Ny pensjon fra 2011 Alternativene Har du fylt 62 år? Offentlig AFP? eller Fleksibel alderspensjon fra NAV?

§ 3. Tariffavtaler. 1. Tariffavtaler skal opprettes skriftlig og inneholde bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfrist. 2. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for en tariffavtales gyldighet, anses den som sluttet for tre år, regnet fra den dag, den blev underskrevet. Blir en tariffavtale ikke sagt op innen den tid, som er fastsatt for opsigelse, eller hvis ingen opsigelsesfrist er nevnt i avtalen, minst tre måneder før gyldighetstiden utløper, anses avtalen fornyet for ett år. Opsigelse skal gis skriftlig.

Hvem skal betale differansen? Denne figuren er en av de viktigste i dette foredraget. Den er ikke laget av meg, men av regjeringa. Den viser øverst hvor mye de venter at å betale ut i årlige pensjoner hvis det nåværende pensjonssystemet videreføres, og nederst hva de venter er kostnadene i det nye systemet. Planen er altså å spare nesten 30 milliarder årlig i 2050. Og når kostnadene til pensjon skal reduseres, så betyr det lavere pensjonsutbetalinger til deg og meg. Regjeringens kortversjon av Stortingsmelding nr. 5 (2006-2007)

De tre delene av alderspensjonen Samordning SPK-AFP 65 år 66% av topplønn: 282 000 Betales av SPK 237 000, 20 400 mer enn folketrygd = AFP-tillegg 216 000 Folketrygd (FT) Denne figuren skal vise de tre elementene i dagens alderspensjon: Folketrygdens alderspensjon, Avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon. Akkurat dette eksemplet gjelder en person som jobber i det offentlige, men eksemplet kan brukes som en illustrasjon av hele det norske systemet for alderspensjon, slik det er før pensjonsreformen slår inn i 2011. Merk at vi alltid bruker såkalte lønnsjusterte tall, både når vi snakker om lønn og pensjon. Om du tjente 150 000 kroner for noen år siden og det tilsvarer 300 000 kroner i dag, så regner vi som om du tjente 300 000 også da. (klikk en gang for å få fram det gule feltet) Grunnmuren er folketrygdas alderspensjon. Det er det gule feltet i figuren. Vannrett ser vi år for år hva en får i pensjon. Folketrygd får en fra en er 67. Loddrett viser størrelsen på pensjonen. En som ikke har AFP eller tjenestepensjon får bare dette. En som gikk ut i jobb som 25-åring og har hatt lønn etter minstelønnstabellen for lektor i KS gjennom hele livet vil få 216 000 i årlig alderspensjon fra folketrygda. Folketrygda ble innført i 1967, og den sikrer alle som har bodd i Norge mer enn tre år etter fylte 16 år, alderspensjon fra en er 67 år. Etter vedtak i stortinget i 2002 skal alderspensjonen hvert år oppjusteres likt med lønnsutviklinga i samfunnet. Det vises i figuren ved at folketrygda er like stor alle år fra du er 67. (klikk en gang for å få fram det lyseblå feltet) Mange har også ei tidligpensjonsordning, kalt avtalefestet pensjon (AFP). Det er det lyseblå feltet i figuren. Den gir deg rett til å gå av med pensjon fra du er 62. Ordninga ble først innført i 1989, som en del av tariffavtalen mellom LO og NHO. Den gjelder nå alle arbeidstakere som har tariffavtale, det vil si rundt 60 prosent av befolkninga. Men andelen av eldre folk som jobber på steder med tariffavtale, er mye høyere enn andelen blant yngre (tenk på alle ungdommene som jobber i butikk eller restaurant uten tariffavtale), så i praksis vil omtrent 80 prosent av lønnstakerne ha rett på AFP når de er 62 år. Det spesielle med AFP er at du får samme pensjon fra du er 67 som en som står i jobb fram til 67. En regner som om du fortsatte å tjene det samme som siste året du sto i jobb. Som du ser er AFP litt høyere enn alderstrygden. I offentlig sektor er tillegget 20400, i privat sektor 11400, men der er det skattefritt. (klikk en gang for å få fram det mørkerøde feltet) I dag har så godt som alle ansatte i tillegg rett på en eller annen form for tjenestepensjon. Det mørkerøde feltet viser den offentlige tjenestepensjonen. (SPK = Statens pensjonskasse, KLP= Kommunal landspensjonskasse.) Den gir deg rett på minst 66 prosent av sluttlønna fra du er 65 år – og ut livet, dersom du har 30 års opptjeningstid (svarer til 30 år heltidsansettelse) i det offentlige. I realiteten får alle noe mer enn dette. Den offentlige tjenestepensjonsordningen er bedre enn de aller fleste private tjenestepensjonsordningene. 4

