www. klimagassregnskap www.klimagassregnskap.no for bygg Utviklet på oppdrag fra og i samarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter Nilsen m.fl., Bygganalyse Tom Normann Hamre, Numerika Faglige innspill/delbidrag: Cicero, SSB, TØI, Skanska

www.klimagassregnskap.no

Hva kan vi bruke verktøyet til? www.klimagassregnskap.no regner kun klimagasser global klimagassbelastning basert på generiske data “dokumentasjonsverktøy” – ja (generisk) “tidlig fase planlegging” – delvis per i dag “as built“ verktøy – skal bli www.klimagassregnskap.no kan f.eks. inngå som klimagassdelen i norsk implementering av BREEAM

Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken kilde gir størst utslippsbidrag i bygget? Hvilken bygningsdel gir størst bidrag? Hvilken type transport gir størst bidrag? Hvilken energibruk gir størst bidrag? Hvilke valg kan vi gjøre for å redusere utslippene? - andre materialer? - resirkulert materiale fremfor nytt? - lavere energibehov? - gjenbruk av et eksisterende bygg fremfor riving og nybygg? - en annen lokalisering (hvis helt nytt bygg)? - tilrettelegging for laver andel motorisert transport? - osv. Her er klimagassutslippene fordelt som andeler mellom de ulike kildene/fasene. NB! Utslipp fra anleggsfasen er ikke beregnet for dette prosjektet. VENSTRE FIGUR viser andeler hvis det beregnes utslipp fra elektrisitetsbruk HØYRE FIGUR viser andelene hvis det ikke beregnes utslipp fra elektrisitet. Begge resultater viser at transport ved drift av bygget er en betydelig bidragsyter uansett regnemåte. Det samme må man også si om utslipp fra materialproduksjon. Stasjonær energi varierer mer fordi så stor andel er basert på elektrisitet. Figuren der utslipp fra el er inkludert viser den globale betydningen av å redusere denne energibruken Et annet utbyggingsprosjekt vil kunne gi helt andre resultater avhengig av materialvalg, beliggenhet og energi- og transportløsninger. Flere eksempler er nødvendige før man kan nærme seg muligheten for benchmarking. www.klimagassregnskap.no

Hovedprinsippet for beregningene INNSATSFAKTOR (AKTIVITET, MATERIALMENGDE, DRIVSTOFF, ETC.) X UTSLIPPSFAKTORER (CO2-EKV.) = SUM KLIMAGASSUTSLIPP (CO2-EKV.) Her er klimagassutslippene fordelt som andeler mellom de ulike kildene/fasene. NB! Utslipp fra anleggsfasen er ikke beregnet for dette prosjektet. VENSTRE FIGUR viser andeler hvis det beregnes utslipp fra elektrisitetsbruk HØYRE FIGUR viser andelene hvis det ikke beregnes utslipp fra elektrisitet. Begge resultater viser at transport ved drift av bygget er en betydelig bidragsyter uansett regnemåte. Det samme må man også si om utslipp fra materialproduksjon. Stasjonær energi varierer mer fordi så stor andel er basert på elektrisitet. Figuren der utslipp fra el er inkludert viser den globale betydningen av å redusere denne energibruken Et annet utbyggingsprosjekt vil kunne gi helt andre resultater avhengig av materialvalg, beliggenhet og energi- og transportløsninger. Flere eksempler er nødvendige før man kan nærme seg muligheten for benchmarking.

Klimagassene og drivhuseffekten a 100 års perspektivet brukes i Kyotoprotokollen GWP – Global Warming Potensial i et 100 års perspektiv. Dette er Kyotofaktorene som anvendes i all rapportering per i dag. Faktorene er revidert og Metan er justert til 23-24 ganger CO2. Lystagass litt ned til 298. Det er likevel relativt marginale justeringer. Disse vil anvendes fra neste avtale/protokoll. Øvrige gasser anvendes i industriprosesser, kjølemedier, drivgasser, mv. Inngår per i dag ikke i de kommunale utslippstallene som beregnes fra SSB. Har liten betydning kommunalt annet enn der det er store prosessutslipp fra industrien. Andre viktige faktorer: - Vanndamp - Partikler og annen forurensning

Arbeidsgangen i modellen www.klimagassregnskap.no

Klimagassberegninger - resultater Miljøoppfølging i byggefasen Energimodell/budsjett – f.eks.Simien Transport modell og data fra ReiseVaneUndersøkelser (RVU’er) BIM/IFC-mod. Klimagassberegninger - resultater Beskrivelser i ”prospektene”

Resultater – kildebidrag

Hvilken bygningsdel gir størst bidrag?

Resultater – absolutte tall – ulike bygg Boliger Barnehager Universitet Kontorer 11

Underliggende data – Materialer Utslippsfaktorer for 43 basismaterialer Utvinning og transport av råvarer + produksjonen av basismaterialet er dekket I versjon 1.0 er bare utslipp ekskl. utslipp fra elbruk inkludert, men det arbeides med et datasett der utslipp fra elektrisitetsbruk inkluderes Noen materialer er representert både som primært og resirkulert, for eksempel aluminium. Det er stor forskjell på utslipp fra primær aluminium og resirkulert aluminium. Her vil det være store klimagassbesparelser ved å velge mest mulig resirkulert aluminium, men enda større ved å velge tre fremfor aluminium. www.klimagassregnskap.no

Materialer - levetider

Aluminium vs. teglstein på fasader? Kilde: Utslipp av klimagasser fra Al-prod. i Europa. EAA, 2008.

Utvikling Integrere klimagassregnskap.no med BIM; direkte import av data Tidligfase modul for materialer; bruke nøkkelfaktorer og modellprosjekter Revisjon av utslippsfaktorer Utslippsfaktor for elektrisitet; funksjoner? materialer; flere alternativer mht. betongkvaliteter?, resirk.prosent i aluminium, stål og andre metaller, gipsplater, mv. ”Oppstrøms” for kjøretøy og energivare (drivstoff, fyringsoljer) Ny modul(?) – Uteområder; Utslipp, opptak, binding av CO2 ved endret vegetasjonsdekke og konstruksjon av uteområder Ny modul(?) – riving/avhendingsfasen; ombruk, gjenbruk, gjenvinning, deponering, mv. Flere prosjekteksempler; FutureBuilt2009-2018, Framtidens byer, Statsbygg, …

www.klimagassregnskap.no Kilde: Met.no og Pir II arkitekter