av saksbehandlingsfeil Suppleres av ulovfestede regler om ugyldighet

Forvaltningslovens vedtaksbegrep

Forvaltningslovens vedtaksbegrep Ikke alle avgjørelser er ”vedtak” To typer vedtak Enkeltvedtak – kap. IV-VI Forskrift- kap VII Definisjonsregler i § 2

Forvaltningslovens vedtaksbegrep § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter eller plikter” Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse Trenger ikke være noe man har krav på Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt Planer som ikke er bindende for private er ikke ”vedtak” Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og kommunale reguleringsplaner er bindende

Forvaltningslovens vedtaksbegrep § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet” Avgjørelser som bare det offentlige kan ta Styringen over borgerne Tildeling av økonomisk støtte m.m. Avgrensning mot privatrettslig kompetanse Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)

Forvaltningslovens vedtaksbegrep § 2,1 a: til ”private personer” Enkeltpersoner Selskaper, organisasjoner m.m. Offentlige organer - når det gjelder rettigheter og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4) Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift

Enkeltvedtak § 2,1 b: ”bestemte personer” Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter bestemt? Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte utpeker bestemte grunneiere Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt personkrets  forskrift Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis det bare er et par stykker som kan rammes. Eks: 2 av 3 sementfabrikker

Begrunnelse av vedtak

Begrunnelse av vedtak Hvorfor begrunne? Forklaring gjør resultatet lettere å akseptere Den som skal klage trenger informasjon Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om Nyttig for klageinstansen og domstolene Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen Hvorfor begrunne? Hvorfor la være?

Begrunnelse av vedtak Hvorfor droppe begrunnelse? Øker arbeidsbyrden Kan forsinke saken

Begrunnelse av vedtak Fvl § 24: Plikten til å begrunne Fvl § 25: Begrunnelsens innhold Det skal vises til alle de regler som vedtaket bygger på – inkludert ulovfestet rett Faktiske forhold Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)

Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)

Klagereglene i forvaltningsloven

Klagereglene i forvaltningsloven Gjelder klage til overordnet forvaltningsorgan Andre muligheter for den misfornøyde: Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35 Reise sak for domstolene + Klage til Sivilombudsmannen www.sivilombudsmannen.no

Oversikt over saksgangen Det må klages innen en viss frist Klagen sendes til organet som gjorde vedtaket = førsteinstansen Førsteinstansen vurderer: 1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling? 2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør? 3. Skal klagen gis oppsettende virkning?

Oversikt over saksgangen Førsteinstansen sender saken til klageinstansen – evt. med kommentarer Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet selvstendig Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse – alle sider av saken Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til ugunst for klageren (karaktervedtak…)

Hvem kan klage? Fvl. § 28: ”en part eller en annen med rettslig klageinteresse” Andre enn parten kan være sterkt berørt av vedtakets konsekvenser Den som har klageinteresse blir part i klagesaken Må sees i sammenheng med adgangen til domstolene Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2 Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug. 1915 § 54: ”rettslig interesse”

Hva er ”rettslig klageinteresse” ? Alt som omfattes av ”rettslig interesse” Det skal ikke være vanskeligere å bli part i klagesak enn i rettssak Dommer om tvml. § 54 trekker grensene for fvl. § 28 En bit av sivilprosessen kopiert til forvaltningsprosessen

Rettslig interesse for private Konkurranseforhold til en part Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift Interessemotsetninger Naboforhold, forurensning ++ Interessefelleskap Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån Rettsetterfølgere Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket

Rettslig interesse for offentlige organer I privatrettslig rolle Eks: Naboforhold Som representant for samfunnsinteresser Eks: Naturinngrep i statsallmenning Kommunen har ikke klagerett som offentlig myndighetsutøver Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende myndighets saksområde”

Rettslig interesse for organisasjoner Ulovfestede regler skapt av rettspraksis Betydelig utvidet de seneste tiårene Rt. 1980 s. 569 (Alta) Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden) Må være representativ Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken? Innenfor rammen av vanlig interesseområde Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken) Ny tvistelov utvider adgangen

Er det sikkert at saken kan løses ved en domstol? Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et rettskrav” Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”) Unødvendig å vurdere i fvl. § 28 Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for rettigheter eller plikter Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester) Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening) Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)

Klagefrister i forvaltningsloven

Klagefrister Generelt om frister: Når begynner fristen å løpe? Hvor lang er den? Hvordan avbryter man utløpet av fristen? Sammenlign med foreldelse av krav, Foreldelsesloven §15 Kan fristen forlenges av spesielle forhold? Er det samme frist for alle?