Ulike ordninger – ulike regler AFP – offentlig AFP –privat Folketrygd Tjenestepensjon offentlig og privat Forskjellige regler – for eksempel inntekt ut over pensjon Alderspensjon (67) betales delvis av Folketrygda, og SPK resten. Du befinner deg i to ordninger m/ to ulike regelverk samtidig

ALLE ÅRS regelen Folketrygd Tjener opp pensjonsbeholdning alle år - 13 - 75 år Fungerer som bankinnskudd Lang utdanning – taper opptjening Yrker der en ikke jobber til 75 år – taper opptjening Deltid – taper opptjening Alt dette gir mindre pensjonsbeholdning Gradvis innføring fra 1954 – 1962 kull For å gjennomføre den nye ”rettferdigheten” skal besteårsregelen (at pensjonen baseres på inntekten de tjue beste åra) erstattes av ALLEÅRS­REGELEN: Pensjonen skal stå i forhold til alt du har tjent hele livet. Dermed forsvinner det utjevnende elementet fra dagens pensjon. Nå skal de bli slik at når Pål har tjent dobbelt så mye som Eva, så har Pål også dobbelt så stor pensjonsformue som Eva Alleårsregelen rammer alle de som ikke har maktet å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. I tillegg rammer den med full tyngde alle de som ikke makter å stå i jobb til pensjonsalderen, de mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. I dagens folketrygd tåler du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg. Dette fordi pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra dine. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon.

Pensjonsformuen i folketrygda Min pensjon

Delingstall / forholdstall FolkeTrygd Pensjonsbeholdning deles på antall år som pensjonist Tidlig avgang gir mange år å dele på 62 år betyr dele på 21,3 (1943 kullet) 75 år betyr dele på 8,3 (1943 kullet) Pensjonen blir kraftig redusert pga tidlig avgang Nivået på pensjon gjelder livet ut Ingen økning fra 67 år (i Folketrygd) Innført fullt ut 1.1.2011 m/forholdstall ”Det åpnes for at man kan ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år, men da blir pensjonen lavere enn om man arbeider lenger.” (KPK s.3). Dette prinsippet blir gjerne kalt AVKORTING av pensjonen ved tidlig uttak. Logikken er at siden pensjonen skal tas ut over flere år, må den årlige pensjonen bli lavere. Avkortinga ser seg ut de svakeste, og reduserer pensjonen for de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke er i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Faktisk er dette de fleste av oss. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når pensjonsalderen. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. I dag kan du gå av med Avtalefestet Pensjon. Du går kraftig ned i lønn, men når du når pensjonsalderen, får du det samme i folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67 år. Nå skal du betale din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidligere taper du mye. Pensjonen din deles på flere år 8

