Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram BOKMÅL Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram Elevene skal kunne – gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen Påbygging

Embetsmannsstaten 1814–1884 Embetsmennene kontrollerte den norske staten:   – De satt i alle maktposisjoner: - den utøvende makten (regjeringen og styringsverket ellers) - den dømmende makten (domstolene) - militæret - kirken – De drev selvrekruttering i disse posisjonene – Stortinget hadde begrenset innflytelse over regjeringen Påbygging

Folkestyre på frammarsj – Bedre skolegang og lese- og skrivekunnskap – Større utbredelse av bøker og aviser – Differensiering av kristenlivet – også lekfolk fikk lov til å drive kristen forkynning – Politisk trening i nye lag og organisasjoner – 1837: Lokalt selvstyre innført, med valg til kommunestyrene   – Etablering av ungdomslag som ville fremme norsk kultur og tradisjon – Etablering av bondeorganisasjoner – Kvinnene organiserer seg – Kampen for parlamentarisme 1872–84 – Etablering av politiske partier – Utvidelse av stemmeretten Påbygging

Parlamentarismen Definisjon:   Definisjon: ”En statsskikk der den folkevalgte nasjonalforsamlingen i et land har rett til å peke ut regjeringen. Regjeringen må ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen” Påbygging

Parlamentarismen Bakteppet:   – Økt motsetning mellom embetsmannsstaten og opposisjonen (bønder og liberale byborgere) – Flertallet i Stortinget mente at det politiske tyngdepunktet i et reelt folkestyre måtte ligge i den folkevalgte forsamlingen, ikke på slottet eller i regjeringen – Politiske stridsspørsmål: - Statsrådssaken: burde statsrådene kunne møte i Stortinget? - Vetostriden: skulle kongens veto være absolutt? Påbygging

Parlamentarismen Prosessen fram mot parlamentarismen:   – 1869: Stortinget vedtar å møtes hvert år, og å sitte sammen hele vårhalvåret (større innvirkning på regjeringen) – Kongen legger ned veto tre ganger i statsrådssaken – De to første partiene i landet – Høyre og Venstre – vokser ut av vetostriden: - Venstre: kjempet mot regjeringen - Høyre: forsvarte regjeringen (”Embetsmannspartiet”) – 1882: Den første ”moderne” valgkampen i Norge Påbygging

Parlamentarismen Gjennombruddet:   – 1883: Riksrettssak mot regjeringen Selmer – Klagemålet: regjeringen brøt Grunnloven ved å hindre at et stortingsvedtak ble gjennomført – 1884: regjeringen Selmer ble dømt fra embetet – Norge på randen av borgerkrig, men kongen bøyde av til slutt – Prinsippet om parlamentarismen innført som praksis – Regjeringen Selmer gikk av, og Venstre dannet regjering med Johan Sverdrup som statsminister – Embetsmannsstaten falt Påbygging

Utvidelse av stemmeretten – Stemmerettsreglene fra 1814 virket nå udemokratiske: bare 30–40% av alle voksne menn hadde stemmerett – 1898: allmenn stemmerett for menn innført – 1901: begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg (fra 1907 også ved stortingsvalg): - kvinner med selvstendig inntekt kvinner som hadde fått overført en del av inntektene til ektemannen – 1913: allmenn stemmerett for kvinner innført Påbygging

Unionen med Sverige blir oppløst – Fra 1814 var det Sverige som styrte den felles svensk-norske utenrikspolitikken – Økende norsk misnøye: - Norge hadde sine egne interesser i utenrikshandelen - Norge hadde en stor flåte i utenriksfart - Den nasjonale vekkelsen Påbygging

Unionen med Sverige blir oppløst – Kongens tredje gangs veto mot en lov om opprettelse av et eget norsk konsulatsystem førte til at Stortinget sa opp unionen 7. juni 1905 – Folkeavstemminger støttet unionsoppløsningen og tilrådde at Norge fortsatt skulle være et kongedømme – Krigsforberedelser på begge sider, men Sverige godtok unionsoppløsningen til slutt – Den danske prins Carl ble valgt til ny norsk konge under navnet Haakon 7. Påbygging