Hovedregel fvl. §§ 29 og 30: Klagefrist på 3 uker vedtak 3 uker Postklage mottatt Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør Gitt til off. tjenestemann med fullmakt Mail kommet frem til organets klageadresse

Spesialtilfelle 1: Part krever begrunnelse etter § 24,3 Begrunnelseskrav framsatt 3 uker vedtak 3 uker Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap Begrunnelse mottatt

Spesialtilfelle 2: A har fått en rettighet. B klager. vedtak 3 måneder 3 uker Kjennskap 1 Kjennskap 2

Spesialtilfelle 3: Posten kom ikke fram til organet 1 uke Frist Får vite at erklæring ikke har kommet frem Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør

Oppreisning etter § 31 for oversittet klagefrist ”Kan” behandle klagen Hvis klageren ikke kan lastes Eks: Ikke fått vite om fristens lengde Eks: Vært alvorlig syk Hvis klageren kan lastes (ikke har en god unnskyldning) må han ha ”særlige grunner” Eks: Helt nødvendig sosialstønad Etter et år er det uansett for sent Klagefristoppgaven

Hva kan bli resultatet av klagen?

Klageinstansens kompetanse Fvl. § 34 Klageinstansen prøver alle sider av saken Statlig organ skal ”legge vekt på” kommunalt selvstyre ved skjønnsprøving Ikke bundet av klagerens grunner Kan ta hensyn til nye fakta i saken Større frihet enn en overordnet domstol

Omgjøring uavhengig av klage

Omgjøring uavhengig av klage Fvl. § 35 Omgjøring av eget vedtak: Hvis det ikke er til skade for noen Hvis ingen har fått vite om vedtaket Hvis vedtaket må anses ugyldig Kan også gjøres etter klage. Klagen går da ikke til klageinstansen Ingen frister, men mindre materiell mulighet

Omgjøring uavhengig av klage Fvl. § 35 Overordnet organ omgjør vedtaket: § 35,3: Mulig innen korte frister Større materielt spillerom Eks: Bredvold Skoger AS – konsesjon Statens landbruksforvaltning omgjør fylkeslandbruksstyrets vedtak § 35,5 henviser til kompliserte ulovfestede regler. Sikkerhetsventil for forvaltningen ved tungtveiende samfunnsinteresser Eks: Omgjøre utslippstillatelse som ødelegger byens drikkevann

Innsynsrett for allmennheten

Offentlig dokumentinnsyn: Hvorfor åpne opp? Mulighet for mediafokus Avdekke kritikkverdige forhold Bidra til demokratisk kontroll Mulighet for enkeltpersoner Se saker man ikke er part i Vurdere forskjellsbehandling Materiale til samfunnsforskning

Offentlig dokumentinnsyn: Hvorfor begrense? Kan gjøre forvaltningens arbeid vanskeligere Fare for at realitetene da blir avgjort muntlig i de lukkede rom Hensynet til forvaltningens klienter Taushetsplikt

Offentlighetsloven Lov av 19.juni 1970 nr.69 Ny lov av 19. mai 2006 nr 16 er ennå ikke trådt i kraft. Noen dokumenter må legges fram Noen må holdes hemmelig Mellomtilfeller Taushetsrett og opplysningsrett Plikt til å vurdere meroffentlighet Samme virkeområde som fvl. kap II og III Innsynsrett for parter i en sak regulert i fvl. Kap. IV Ganske likt, men noe mer innsyn

Offentlighetsloven: Hovedregler § 2,1: ”forvaltningens saksdokumenter” § 3: dokumentbegrepet ”utferdiget” av organet = avsendt jf. § 3,2 ”kommet inn til eller lagt frem for” organet Ikke interne arbeidsdokumenter ”logisk avgrenset informasjonsmengde” Teknologinøytralt begrep Kart, video, mikrofilm, cd…

Offentlighetsloven: Hovedregler Hvem kan få informasjon? § 2,2: ”enhver kan” Alle, inkludert utlendinger Hvordan? § 2,2: ”hos vedkommende forvaltningsorgan” Må kreves – ingen plikt til publisering Må gjelde en ”bestemt sak” – individualisert Får se alle dokumentene i denne saken

