Smitteverntiltak ved kontakt med fugl

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars.
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus?
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Smittemåter og smitteforebygging
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Insekticider - toksikologi
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Omgangs syke Smittsomhet og hygiene
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Koppeberedskap i Norge
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Fredrik Clausen Skedsmo kommune Smitteverndagene 2006 Skedsmo kommune: Største kommune på Romerike innbyggere Senterfunksjon for nabokommuner.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
EBOLA Anne Mette Asfeldt
Fagseminar om fugleinfluensa Overordnet bilde Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Fra fugleinfluensa til influensapandemi Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Hanskar ved kontakt med kroppsvæsker, avføring og intimst
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Smitteverntiltak ved kontakt med fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 31. mai 2006

Risiko for å bli smittet Smittepresset avhenger av hvor mange fugler som er smittet H5N1 ikke oppdaget Kjent smitte av H5N1 i området Risikoen for smitteoverføring fra fugl til menneske avhenger av atferd Opphvirling og inhalering av virus Inne/ute Varighet av eksponering Grad av kontakt

Risiko for å bli smittet Sporadisk kontakt med vill fugl = lav risiko også når H5N1 er påvist i området Ofte eller langvarig kontakt med vill fugl = økt risiko Ringmerkere Preparanter Innsamlere Arbeid med syk tamfugl = høy risiko

Råd til publikum Ved sporadisk kontakt med vill fugl - både i dag og når H5N1 blir påvist: Død fugl Ring Mattilsynet: 06040 Unngå å ta på død fugl og unngå direkte kontakt med vill fugl God håndhygiene Beskytt hendene Oppfordre barn til å unngå kontakt med død eller syk fugl og avføring fra fugl

Råd til ringmerkere og preparanter Så lenge H5N1 ikke er påvist: Selvdød fugl skal meldes til Mattilsynet Ringmerking bør utføres utendørs Beskytt munn og nese God håndhygiene – hånddesinfeksjon Skift og vask tøy

Råd til ringmerkere og preparanter Når H5N1 er påvist: Ringmerking og utstopping av fugl frarådes

Råd til innsamlere Beskyttelse ved innsamling av døde eller syke villfugler mistenkt smittet med H5N1: Engangshansker Tildekking av klær og hår Plastforkle ved fare for søl Åndedrettsvern eller støvmaske (P3/P2-maske) Tettsittende briller ved fare for sprut/søl Støvler

Råd til innsamlere Ved innsamling av døde eller syke villfugler mistenkt smittet med H5N1: Unngå å gni deg i øynene Vær varsom når utstyret tas av Skift og vask tøyet Vær nøye med håndhygienen!

Råd ved arbeid med syk tamfugl Beskyttelse ved nærkontakt med fjørfebesetninger smittet eller mistenkt smittet med H5N1: Engangs beskyttelsesklær som dekker egne klær og hår Engangs plastforkle dersom fare for søl Kraftige engangshansker Åndedrettsvern (P3-maske) Tettsittende briller Støvler

Råd ved arbeid med syk tamfugl Ved nærkontakt med fjørfebesetninger smittet eller mistenkt smittet med H5N1: Begrens antall personer som kan utsettes for smitte Vær spesielt nøye med håndhygienen! Følg reglene for: avkledning rengjøring og desinfeksjon av utstyr og tøy håndtering av avfall

Vaksine Vaksine mot sesonginfluensa: Personer med nærkontakt med syk tamfugl Vaksine mot fugleinfluensa: ?

Antiviralia Medikamentell profylakse med oseltamivir: Alle som arbeider med syk tamfugl Unntaksvis til innsamlere av syk villfugl

Antiviralia Dosering av oseltamivir: Voksne og ungdom > 12 år: 75 mg x 1 Barn: se felleskatalog for justering etter vekt – men halv dose i forhold til behandling Så lenge eksponeringen varer, og i minst 7 dager etter siste eksponering www.who.int/csr/disease/avian_influenza/guidelines/ oseltamivir2006_03_17/en/index.html

Oppfølging av eksponerte Kommunelegen fører logg over: Alle som kan ha blitt eksponert som følge av arbeid med mulig eller bekreftet smittet fugl: Navn, adresse og periode for eksponering Alle som får medikamentell profylakse: Navn, adresse, vaksinasjonsstatus og behandlingsperiode

Oppfølging av eksponerte Alle som har vært eksponert må kontakte lege dersom de utvikler symptomer innen 10 dager etter siste eksponering Gi beskjed om mulig eksponering for fugleinfluensa

Smitteverntiltak i legekontorer

Smitterisiko mellom mennesker Risiko = sannsynlighet x konsekvens Svært lav sannsynlighet for smitte Ingen bekreftede tilfeller rapportert få mulige enkelttilfeller Svært alvorlige konsekvenser inntil 50% letalitet

Hvorfor beskytte oss mot en sykdom som ikke smitter mellom mennesker? Har pasienten fugleinfluensa eller ev. annen smittsom luftveissykdom? Risiko for massiv eksponering fra kritisk syk person Risiko for virulensutvikling assortering mutasjon med mer

Faktorer som antas å øke risiko for smitte mellom mennesker Langvarig nærkontakt med smittsom person Mulige risikosituasjoner eller prosedyrer direkte eksponert for hoste intubasjon trakealsuging bronkoskopi obduksjon

Smittevern på legekontoret Ved telefonisk kontakt Avklare mest mulig på telefonen Symptomer og mulig eksponering for smitte Ev. diskutere med vakthavende lege, infeksjonsmedisiner, lungelege, pediater eller Smittevernvakta Hvis mistanke om fugleinfluensa er berettiget: Videre diagnostikk og behandling på sykehus Kontakte sykehuset på forhånd Sikker transport

Kasusdefinisjon mulig tilfelle H5N1 Kliniske kriterier Akutt innsettende feber og Hoste eller dyspné eller Død av uforklart, akutt respirasjonssykdom Epidemiologiske kriterier Siste 7 dager vært i område med H5N1(mistenk eller bekreftet) og Nærkontakt fugl, fjærfe, gris eller Nærkontakt kasus m/klinisk krit. eller Eksponert omgivelser kontaminert siste 6 uker med H5N1 fra fjærkre eller gris Potensiell laboratorieeksponering Nærkontakt med bekreftet kasus +

Smittevern på legekontoret Hvis pasienten kommer til kontoret Tiltak for pasienten: Munnbind Eget rom eller holde avstand fra andre God hoste- og håndhygiene Tiltak for personalet: Munnbind og hansker Langermet frakk ved nærkontakt og ved fare for sprut av luftveissekret God håndhygiene

Smittevern på legekontoret Tiltak etter konsultasjon Renhold Flekkdesinfeksjon Avtørking med desinfeksjonsmiddel på kontaktpunkter Vanlig rengjøring Avfall Hansker og munnbind kastes som smitteavfall Tekstiler Arbeidsantrekk legges straks til vask på minst 60oC

Viktigste personlige tiltak Beskytt nese og munn Utfør god håndhygiene Demp smittefrykt