Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS201 Dag 10 20.11.09. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Avtaler om myndighetsutøvelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS201 Dag 10 20.11.09. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Avtaler om myndighetsutøvelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS201 Dag 10 20.11.09

2 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Avtaler om myndighetsutøvelse

3 Forskrifter

4 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter Lovens kap. VII Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen Sentrale forskrifter - gjelder hele landet Lokale forskrifter - begrenset område

5

6 Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

7

8

9

10 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter Rt. 1998 s.73 Skiltet er en forskrift Kan tolkes av retten Kan være ugyldig Gjelder turbuss

11 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Høring av forskrifter Fvl. § 37: Høring Hvorfor gjennomføre høringer? Hvem bør forhåndsvarsles?

12 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Høring av forskrifter Hvorfor gjennomføre høringer? -Demokratisering av beslutningsprosessene -Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer -Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken Hvem bør forhåndsvarsles? -De som antas å bli berørt av forskriftene -De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet -Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

13 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 38: Kunngjøringsform Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. Lover Forskriftshjemler Delegasjoner Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata Annen kunngjøring i unntakstilfeller

14 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 39 hovedregel: -En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft -Fvl. § 39 er strengere -Større krav til informasjon -Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring

15 Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

16 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Vilkår og vilkår Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter Hva med legalitetsprinsippet? Hvilke plikter kan man bli pålagt? Når åpner lovene for å sette vilkår?

17 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Når kan det settes vilkår? Loven må tolkes -Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår Lovbundet kompetanse Eks: alderspensjon -Noen regler overlater detaljene til forvaltningen Skjønnsmessig kompetanse Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr. 6 1981 § 11 Eks: Jordloven av 12. mai nr. 23 1995 § 12,3

18 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grensene for hva slags vilkår som kan settes -Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel -Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett Helhetsvurdering Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen Lovens formål har stor betydning Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

19 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kan vilkårene endres etter vedtaket? Vilkårene må pålegges i vedtaket Nye og endrede vilkår er omgjøring -Omgjøring trenger egen hjemmel Hovedregler i fvl § 35 Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 Eks: Forurensingsloven § 18 Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene Ikke omgjøring Eks: Rt. 1961 s. 297 (Glacier blue-dommen)

20 Avtaler om myndighetsutøvelse

21 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Løfter, avtaler og myndighetsutøvelse Løfte Utsagn som etablerer en ensidig forpliktelse for den som lover Avtale To eller flere parter binder seg til et sett av forpliktelser og rettigheter. Plikt for en part er rettighet for den annen Myndighetsutøvelse Bruk av det offentliges ”høyhetsrett” til å forandre andres rettssituasjon -Kan myndighetsutøvelsen bindes av løfter og avtaler?

22 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Bør forvaltningsmyndighet kunne forhåndsbindes? Muligheter innenfor skjønnskompetanse Ikke mulig ved lovbundet kompetanse -Hensyn mot: Forvaltningen skal ta vare på mange samfunnsinteresser – avtaler er mindre demokratisk Betenkelig å binde framtidige beslutninger – politisk og økonomisk situasjon kan endre seg i mellomtiden Forvaltningsrettens regler om saksbehandling passer ikke ved en forhandlingssituasjon -Hensyn for: Enkelt og fleksibelt Kan være en svært effektiv styringsmåte på noen områder

23 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grensene for forhåndsbinding Ulovfestede regler Rettspraksis er ikke entydig – større muligheter nå enn tidligere Vanskeligere ved brede skjønn Lang binding verre enn kort Mer betenkelig å binde seg til å ikke utøve myndighet enn å binde seg til en bestemt utøvelse Enklere hvis det er stor sammenheng mellom de samfunnshensyn som ofres og de som tilgodeses Domstolene har ofte tolket bort forhåndsbindingen -Eskemyrdommen (Rt. 1975 s. 620) Kommunen solgte tomter for ”fri villabebyggelse” og tillot senere toetasjes rekkehus i samme boligfelt. Tomtekjøperne kunne ikke kreve erstatning – Det var ingen avtale

24 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grensene for forhåndsbinding -Trålrederidommen (Rt. 1992 s. 1235) ”Dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål, har jeg vanskelig for å se avgjørende hensyn mot at det bør være adgang til, i atskillig utstrekning å binde utøvelsen av forvaltningsmyndighet gjennom avtaler eller tilsagn på spesielle områder.” Staten hadde lovet noen rederier å ikke endre fiskekvotene i en periode, men laget en ny forskrift likevel Rederiene kunne kreve erstatning fordi Staten var bundet av en avtale.