Offentlighetsloven: Hovedregler Hvordan komme på sporet av en sak? § 2,2: journaler og møtekart Eks: Postjournaler og sakslister til kommunestyremøter Et unntak fra kravet om ”bestemt sak” Mye brukt av media Saksbehandlere ”skriver for nettet”

Unntak for interne dokumenter § 5: Organet ”kan” unnta dokumentet Meroffentlighet skal vurderes, jf § 2,3 Definert etter mønster fra fvl § 18 (se note 2) § 5,1: utarbeidet internt § 5,2: utarbeidet eksternt til internt bruk § 5,2: innhenting av slike dokumenter Uansett offentlig: § 5,2 annet punktum: Høringsbehandling § 5,3: Saker til folkevalgte organer

Unntak for taushetsplikt § 5a: ”er unntatt” fra offentlighet ”Opplysninger” i § 5a - ”Dokument” i § 5 og 6 Forbudt å gi opplysninger Ikke rom for meroffentlighet Taushetsplikt ”i lov eller medhold av lov” Lov, forskrift, dom § 5a,2: Graderte dokumenter kan unntas helt Sikkerhetsloven av 20.mars 1998 nr. 10 § 11

Unntak på grunn av dokumentets innhold § 6: ”kan” unntas Gjelder ”dokument” Når offentlighet ville stikke kjepper i hjulene for forvaltningen Dokumentet trenger ikke være laget for intern saksbehandling § 6,2: ”hele saken” kan unntas om nødvendig

Unntak på grunn av dokumentets innhold § 6a: ”kan” unntas Gjelder ”opplysninger” i dokument Formål: Ikke gjøre arbeidet lettere for kriminelle Galleri Munch

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt Gjelder for alle som arbeider for forvaltningen Suppleres av spesiallover og forskrifter Noen yrkesutøvere har taushetsplikt uansett hvor de arbeider Leger, psykologer, advokater, prester m.fl.

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt Vern av private interesser Hovedregel § 13 Personlige forhold Helse, økonomi, familiesituasjon, trygdeytelser ++ Forretningshemmeligheter Økonomi, oppfinnelser, strategier ++

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt Vern av offentlige interesser Sikkerhetsloven mest sentral Spesiallover har betydning Eks postloven av 29. nov 1996 nr. 73 § 13 - Fvl. § 13 har betydning for offentlig eid næringsvirksomhet

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt § 13,1: Taushet om det man ”får vite” Mer enn dokumenter Ikke bare skriftlige opplysninger § 13,3: Plikten er varig §§ 13a og 13b: begrensninger av plikten § 13a,1: Samtykke fra den som blir beskyttet § 13b,1: Part i samme sak

Dokumentinnsyn for partene

Dokumentinnsyn for partene Forvaltningsloven kap. IV Partsoffentlighet Rett til å se sakens dokumenter Gjelder ved enkeltvedtak Gjelder partene og deres representanter Går på noen områder lenger enn innsyn etter offentlighetsloven Innsynsoppgaven

Forskrifter

Forvaltningslovens regler om forskrifter Lovens kap. VII Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen Sentrale forskrifter - gjelder hele landet Lokale forskrifter - begrenset område

Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

Forvaltningslovens regler om forskrifter Gjelder turbuss Rt. 1998 s.73 Skiltet er en forskrift Kan tolkes av retten Kan være ugyldig

Høring av forskrifter Fvl. § 37: Høring Hvorfor gjennomføre høringer? Hvem bør forhåndsvarsles?

Høring av forskrifter Hvorfor gjennomføre høringer? Demokratisering av beslutningsprosessene Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken Hvem bør forhåndsvarsles? De som antas å bli berørt av forskriftene De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 38: Kunngjøringsform Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. Lover Forskriftshjemler Delegasjoner Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata Annen kunngjøring i unntakstilfeller

Fvl. § 41 - En regel om gyldighet

Fvl. § 41 En regel om gyldighet Gjelder saksbehandlingsfeil Ikke personelle og materielle feil Visse vedtak er gyldige på tross av saksbehandlingsfeil Skal ikke tolkes antitetisk Sier ikke at alle andre feil fører til ugyldighet

Ugyldighet ved prosessuelle feil § 41- prinsippet sier ikke når vedtaket er ugyldig. Her gjelder ulovfestede regler: Ugyldighet avhenger av en helhetsvurdering Sannsynligheten for at feilen kan ha innvirket? Hvor grove feil? Hvor mange feil? Hvor komplisert er saken? Hvor inngripende er vedtaket? Har parten delvis ansvar for feilen? Er ugyldighet til skade for en privat part?

