Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge BOKMÅL Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge Elevene skal kunne - forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn - gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen - presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder - gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater - gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

Hva var «Norge»? - «Norge» = «Nordveien».   - Trolig navnet på en ferdselsvei langs kysten, deretter overført til landområdene.

Hvem var «nordmennene»? - Neppe noe enhetlig folk.   - Språket som kjennetegn? - Nordmenn kunne skilles ut fra svensker og dansker på 800- tallet. - Ulikheter i språk, religion og rettsstell.

Politisk organisering Høvdingdømmene:   - Høvdingmakt var basert på rikdom (jordbruk, leieinntekter, handel og krigsbytte). - Patron og klient. - Høvdingene arrangerte blot (religiøse fester). - Høvdingene håndhevet loven og sørget for forsvar.

Norge blir ett rike Riket til Harald Hårfagre

Vikingferdene Hvor reiste vikingene?

Tre former for kontakt - Handel   - Plyndring - Nybygging

Bruk av rikdommen hjemme i Norge - Knyttet til seg tilhengere ved gaver.

Olav Haraldssons rike Politisk utvikling fram til 1130: - Olav Haraldsson samlet landet under sitt styre. - Danskekongen Knut allierte seg med Olavs fiender, ladejarlene og andre stormenn. - Olav ble drept på Stiklestad i 1030. - Etter Knuts død kom Magnus Olavsson til makten. - Samlingen av Norge var fullført. - Kristningen ga kongemakten legitimitet.

Borgerkrigene Hvorfor begynte konfliktene?   - Norge hadde ikke klare regler for arverett. - Kongetittelen skulle gå fra far til sønn i samme ætt. - Det kunne være flere sønner med arverett.

Borgerkrigene - Kirken frigjorde seg fra kongemakten.   - Aristokratiet forsøkte å kontrollere kongen. - Aristokratiet mer avhengig av kongen etter at plyndringsferdene tok slutt.

Rikssamlingen var ingen hendelse, men en prosess – Høvdingene rivaliserte med hverandre.   – De skaffet seg ressurser gjennom vikingferdene. – Kampen mellom kongen og høvdingene gikk gjennom flere faser. – Høvdingene måtte til sist underkaste seg kongens makt. – Kirken støttet kongen som garantist for fred og orden i riket.