Per Myrseth + GEM ansatte Norsk Regnesentral XML og ehandel Case: Handel med informasjon Per Myrseth + GEM ansatte Norsk Regnesentral Slide 1

E-handelsbarometer september/oktober 99 Denne undersøkelsen var et samarbeid mellom eforum og MMI. Ca 2870 personer fyllte ut et hefte med en rekke ulike spørsmål. Resultat Har handlet minst en gang (september/ oktober) : 730.000 +/- 55.000 (dvs mellom (675.000 og 785.000) Telefonundersøkelse (MMI) med tilsvarende spørsmål i oktober gav 635.000 +/- 60.000 e-handelsbarometer gir et høyere tall enn telefonundersøkelsen, men forskjellen er ikke større enn at den kan skyldes tilfeldigheter. Slide 2

Slide 3

Slide 4

Slide 5

Hva gjør (europeiske) bedrifter? On-line betalinger Inter/nasjonal nettstatistikk: IDC Datamonitor Nilsen Forrester ActivMedia CommerceNet Norsk Gallup Institute Oak Ridge Research Current Analysis On-line bestilling Støttetjenester til leverandører Interaktive anbud/tilbud % Nå Nedlastingsfasilitet Prisinformasjon Mulighet til merinformasjon Kontaktinformasjon Produkt- og serviceinformasjon Informasjon om bedriften 10 20 30 40 50 60 70 80 90 10 Slide 6 Kilde: PFA Research

Penge- , informasjons- og vareflyt ved handel $ $ Penger Penger Penger Informasjon Informasjon Leverandør av råvarer Informasjon Tilvirker Detaljist Konsument Varer Varer Varer Fysisk- eller digital vareflyt Tradisjonell verdikjede Må ha infrastruktur for vareflyt enten de er fysiske eller digitale Slide 7

Markedsplassen og verdikjedene Tilbud / Selger Etterspørsel / Kjøper Konkurranse Prisdannelse Markedsføring Service Salg Produksjon Design Betaling Underleveranser Produktidé Distribusjon Lagring SELGER KJØPER Slide 8

Grunnmuren til all ebusiness Å forstå potensielle forretningsmuligheter Å gjøre strategiske vurderinger Å gjennomføre profesjonell konseptutvikling Å forstå mediets egenart Få på plass Strategien Forretningsidéen Organisasjonen Teknologien Måleinstrumentene Slide 9

Egenskaper ved handel som påvirker handelsløsninger Komplekse ehandelsløsninger Lav Høy Vare verdi Kompleksitet av varer/tjenester Hyppighetsfrekvens på kjøp Antall forskjellige varer Aktivitetsnivå hos aktørene i handelsprosessen Varens holdbarhet Lang Kort Andre akser som kan nevnes er : Et land versus mange land (juridiske domener) Et språk versus flere språk Monopolbedrift? Konsesjonsbelagte varer Noen typer handelsløsninger er letter å lage enn andre. Dette fordi kommunikasjonsbehovet og kompleksiteten i løsningene som skal støtte handelen øker når en beveger seg fra venstre til høyre på aksene. Ved fysisk varelevering ligger selve overleveringen av varen utenfor den teknologiske løsningen, derfor er fysiskvare satt opp som enklere å håndtere enn digital. En digital vare må håndteres integrert med handelsløsningen. Prisdanneles og aktørens aktivitetsnivå henger gjerne sammen. Eksempler på produkter: STRØM (ekstrem ferskvare) BOK Bruktbil Frukt Prisdannelse Fastpris “Børs/auksjon” Overleveringsformat for varen, fysisk eller immateriell Slide 10

Systemutvikling og ehandel Interorganisatoriske systemer Korte livsløp Kontinuerlig systemutvikling Store krav til integrasjon hos mange aktører Brukermasse en hetrogen Mange teknologiske platformer Nasjonal handelsjus / Internasjonal handelsjus Slide 11

Teknologi og arkitekturer WEB-basert HTTP(S) & WAP HTML, XML & WML Meldingsbasert SMTP, X.400, ftp EDIFACT, XML, X.12 Distribuerte objektsystemer Corba/RMI/COM/EJB IDL (Interface description language) Mobile agenter Programvare som flytter seg mellom virksomheters maskiner og utfører predefinerte oppgaver Lagdelte arkitekturer Slide 12