Og nå: Sport

Materiell kompetanse

Materiell kompetanse Myndighet til å treffe beslutninger med et bestemt innhold Må bygge på riktig jus Må bygge på korrekte fakta Må tas etter lovlig skjønnsutøvelse Fokus på innholdet i et vedtak Materielle feil fører som regel til at vedtaket blir ugyldig

Legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne uten å ha hjemmel for det i formell lov Prinsipp av grunnlovs rang Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep Eks: Både byggeforbud og riving av et bygg

Legalitetsprinsippet: Vedtak eller faktiske handlinger? Et vedtak berører din rettslige stilling Eks: Du pålegges å rive en ulovlig oppsatt hytte Eks: Du pålegges å ta en vaksine Lærebokas kap. 42 En faktisk handling berører deg fysisk Eks: Kommunens bulldoser kjører ned hytta Eks: Sykepleiere holder deg fast og stikker sprøyta i deg Inngripende handlinger er i utgangspunktet straffbare Selve tvangen må ha særskilt lovhjemmel Lærebokas kap. 39 (ikke pensum)

Legalitetsprinsippet: Bakgrunnen Kan spores tilbake til folkesuverenitetsprinsippet Folket selv gjennom sine valgte representanter skal bestemme grensene for forvaltningens virksomhet John Locke: ”Essay on civil government” 1690 Rousseau: ”Samfunnskontrakten” 1762 Delvis tatt inn i grunnloven 1814 - §§ 96 og 99 Lignende regler i Magnus Lagabøtes landslov 1274 – Kongen måtte følge lovene som var vedtatt på tinget

Legalitetsprinsippet: Bakgrunnen Delvis begrunnet i maktfordelingsprinsippet Før parlamentarismen var det ofte motsetninger mellom Regjeringen og stortingsflertallet I dag viktigere å fokusere på kontrollen av det store forvaltningsapparatet Legalitetsprinsippet er fundamentet for domstolenes kontroll med forvaltningen Beskytter borgerne på grunnlag av loven

Legalitetsprinsippet: Virkninger Økt forutberegnelighet Minsker faren for myndighetsmisbruk Lettere å gjennomføre lik behandling av borgerne Bedre rettssikkerhet for den enkelte Nært beslektet med menneskerettighetene

Kort om menneskerettigheter i norsk rett Menneskerettsloven av 21 mai 1999 nr. 30 Inkorporerer flere internasjonale konvensjoner i norsk lov EMK – Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Flere FN-konvensjoner Ved motstrid går disse reglene foran vanlige norske lover (unntatt grunnloven) Unntak fra konvensjonenes hovedregler er i noen tilfeller mulig, men må vedtas i formell lov. (Eks: EMK art. 8 og 10)

Legalitetsprinsippet som sperre Vedtaket må ha hjemmel i lov Det må være en ubrutt kjede av hjemler fra Stortinget til vedtaket Lov – forskrift – vedtak Hva med uklare lovtekster og skjønn? Legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor Eks: Hønsehaukdommen Forvaltningens skjønnsfrihet avgjøres ved tolkning av loven

Legalitetsprinsippet som tolkningsmoment Jo mer inngripende vedtaket eller handlingen er, jo strengere blir kravet til klar og tydelig lovhjemmel Tolkningstvil bør løses i favør av borgeren Helhetsvurdering Hvilket livsområde? Inngrepets art? Hvordan rammer det? Hvor tyngende er det? Hvor viktig er det for samfunnet at det gjøres et inngrep?