Delingstall / forholdstall Folketrygd

Levealder – justering FolkeTrygd Økt levealder = flere år som pensjonist = høyere delingstall Øker levealderen ett år, reduseres pensjon 5 %. Øker levealderen 4 år, reduseres pensjon 27,7%. Økt levealder gir flere år å dele på 62 år betyr dele på 25,3 (1978 kullet) + 4 år 75 år betyr dele på 12,3 (1978 kullet) + 4 år Hvis du ikke kompenserer ved å jobbe lenger! Innført fullt ut 1.1.2011! Levealdersjustering ”For å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig beregnes størrelsen på pensjonen i forhold til forventet gjenstående levealder for den aldersgruppen man tilhører. Øker forventet levealder, må man stå i arbeid lenger for å få den samme pensjonen”. (KPK s.3) Både denne LEVEALDERSJUSTERINGA og avkortinga er et resultat av det jeg nevnte tidligere: Pensjonsformuen deles på gjennomsnittlig antall gjenstående leveår. Øker antallet år en forventes å leve (kullets gjennomsnitt), så blir årsutbetalinga lavere. Levealdersjusteringa venter på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av deres pensjoner. Øker levealderen med et år, så reduseres alle pensjoner med ca 5,1 %. Der tror de vi er rundt 2020, i 2050 vil levealderen ha økt med 4 år og alle pensjoner blir redusert med 27,7 %. Regjeringen mener at jo lengre du lever, jo mindre trenger du for å leve. Verken levealderen eller økning i levealderen er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en servitør, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger. 10

Indeksering Alle Pensjonistene får 0,75% lavere ”lønnsutvikling” årlig Regulering av løpende pensjonen - Trygdeoppgjøret Pensjonistene får 0,75% lavere ”lønnsutvikling” årlig 5 år – pensjonisten har tapt en tusenlapp i måneden. Gjelder også dagens pensjonister Innført fullt ut 1.1.2011! I høringsnotatet av 28. januar 2008 foreslår en at den årlige pensjonen skal reguleres med lønnsutviklinga fratrukket 0,75 prosent. Dette vil gjelde alle som får utbetalt pensjon etter at reformen trer i kraft. Dette prinsippet kalles INDEKSERING. Indekseringa rammer alle pensjonister. Den absolutt viktigste kampsaken for pensjonistforbundet, med 170 000 medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i 2002. Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75 % lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Hadde det vært slik de siste 5 år, ville pensjonistene tapt 6,5 %, en tusenlapp i måneden. 11

Overgangsregler og fødselsår Ingen unngår alle endringer 1943 Folketrygd - levealder justering 1954 Folketrygd – delvis ny opptjening 1958/59 SPK – 66 % garanti v/ 67 år slutt 1962/63 Folketrygd – kun ny opptjening 2017 Evaluering ny AFP privat ???? Omkamp offentlig AFP

Ikke 1 – men 3 ulike penge sekker SPK 66% 67 år→ Off.AFP 62-67 FOLKETRYGD når du vil etter 62 år m/delingstall

NY Ordning fra 1.1.2011 FOLKETRYGD NY FLEKSIBEL ALDERSPENSJON Du kan velge alderspensjon fra 62 år Alderspensjon kan kombineres med full eller delvis lønn – ingen trekk i pensjon fra NAV Konsekvens – du spiser av pensjonsformuen 62 år – 3 mill./20 år = 150.000 i pensjon livet ut 67 år – 3mill./15 år = 200.000 i pensjon livet ut 72 år – 3 mill./10 år = 300.000 i pensjon livet ut

62 – 67 år må velge enten eller Fleksibel alderspensjon Dele formuen på flere år – ca 20 Tjene så mye du vil Eller AFP som tidligere Bruke AFP sekken 62 - 67 år (ikke delingstall) Ikke tære på formuen før 67 år – dele på ca 15 15.000 i toleransebeløp AFP sekken er kasta ut av vinduet om du ikke bruker den.

Du som vil gå av 62-67 år Velg AFP!

Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62)

Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: kr 1.5 million (Kilde: Statens Pensjonskasses kalkulator)

66 % garantien fra 67 år Gjelder t.o.m. 1958 kull: ved uttak av AFP ved arbeid til 67 år For fødselskull 1959 levealderjustert 67 år eller redusert pensjon Gjelder IKKE: Ved uttak fleksibel alderspensjon før 67 år SPK betaler sum = tillegg ved arbeid til 67, men NAV reduserer

FORSKUDD på pensjon Bruk av fleksibel alderspensjon (den nye ordninga) er i realiteten et forskudd på pensjon Du kan ta ut full pensjon fra NAV og jobber videre Forskudd betyr sjølsagt at du får mindre fra NAV seinere 66 % garantien forsvinner – SPK betaler samme tillegg Kan dette være lurt? Hvis du sparer hele pensjonen + Hvis du har en fornuftig plan for å bruke pengene + Hvis du dør / havner på sjukeheim lenge før 80 år

Du som vil jobbe til 67 år Kan få ut forskudd 62-67 år 915.000 (453.000 lønn) Årlig tap fra 67 år og resten av livet 52.000 Tvillinger all inntekt lik – en tar fleksibel alderspensjon NAV kalkulator 62 år: 52.000 i forskjell fra 67 år 67 år 64.000 i forskjell 76 år 70.000 i forskjell 83 år 75.000 i forskjell Skjæringspunkt 80 år

Pensjonen rett på høyrente «Overtidsskatt» på renta – siste kronene du tjener Formueskatt på oppspart beløp 1,1 % (hvis over 750.000 totalt) Skatt på pensjon i tillegg til lønn er for øyeblikket gunstig Stor omlegging av pensjonsskatt i fjor Mange flere enn forventa tok ut pensjon Men det kan endre seg med hvert nytt statsbudsjett

Trygghet eller gambling? Fast eller flytende rente? Fastpris eller spotpris på strøm? Pensjon skal være trygghet for alderdom!

Lavtlønte og valg Krav til AFP i KLP: 10 år med inntekt over 2 G (160.000 i dagens kr.) 10 år med minst 1 G etter 50 år Krav for å gå av før 67 i fleksibel alderspensjon: Du må ha opptjent mer enn minstepensjon 40 år og snittet lønn 20 beste 20 beste over 4- 5 G = tommelfingerregel

3 sider i Dagbladet i romjula Alexandra Plathe: Ta ut folketrygd fra 62 uansett – minst skatt! Gjelder ikke for oss i det offentlige Tenker du som Alexandra Plathe???

+ 67 år lønn + pensjon - grense i1943 kullet Fra 1. januar 2011 trer de nye reglene for tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden i kraft. 1943-kullet er i utgangspunktet omfattet av de nye reglene, som innebærer at offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden som om disse pensjonene var tatt ut samtidig. Personer i dette årskullet fyller 67 år i 2010 og kan dermed ta ut alderspensjon fra folketrygden etter dagens regler i løpet av 2010, uten avkorting mot arbeidsinntekt. Offentlig tjenestepensjon kan derimot ikke tas ut før man slutter i stillingen. De som fortsetter i stilling etter 2010 samtidig som de hever alderspensjon fra folketrygden, får tjenestepensjon etter at de nye reglene er trådt i kraft. Disse har innrettet seg etter dagens regelverk uten å vite at det kunne få konsekvenser for samlet pensjonsutbetaling i framtiden. For å unngå at disse får lavere samlet pensjon enn forventet når tjenestepensjonen tas ut, unntas de fra de nye reglene.

Unngå redusert SPK-utbetaling Årskull 67 år i Her når du forholdstall 1 1943 2010 67 år 1944 2011 67 år 1 måned 1945 2012 67 år 2 måneder 1946 2013 67 år 4 måneder 1947 2014 67 år 5 måneder 1948 2015 67 år 6 måneder 1949 2016 67 år 7 måneder 1950 2017 67 år 8 måneder 1951 2018 67 år 9 måneder 1952 2019 67 år 10 måneder 1953 2020 68 år

Dato for avgang Kortsiktig Lærere 1. juli bedre enn 1.8. Andre Gå av før ferien! Dobbel betaling 1 mnd Seniorferien Langsiktig Har du 30 år – avrund! Har du full stilling 30 år? Virkningsdato lønnsopp. Sikringsbestemmelse SPK

Pensjon + lønn - uten trekk   AFP Alderspensjon Alder SPK KLP Folketrygd 62 kr 15 000 hva du vil Pensj.lønn/0/priv 168 t/kv 63 64 65 168 tim/kv  66 67 68 69 70+ Rosa felt alderspensjon gjelder kun for de med særaldersgrense!!!