25 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Gyldighetsproblemer ved ”myndighetsavtaler” Problemer kan oppstå for privat part -Organet hadde ikke materiell kompetanse Feiltolket grensene for sin skjønnsmyndighet -Feil person ga løftet på vegne av det offentlige Hadde ikke fullmakt Eks: Ordfører og rådmann kan ikke binde kommunestyret -Saksbehandlingsreglene for vedtaket ikke fulgt Hvilke av reglene gjelder når vedtaket er del av en avtale? -Vedtaket kan omgjøres etter fvl § 35 siste ledd Annen omgjøring kan vanskelig gjøres – til gjengjeld kan privat part ikke klage etter fvl § 28.

26 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Hvilke motytelser kan forvaltningen kreve? Nært beslektet med å knytte tyngende vilkår til en tillatelse Samme hensyn, men annen vekt når avtalen er frivillig Men myndighetene har et ”monopolprodukt” og kan presse hardt -Reglene om myndighetsmisbruk gir en grense Motytelsene må ha saklig sammenheng med hovedytelsen Motytelsene må ikke være grovt urimelige Det må ikke gjøres usaklig forskjell på private parter i samme posisjon. -Eks: Tjøme-dommen (RG 1969 s. 325) Kommunen krevde å få kjøpe en strandeiendom til uvanlig lav pris i bytte med en byggetillatelse til et motell – Retten mente dette var misbruk av myndighet selv om hovedformålet var å sikre friluftsinteresser

27 Fvl. § 41 - En regel om gyldighet

28 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Fvl. § 41 En regel om gyldighet Gjelder saksbehandlingsfeil Ikke personelle og materielle feil Visse vedtak er gyldige på tross av saksbehandlingsfeil -Skal ikke tolkes antitetisk -Sier ikke at alle andre feil fører til ugyldighet

29 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Fvl. § 41 En regel om gyldighet Hvilke vedtak er gyldige etter § 41? -Bestemmelsen gjelder enkeltvedtak -Vurderingstemaet er årsakssammenheng Har feilen virket inn på vedtakets innhold? -Det stilles opp et sannsynlighetskrav ”grunn til å regne med” – ganske sikkert – kanskje 75% Avviker fra det vanlige kravet om sannsynlighetsovervekt – 51% Negativt formulert ”ikke kan ha virket” Omskrevet: 25% sikkert at feilen kan ha virket inn – likevel gyldig Hvis det er større sannsynlighet kommer ulovfestede regler inn

30 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Fvl. § 41 En regel om gyldighet § 41 er utslag av et prinsipp -Reglene om gyldighet og ugyldighet av vedtak er ulovfestede - skapt av rettspraksis -Det finnes en generell ulovfestet regel som tilsvarer § 41 når det gjelder materielle og personelle feil. -En bit av de generelle gyldighetsreglene er lovfestet  § 41

31 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Fvl. § 41 En regel om gyldighet Noen typer feil vil lettere kunne påvirke resultatet -Inhabilitet -Saken ikke tilstrekkelig opplyst Flere små feil kan til sammen være nok Dårlig begrunnelse kan indikere underliggende feil Eks: Rt. 1981 s. 745 (Isene-dommen)

32 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Ugyldighet ved prosessuelle feil § 41- prinsippet sier ikke når vedtaket er ugyldig. Her gjelder ulovfestede regler: Ugyldighet avhenger av en helhetsvurdering Sannsynligheten for at feilen kan ha innvirket? Hvor grove feil? Hvor mange feil? Hvor komplisert er saken? Hvor inngripende er vedtaket? Har parten delvis ansvar for feilen? Er ugyldighet til skade for en privat part?

33 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grunner til ugyldighet -Materielle feil Feil rettsanvendelse Feil fakta Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet Utenforliggende hensyn Usaklig forskjellsbehandling Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet -Personelle feil Feil organ Ulovlig delegering Feil person -Prosessuelle feil Brudd på forvaltningslovens regler Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling NB !


Laste ned ppt "JUS201 Dag 10 20.11.09. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Avtaler om myndighetsutøvelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google