Legalitetsprinsippet: Unntakene 1. Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Innenfor statens eget rettsområde. Bestemme over underordnede organer og de ansattes arbeid. 2. Det offentliges private autonomi Eks: Trenger ikke lovhjemmel for å bestemme over bygg og inventar. 3. Spesielle kompetanseregler i grunnloven = Stortinget i plenum vedtar skatt og bevilginger Ikke noe stort unntak. Det skjer uansett i Stortinget 4. Andre sedvanebaserte kompetanser Helt spesielle situasjoner Eks: ulovfestet rett til å omgjøre vedtak, jfr. fvl. § 35,5 Eks: enkelte tilfeller av nødrett

Materiell kompetanse – feil – ugyldighet

Kompetanse – feil – ugyldighet Vedtaket får ikke rettsvirkninger etter sitt innhold Feil og ugyldighet Ikke alle feil fører til ugyldighet Jfr fvl § 41 som gjelder prosessuelle feil – vedtaket kan være gyldig når feilen ikke påvirker vedtakets innhold Materielle feil fører som regel til ugyldighet

Skjønnsutøvelse i forvaltningen

Skjønnsutøvelse generelt Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren Forvaltningen trenger fleksibilitet Forvaltningsskjønn Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold Tilpassning til politiske og økonomiske rammer Domstolene trenger fleksibilitet Domstolsskjønn Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

Skjønnsutøvelse generelt Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse Visse vilkår for at friheten kan brukes Grenser for hvordan friheten kan brukes HVIS ... SÅ KAN ENTEN ELLER HVIS ... SÅ SKAL ALLTID

Skjønnsutøvelse i forvaltningen Skjønn utøves hvis loven åpner for det Noen skjønnsvurderinger kan overprøves av domstolene Eks: Om et utvisningsvedtak er et ”uforholdsmessig tiltak” Noen regler tar sikte på å gi forvaltningen et spillerom – bare grensene for spillerommet kan overprøves Eks: Typisk politiske og faglige vurderinger

Skjønnsutøvelse i forvaltningen Beslutningstakeren skal treffe avgjørelse på grunnlag av sine vurderinger Utfallet er ikke bestemt på forhånd av andre For den som berøres av forvaltningens skjønn kan dette bety at: Deres rettigheter fastsettes ikke av lovgiveren Domstolene kan ikke prøve dette på grunnlag av regler

Skjønnsutøvelse i forvaltningen Skjønnsfrihet = fravær av domstolskontroll Frihetens grenser finner man ved tolkning av hjemmelen Skjønnsfrihet kan finnes både på vilkårs- og virkningssiden av en regel Hvis A foreligger kan organet vedta B Skjønnsfriheten kan gjelde friheten til å treffe vedtak eller la være

Skjønnsutøvelse i forvaltningen Domstolene har slått ned på enkelte måter å praktisere skjønnsfriheten på Særlig brudd på prinsipper om saklighet og likebehandling Omtales ofte som myndighetsmisbruk Kan også kalles overskridelse av materiell kompetanse Resultatet kan bli at domstolen kjenner vedtaket ugyldig.

Feil SKJØNNSUTØVELSE

Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet Utenforliggende hensyn Usaklig forskjellsbehandling Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet Ikke alle feil fører automatisk til ugyldighet

Utenforliggende hensyn

Utenforliggende hensyn Hva er hensyn? Formålet med vedtaket – det man vil oppnå Eks: spare kommunen for utgifter ved å nekte hjemmesykepleie Fakta man legger vekt på ved avgjørelsen Eks: forbigår en søker fordi han er muslim

Utenforliggende hensyn Utenforliggende i forhold til hva? Først må hjemmelen for vedtaket tolkes etter vanlig juridisk metode Noen ganger er det uklart hvilke hensyn som kan tas Andre ganger er det klart Positivt angitt: bare disse hensyn. Eks: barnevernloven - hensynet til barnets beste Negativt angitt: ikke disse hensyn. Eks: EØS-avtalen art. 4 – forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet er forbudt

Utenforliggende hensyn Hvis man kan ta flere hensyn, hva med vektfordeling? Det kan gå klart fram av hjemmelen Forvaltningen står som regel ganske fritt Eks: Rt. 1993 s. 528 (Lunner pukkverk)

Utenforliggende hensyn Personlige trekk ved en part Som regel utenforliggende Eks: Kjønn, religion, etnisk bakgrunn, politisk syn Unntak kan følge av hjemmelen. Eks: kjønnskvotering Rt. 1976 s. 614 (Vaktmesterdommen) Hensyn til familieforhold godtatt Rt. 1939 s. 299 (Skattenekterdommen) Hensyn til skattenekt og nazisme ikke godtatt