Pensjonistlønn – Full lønn + vanlig full timelønn - SPK-pensjon/årsramme = netto fortjeneste = 200 → 450 kr. - skatt netto fortjeneste = netto utbetalt OBS SPK / Folketrygd + 170*1400/årsramme = 240 → 350 kr. - skatt pensjonistlønn = netto utbetalt

Pensjonistlønn – Full lønn- Konklusjon Avhenger av pensjonens fordeling mellom folketrygd og SPK Lønnsnivå (høyere lønn gir høyere andel SPK) Opptjening (kortere opptjening gir høyere andel SPK) Avhenger av lønnsnivå (timelønn øker) Avhenger trinn og fag – årsramme Forskjell netto for de fleste – 0 → +/- 50 kr/time

1959 kullet og de født seinere Detaljene er ikke klare 66% garanti, men 67 år levealderjustert (68-69 år) eller tidligere avgang med redusert pensjon Rettigheter pr 1.1.11 – rettssak grunnlovsvern? AFP må justeres – tenkbare løsninger: Gammel AFP mellom ca. 64 – 69 år? Ny AFP? Enda nyere AFP etter 2017 evalueringa? Trenger ikke være klar før 2020

Fra AFP 62 → AFP 65 → alderspensjon Vi regulerer en avtalefestet pensjon (AFP) først i samsvar med den alminnelige lønnsveksten. Deretter blir denne oppregulerte pensjonen redusert med 0,75 prosent. Gjelder både AFP mellom 62 og 65 år og mellom 65 og 67 år. Hvis du har gått av med AFP før 65 år, blir pensjonsgrunnlaget oppregulert ved 65 og 67 år med lønnsveksten fra det tidspunktet du fratrådte stillingen din. Hvis du har gått av med AFP ved 65 år eller senere, blir pensjonsgrunnlaget oppregulert med lønnsveksten fra det tidspunktet du fratrådte stillingen din.

www.spk.no - 3 kalkulatorer

www.spk.no - 3 kalkulatorer

Tilgang alle kalkulatorene du trenger

1Pensjonskalkulator SPK – illustrator – ca tall

1Pensjonskalkulator SPK – illustrator – ca tall

1 SPK 62 år – samme person – to valg Folketrygd og tjenestepensjon AFP og tjenestepensjon   Vis totalsummer pr. år

Vis sum –kopier / lim – forleng til 82 år Alternativ 1: Folketrygd og tjenestepensjon kr 5 319 000 Utbetaling fra 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 550000 Folketrygd 187000 AFP Tjenestepensjon 87000 Total 274000 Alternativ 2: AFP og tjenestepensjon kr 7 325 000 Lønn 239000 269000 363000 123000 362000

2 NAV’s pensjonskalkulator - nøyaktig

2 Beregning på grunnlag av dine tall

2 Spennende nyhet– kobling SPK/KLP

3 SPK innlogget

www.skatteetaten.no

Enkel skatteberegning

Asbjørns Pensjon Jeg er pensjonist, men du kan fortsatt få råd om pensjon.  Du finner mer informasjon på hjemmesida mi: http://sites.google.com/site/asbjornspensjon/ eller du kan google ”Asbjørns pensjon”. E-post: asbjorn.karlsen@gmail.com   Jeg kan beregne pensjonen din i ulike alternativ og forklare de økonomiske konsekvensene på forståelig norsk.  Du får tips og råd om valg som kan få konsekvenser for størrelsen på pensjonen. Pris kr.500.