Interorganisatorisk system I Interne rutiner Interne rutiner Internt datasystem Trekker ut og laster inn data XML er velegnet, men konseptet kan også realiseres ved bruk av HTML Kjøper må akseptere selgers forretningsmodell Kjøper får ingen kvittering /bevis for transaksjonen som er godt nok for reivisor. Mekanismer for meldingsutveksling Browser Datanett Slide 13

Interorganisatorisk system II Interne rutiner Interne rutiner Internt datasystem Internt datasystem Trekker ut og laster inn data Trekker ut og laster inn data XML er velegnet, men konseptet kan også realiseres ved bruk av HTML Kjøper må akseptere selgers forretningsmodell Kjøper får ingen kvittering /bevis for transaksjonen som er godt nok for reivisor. Mekanismer for meldingsutveksling Mekanismer for meldingsutveksling Datanett Slide 14

Åpen ad hoc ehandel, en mulig skisse Tjenester og nettressurser Kjøper Scenario- katalog Semantisk repository Selger Nettverk Programvare / objekt bibliotek Rollekatalog Transportør Bruker mest tid på de vanskeligste problemene inne meldingsbaserte interorganisatoriske systemer dvs, enighet om forretningsmodeller og jus. Åpenhet i et interorganisatorisk system Et åpent interorganisatorisk system vil ha følgende kjennetegn: Nye virksomheter skal ha mulighet for å bli brukere, internasjonale teknologiske standarder skal benyttes, beskrivelse av de scenariene det interorganisatoriske systemet støtter er fritt tilgjengelig og beskrivelse av hvordan administrasjon av det totale interorganisatoriske systemet foregår er fritt tilgjengelig. Med administrasjon mener jeg koordinering av teknologiske eller forretningsmessige endringer og utvikling. Eksempler på slike endringer er endringer i lovverk, nye roller som ønskes tilgjengelig i et scenario, nye virksomheter tar det interorganisatoriske systemet i bruk og disse må muligens bekjentgjøres for andre aktører, eller administrasjon av oppgradering av teknologi og IT-standarder. Interorganisatorisk system er et automatisert system som brukes av to eller flere virksomheter [Hørlück95]. Til bruk i denne oppgaven vil jeg ytterligere presisere begrepet til at hensikten med systemet er å bruke det som et verktøy for å utføre et eller flere scenarier og et interorganisatorisk system benytter en form for EDI til utveksling av informasjon mellom de enkelte virksomhetenes datasystemer. Tiltrodd tredjepart Bank Slide 15

Standardisering av meldingsbasert ehandel Alle tilpasser seg hverandres datastruktur Alle tilpasser seg en felles felles datastruktur Slide 16

Eksisterende datasystemer og infrastruktur Integrasjon mot: Interne systemer Eksterne systemer Ny teknologi må spille sammen med eksisterende teknologi Return of investment Når mange aktører benytter en meldingsstandard er det nesten umulig å endre den http://www.xmlconference.com/xmleuro/highlights.shtml This is because XML needs data analysis skills sooner or later, as Simon Phipps, XML evangelist at IBM, agreed after giving his Entropy Death keynote speech. Phipps describes entropy death as a situation where everything is so connected that any change is unmanageable. Consequently, he pleads for the limiting of codependencies between systems, and for independent standards. Slide 17

”Verdisatt” informasjon i utgangspunktet all informasjon informasjon som har salgsverdi statiske vegdata bearbeidet og tilrettelagt informasjon turistinformasjon på Web verdien avhengig av hvem som er mottaker elektronisk tilrettelegging: verdiøkning i seg selv ingen klar avgrensning mot tjenester Kilde: NR rapport 936, Handel med verdisatt informasjon Slide 18

Verdikjeder 1 2 3 statiske vegdata dynamiske vegdata eiendomsinformasjon turistinformasjon verdiøkning hvor i kjeden tjenes pengene hvem betaler for hva eierforhold opphavsrett avtaleverk (videre)bruksrett verdiøkende tjenester (VØT) behov, muligheter og utfordringer Informasjonsleverandører 1 Tilretteleggere og tjenesteleverandører 2 Distribusjon og presentasjon 3 Sluttbrukere Slide 19