Utenforliggende hensyn Politiske hensyn Kan ikke tas av ansatte tjenestemenn Kan tas av politisk valgte Må likevel være innenfor det som følger av hjemmelen for vedtaket Rt. 1965 s. 712 (Georges-dommen) Arbeiderpartiets representanter i formannskapet gikk for langt i å støtte fagforeningshensyn

Utenforliggende hensyn Økonomiske hensyn Som regel greit Vanskelig hvis økonomisk gevinst er eneste motivasjon Rt. 1957 s. 86 (Frogner Hospits) – Ikke godtatt ved hotellbevilling Rt. 2000 s. 1066 (E18-jordskifte) Godtatt som del av helhetsvurdering

Rt. 2000 s. 1066 (E18-jordskifte)

Utenforliggende hensyn Når fører utenforliggende hensyn til ugyldighet? Når det er en viss sannsynlighet for at de har påvirket resultatet Ligner fvl. § 41: gyldig når det er ”grunn til å regne med” at feilen ikke kan ha virket inn Spesielt for kollegiale organer: Ugyldig hvis persongruppen med utenforliggende hensyn var stor nok til å ”vippe” resultatet = annet resultat mulig hvis disse hadde holdt seg til lovlige hensyn

Usaklig forskjellsbehandling

Usaklig forskjellsbehandling Finnes det saklig forskjellsbehandling? Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn?

Usaklig forskjellsbehandling Finnes det saklig forskjellsbehandling? Lovens formål kan tilsi at det tas individuelle hensyn Ulike mennesker + like regler = ulike vedtak Eks: sosiale ytelser Forvaltningen kan ha bestemt seg for en ny kurs som skal følges i alle nye saker Bevisst og konsekvent kursendring er saklig grunn Første sak etter kursendringen kan skape misnøye

Usaklig forskjellsbehandling Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn? Det trenger ikke være noe galt med avgjørelsen isolert sett Det er sammenligningen med tilsvarende saker som viser feilen Eks: Mange saker har kommet inn etter fristen. Alle kunne vært lovlig avvist, men bare to blir avvist (Rt. 1956 s. 29)

Usaklig forskjellsbehandling Hva med det kommunale selvstyre? Kommuner kan være svært ulike Økonomisk, geografisk, kulturelt Likhet over kommunegrensene kan være vanskelig å få til Noen lover har minstekrav til standard Helsestell, skole osv. Innenfor hver kommune må samme praksis følges

Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet

Grov urimelighet Ugyldighetsgrunn som fokuserer på virkningen av vedtaket Eks: Mortvedtdommen (Rt. 1951 s. 19) Ble i praksis fratatt sitt yrke pga passivt NS-medlemskap. Ugyldig. Anføres ofte - fører sjelden fram Domstolene finner ofte andre feil ved disse sakene Eks: Isene-dommen og E18-jordskifte - Ugyldig pga for dårlig begrunnelse. Saksbehandlingsfeil.

Vilkårlighet Når tilfeldighetene avgjør Disse sakene tas som regel på for dårlig begrunnelse eller usaklig forskjellsbehandling

Uforholdsmessighet Finnes det et forholdsmessighetsprinsipp i norsk rett? Noen lover har dette innebygd Eks: Utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 30,3 For EØS-reglene gjelder et generelt forholdsmessighetsprinsipp Påvirker tolkningen av mange norske lover

Uforholdsmessighet For menneskerettighetene gjelder et forholdsmessighetsprinsipp Eks: EMK artiklene 8,9,10 og 11 ”nødvendig i et demokratisk samfunn Ellers i norsk rett er det vanskelig å si at det finnes et spesielt forholdsmessighetsprinsipp Domstolene kan som regel slå ned på de samme tingene - vurdert som andre feil i skjønnsutøvelsen

Forvaltningsrett: Hovedpunkter i forelesningene Klagereglene Omgjøring uavhengig av klage Innsynsrett for allmennheten Taushetsplikt Dokumentinnsyn for partene Forskrifter Ugyldighet Materiell kompetanse Skjønnsutøvelse i forvaltningen www.tauboll.no/tingsrett Forvaltningens oppbygning EU og EØS-reglers rolle i norsk rett Oversikt over forvaltningsretten Kompetansebegrepene Habilitet Forvaltningslovens virkeområde Vedtaksbegrepet Begrunnelse av vedtak