Verifisering av utdanningsdokumenter fra Russland og 13 land i det tidligere Sovjetunionen NOKUT seksjon for utenlandsk utdanning høsten 2007 – våren 2008 Fagseminar om godkjenning av utenlandsk november 2009 Knut Vik Jahnsen
| 2 Bakgrunn Signaler i sektoren Egne erfaringer – ubehaget i søknadsbehandlingen Økt søknadsmengde fra disse landene Hva gjør vi?
| 3 Prosjektstart høsten 2007 Tidligere praksis: verifisere ved mistanke Prosjekt: vi verifiserer alle vitnemål fra de landene som er omfattet i fem måneder Brev, faks og e-post Venter spent på svar!
| 4 Underveis Land som omfattes, i rekkefølge etter antall forsøkt verifisert: Russland (163) Ukraina (39) Litauen (23) Hviterussland (14) Latvia, Kasakhstan, Kirgisistan, Aserbajdsjan, Armenia, Moldova, Georgia, Estland, Usbekistan, Turkmenistan (under 10)
| 5 Problemer underveis? Ikke besvart, må purre Vil ha betaling (Russland, Armenia) Vil ha bekreftelse på at studenten har sagt ja til verifisering
| 6 Resultater Avsluttet i løpet av sommeren 2008 Vanskelig å si noe generelt om land med svært få saker Antall saker totalt: 278 Antall svar totalt: 242 – 87 % Ikke svart: 36 Verifisert ekte: 240 Verifisert falske: 2
| 7 Resultater forts. Gjennomsnittlig svartid: 41 dager Korteste svartid: 4 dager (Tallinn) Lengste svartid: 190 dager (Groznyj)
| 8 “Best i klassen” Hviterussland – 100 % svar, gjennomsnitt 21 dager Litauen – nesten 100 % besvart, gjennomsnitt 14 dager Estland – 100 % svar, 4 dager (2 saker)
| 9 De som ikke var så flinke Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan – ca 50 % ubesvart (men besvart i løpet av 1 – 2 måneder) Armenia, Georgia – henholdsvis 84 og 138 dagers gjennomsnittlig svartid (men alle besvart etter purringer)
| 10 Konklusjoner Ubegrunnet frykt for falske dok? Analyse av henvendelsene som ikke ble besvart – noen grunn til dette? Ser ut til at bare en liten andel faktisk har falske dokumenter? Hva ligger til grunn for svarene? “Jeg husker studenten godt” – eller “er sjekket i arkivet”? Vi vet ikke