Digitale dokumenter: Utveksling av struktur eller presentasjon Kildeformat Metadata og struktur Avsenders presentasj. kontroll Operasjoner Klient side integrasjon Cut & Paste PDF Word HTML XML & Java XML (XSL++) (R)Database Operasjoner for word og HTML er word makroer og HTML scripting Java og klientside integrasjon er tenkt ved signerte appleter. Hva er avsender og mottakers felles interesser Slide 20

Turist- informasjon oppførings-finansiering avtaleverk nye VØT: lokal turist- informasjon Verdikjeder Veg og trafikkdata Adresser Kart GIS Rotkatalogen Turist- informasjon nasjonal turist- informasjon oppførings-finansiering avtaleverk (videre)bruksrett nye VØT: kart og GIS veg- og trafikkdata utfordringer for nye VØT: finansiering hva betaler folk for regional database nettsider Landsdelsselskaper, NORTRA, TELLUS: turistinformasjon samles i regionale og nasjonale databaser Landsdelsselskaper, f.eks. FjordNorge, NORTRA, reklamebyrået Spekter Bergen AS, Leo Burnett Interactive: regional og nasjonal tilrettelegging for Web nasjonal database nettsider Andre VØT-aktører: - forlag VØ-data Sluttbrukere: norske og utenlandske turister via Web, papir osv. Slide 21

Problemstillinger rettslige teknologiske og sikkerhetsmessige gi oversikt over rettslige aspekter man må være klar over når man handler med informasjon teknologiske og sikkerhetsmessige hva må på plass for å realisere (e)handel med digitalisert informasjon organisatoriske nye roller ved ehandel med informasjon brukeraspekter og finansiering avklare vilje til å betale for informasjon gi oversikt over finansieringsmodeller Slide 22

Problemstillinger Rettslige aspekter gi oversikt over rettslige aspekter man må være klar over når man handler med informasjon generelt: opphavsrett/viderebruksrett, forbrukervern ehandel generelt: personvern, elektroniske spor, rettslig status for elektroniske meldinger og digitale signaturer ehandel med informasjon: ?? internasjonal handel: skatte- og avgiftsspørsmål, jurisdiksjon annet? Slide 23

Teknologi og sikkerhet Problemstillinger Teknologi og sikkerhet hva må på plass for å realisere (e)handel med digitalisert informasjon generelt: teknologi for ehandel teknologi som støtter lovverket, f.eks. opphavsrett teknologi som hindrer misbruk av informasjon f.eks. kopibeskyttelse sikkerhet for adgang til informasjonen sikkerhet ved utveksling f.eks. dataintegritet Slide 24

Organisatorisk roller og ansvarsfordeling: nye roller? Problemstillinger Organisatorisk roller og ansvarsfordeling: nye roller? generelt: rettighetshaver, forbruker osv. ehandel generelt ehandel med informasjon: ”rettighetsadministrator”? annet? Slide 25

Brukeraspekter og finansiering avklare vilje til å betale for informasjon hvilken informasjon hvem behov for videre arbeid oversikt over finansieringsmodeller oppføringsfinansiering reklamefinansiering sluttbrukerfinansiering stykkpris abonnement behov for videre arbeid: når egner hvilken modell seg Slide 26

Behov for videre arbeid (1) salg av informasjon på Web er Web egnet for salg av informasjon hva er man villig til å betale for hvem er villige til å betale for informasjon informasjon som gulrot: hvor mye og hva (eks. Teknisk Ukeblad, DN) hvilken finansieringsmodell egner seg sluttbruker, reklame, oppføring, ... er Web egnet for distribusjon av offentlig informasjon Slide 27

Behov for videre arbeid (2) utvikle teknologi f.eks. for å avdekke brudd på lovverket: opphavsrett ++ i hvilken grad passer våre juridiske oppfatninger med den digitale virkeligheten? f.eks.opphavsrett nye roller når man handler med digitalisert informasjon? Informasjonsportaler Slide 28