Kostnadene bak resultatene Erfaringer fra Universitetet i Bergen 29.01.2009 Seniorrådgiver Sven-Egil Bøe

Kostnadene bak resultatene Universitetet i Bergen (UiB) UiBs vei mot regnskapsprinsippet Noen hovedforskjeller mellom prinsippene som kan påvirke beslutningene UiBs erfaringer

Universitetet i Bergen 14.500 studenter 3.200 ansatte 2,9 mrd i inntekter Ca 60 avdelinger Ca 370.000 kvm areal Nettobudsjettert siden 2001 I periodiserings-prosjektet siden 2005

UIBs vei mot regnskapsprinsippet – en gradvis overgang 1993 deler av regnskapsprinsippet tatt i bruk i internregnskapet 1999 overgang til regnskapsprinsippet i internregnskapet (unntatt for anleggsmidler) 2001 overgang til regnskapsprinsippet i eksternregnskapet (unntatt for anleggsmidler) 2005 også overgang til regnskapsprinsippet for anleggsmidler -> aktivering/forpliktelsesmodellen

UIBs vei mot regnskapsprinsippet – forpliktelsesmodellen I forpliktelsesmodellen føres kostnadene etter regnskapsprinsippet. Kontantregnskapet overstyrer likevel i resultatet ved at kontanteffekten justeres mot inntektene. En brukbar modell gitt at en skal sikre synliggjøring av kostnadene og samtidig unngå realeffekter (dvs mulige underskudd).

Noen hovedforskjeller som påvirker beslutningene Kontant- og regnskapsprinsippet er forskjellig i forhold til Hva som regnskapsføres Når det regnskapsføres Kan ha betydning ved: om midler disponeres til lønn eller drift investeringsbeslutninger Prinsippene gir ulikt informasjonsgrunnlag En foreløpig oppsummering. Dette er ting det er lysark på på de neste sidene.

Om hva som blir regnskapsført: Etter regnskapsprinsippet føres alle sosiale kostnader. Varierende praksis for kontantførte institusjoner

Om når det blir kostnadsført: lønn feriepenger Etter regnskapsprinsippet føres sosiale kostnader samtidig med lønnskostnaden. For kontantførte institusjoner er det varierende praksis

Om når det blir kostnadsført: Kjøp av PC Utbetaling: 15.000 Kontant-prinsippet: tid 2009 2010 2011 kostnad: 5.000 kostnad: 5.000 kostnad: 5.000 Regnskaps-prinsippet: tid 2009 2010 2011

UiBs erfaringer med periodisert regnskap Vesentlig og ny informasjon i Balanse Resultat Notene Bevisstgjøring Nye analysemuligheter og nøkkeltall -> Periodisert regnskap gir et bedre informasjonsgrunnlag for de beslutninger virksomheten er ansvarlig for å ta. .

I 2005 ble verdier for 5,5 mrd kroner synlig i balansen! Regnskap – balanse 2004 - 2006 I 2005 ble verdier for 5,5 mrd kroner synlig i balansen!

I 2005 ble verdifall på 233 mill kroner synlig i resultatet! Regnskap – resultat 2004 - 2006 I 2005 ble verdifall på 233 mill kroner synlig i resultatet!

Analyse: Investering og verdifall i 2007 Investering og verdifall 2007 (mill) Investering Verdifall Differanse Bygninger 30,2 (61,9) (31,7) Bygningsinstallasjoner 26,6 (100,5) (73,9) Delsum bygg 56,8 (162,4) (105,6) Teknisk-vitenskapelig utstyr 72,2 (31,0) 41,2 Datautstyr, lisenser og kontormaskiner 38,4 (34,5) 3,9 Inventar 12,2 (10,2) 2,0 Annet (0,1) (3,0) (3,2) Delsum andre eiendeler 122,7 (78,8) 44,0 Totalt 179,5 (241,2) (61,6)

Analyse: Investering og verdifall i 2005-2008 Investering og verdifall 2005 - 2008 (mill) Investering Verdifall Differanse Bygninger 358,7 (250,2) 108,5 Bygningsinstallasjoner 178,4 (399,0) (220,6) Delsum bygg 537,1 (649,2) (112,1) Teknisk-vitenskapelig utstyr 216,9 (115,1) 101,8 Datautstyr, lisenser og kontormaskiner 167,9 (142,8) 25,1 Inventar 45,3 (42,5) 2,7 Annet 3,4 (13,7) (10,3) Delsum andre eiendeler 433,4 (314,1) 119,4 Totalt 970,5 (963,3) 7,2

Nye nøkkeltall Opprettholdelsesgrad 2005-2008   Bygninger 1,4 Bygningsinstallasjoner 0,4 Bygg samlet 0,8 Teknisk-vitenskapelig utstyr 1,9 Datautstyr, lisenser og kontormaskiner 1,2 Inventar 1,1 Annet 0,2 Andre eiendeler samlet Totalt 1,0 Fra 2007 er opprettholdelsesgrad innført som nøkkeltall i intern rapportering ved UiB Verdi nær 1,0 betyr at en reinvesterer i takt med verdifallet. Gitt riktige avskrivningstider og tilstrekkelig tidsspenn for analysen gir dette en god indikasjon på om UiB investerer nok.

UiBs erfaringer med periodisert regnskap Driftsbudsjettet: Bedre og mer tidsriktig informasjon om lønnskostnad. Driftskostnader er riktigere avgrenset til året aktiviteten skjer Investeringsbudsjettet: Bedre og mer tidsriktig informasjon om eiendeler og verdifall. -> Riktigere regnskap og bedre grunnlag for måling En foreløpig oppsummering. Dette er ting det er lysark på på de neste sidene.

Videre bruk av periodisert regnskap Økt bruk av investeringsanalyse ved Eiendomsavdelingen De utstyrstunge fakultetene I større grad koble kostnadstall til ”produksjons”-tall Studentenes resultater Forskernes resultater Andre effektivitetsmål Fortsatt utfordringer knyttet til slik sammenstilling, men feilkildene er nå færre. En foreløpig oppsummering. Dette er ting det er lysark på på de neste sidene.

Oppsummering UiBs vei mot regnskapsprinsippet var gradvis - fordel Forskjeller mellom prinsippene kan påvirke beslutningene UiBs erfaringer Bevisstgjøring Et bedre beslutningsgrunnlag Nye analysemuligheter