NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre Lange linjer – kunnskap gir muligheter Instituttene i forskningspolitikken NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre

Status: Det går bra! - Men vi har større ambisjoner: å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse å legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet, -næringsliv og offentlig sektor sterkere internasjonalisering i deler av systemet og god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap

Realvekst på 32 prosent til forskning 2005–2013 Målt som andel av BNP har den offentlige FoU-innsatsen økt fra 0,79 prosent i 2005 til 0,92 prosent av BNP i 2013.

Målene for politikken

Langtidsplan Regjeringen vil utvikle en 10-årig langtidsplan for forskning og høyere utdanning for å: sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forsknings- og høyere utdanningsmiljøene legge til rette for en åpen debatt om nasjonale kunnskapsinvesteringer møte framtidige kunnskapsbehov på en koordinert måte tydeliggjøre sammenhengen mellom politiske prioriteringer og virkemidler Planen skal fremmes i forbindelse med budsjettet for 2015

Internasjonalt samspill Økt internasjonalisering for økt kvalitet Tydeligere prioriteringer – samarbeid med hvem? Hvordan? strategi for forskningssamarbeid med Europa med tydelige mål og prioriteringer styrke orienteringen mot viktige land samarbeid med lavinntektsland Horisont 2020 Utvikle Svalbard som plattform for internasjonalt samarbeid og miljøovervåking med tydelig norsk faglig ledelse og nærvær

Samspill om kompetanseutvikling Forsterke samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet Forsterke samspillet mellom utdanning og forskning Stimulere til utvikling av fremragende utdanningsmiljøer Mer internasjonal sammenlignbar kunnskap om kvalitet i norsk høyere utdanning utvikle indikatorer for fremragende utdanning gjøre internasjonalt sammenlignbare evalueringer

Samspill for innovative løsninger 1 Regjeringen vil legge til rette for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor og viderefører viktige virkemidler for å understøtte dette prioritere sektorovergripende teknologier Et marint kunnskapsløft legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater utrede nytt virkemiddel for oppbygging av framvoksende områder eller områder med spesielle behov for omstilling.

Samspill for innovative løsninger 2 At innovasjon i offentlig sektor vektlegges tyngre innenfor Forskningsrådets aktiviteter Utrede en ordning tilsvarende nærings-ph.d-ordningen for offentlige virksomheter Legge til rette for å styrke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Innovative løsninger for helse- og omsorgstjenestene Regjeringen vil prioritere samhandlings-, translasjons/praksisnær klinisk forskning og implementering for å sikre at ny kunnskap kommer ut i tjeneste og få kunnskap om effekten av ulike tiltak støtte opp under systematisk arbeid for å identifisere behov styrke samspillet mellom helsesektoren og UH-sektoren, blant annet gjennom økt bruk av bistillinger utrede virkemidler som kan bidra til økt samarbeid mellom offentlig finansierte helseforskningsmiljøer og næringsliv

Innovative løsninger for klima- og miljøutfordringene Klimaendringene stiller samfunnet overfor store langsiktige utfordringer For å bidra til å løse klima- og miljøutfordringene vil regjeringen sikre at ny kunnskap kommer ut til brukerne prioritere forskning på klimaendringer, samfunnseffekter og tilpasninger, klimatiltak og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Attraktive forskerkarrierer Økt mobilitet av personale i forskning og høyere utdanning Økt forutsigbarhet for unge forskertalenter. innstegsstilling: prøveordning med 300 tilsetningsforhold (MNT-fag og odontologi) Reduksjon av midlertidighet Be Kif-komiteen om konkrete forslag til hvordan vi raskere kan nå målet om balanse i toppstillinger i universiteter og høyskoler

Profilering for kvalitet Videreutvikling av SAK-politikken: bedre arbeidsdeling og profilering støtte til frivillige fusjonsprosesser spesiell oppmerksomhet mot at: noen institusjoner når høyere i internasjonale sammenligninger innsatsen konsentreres i profesjonsfagene Foreta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning Gaveforsterkning Bygg

Et velfungerende Forskningsråd Evalueringen av Forskningsrådet viser at rådet fungerer godt. Likevel er det noen utfordringer: behov for økt kvalitet og fornyelse rådgivningsfunksjonen må styrkes arbeidet med å utvikle helheten i FoU-systemet må forsterkes det internasjonale arbeidet må bli mer strategisk og målrettes bedre

Sentrale tiltak Tiårig nasjonal langtidsplan for forskning Gjennomgang av finansieringen av universiteter og høyskoler Innstegsstillinger Økt innsats mot midlertidige ansettelser Åpen tilgang til forskningsresultater Offentlig PhD Ny gaveforsterkningsordning Heve status og kvalitet i utdanningen

En instituttsektor for framtida Instituttsektoren fungerer i hovedsak godt – ikke behov for store endringer internasjonalt konkurransedyktige utstrakt samarbeid med næringsliv og forvaltning gode resultater, men også stor variasjon Et enklere basisfinansieringssystem færre indikatorer som grunnlag for RBO klarere prosedyrer for å gå inn og ut av ordningen Forskningsrådets strategiske rolle

Evalueringen av basisfinansieringssystemet Evalueringen – uavhengig faglig analyse av en ordning som ble til gjennom forhandlinger og kompromisser. Forslagene vil i sum bidra til et enklere system, som gir instituttene tydeligere signaler om myndighetenes forventninger. Arbeider med oppfølging - budsjettvirkning fra 2014.

Instituttenes inntekter som andel av totale driftsinntekter 1997-2011 Kilde: NFR

Internasjonale inntekter Instituttgrupper Kilde/år 2008 2009 2010 2011 Økning 2008-2011 Mill. kr. i % av tot.innt. Samfunnnsvitenskapelige institutter EU 20 24 33 13 65 %   Tot. intern. 83 28 92 80 -3 -4 % 6,10 % Andel EU 24 % 71 % 26 % 41 % Miljøinstitutter 49 43 56 47 -2 104 119 135 122 18 17 % 11,50 % 47 % 36 % 39 % Primærnæringsinstitutter 35 39 29 30 -5 -14 % 68 85 74 61 -7 -10 % 3,50 % 51 % 46 % 49 % Teknisk-industriele institutter 116 153 198 180 64 55 % 639 751 810 739 100 16 % 17,30 % 18 % 20 % Alle institutter innenfor retn.linjene. 220 255 307 290 70 32 % 894 983 1111 1002 108 12 % 12,10 % 25 % 28 % 29 % Norges kontin. til EU 677 912 891 1010 333 Kilde: NFR

Typologi i instituttsektoren