Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid Kristine Wika Haraldsen Utarbeidet av Nei til EU, 2013

Foto: EU Audiovisual Service © Nei til EU 2013

Internasjonalt miljøsamarbeid Det vi skal se på Internasjonalt miljøsamarbeid Sammenlikning av Norges og EUs innsats i miljøsamarbeid 3. Norsk gjennomslagskraft Ill 2 © Nei til EU 2013

Internasjonalt miljøsamarbeid Omtrent 100 internasjonale miljøavtaler er forhandlet fram i regi av FN siden det første miljøtoppmøtet i Stockholm i 1972. Norsk innsats viktig for etableringen av begrepet bærekraftig utvikling som ble lansert i FN-rapporten Vår felles fremtid i 1987. Viktig for FNs miljø- og utviklingskonferanse (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992. Ill 3 12 % ja til EU © Nei til EU 2013

Internasjonalt miljøsamarbeid - klima På bærekraftskonferansen i Rio de Janeiro i 1992 ble FNs klimakonvensjon undertegnet, og dette er utgangspunktet for dagens klimaforhandlinger. Kyoto-protokollen er en tilleggsprotokoll til Klimakonvensjonen og la opp til konkrete utslippskutt mellom 2008 og 2012 Forlengelse av Kyotoavtalen frem mot 2020, men landene som er med står for kun 14 prosent av verdens klimagassutslipp Jobber nå med ny, global klimaavtale som kan vedtas i Paris i 2015 og som kan gjelde fra 2020 FNs klimapanels femte hovedrapport Ill 3 12 % ja til EU © Nei til EU 2013

Norges posisjoner i klimaforhandlingene Folkerettslig, bindende klimaavtale under FNs klimakonvensjon Togradersmålet Klimarettferdighet Tiltak: Bindende utslippsforpliktelser Kvotesystem Klimafond Redusere avskoging Overvåkning av arktis Fangst og lagring Inkludere internasjonal skipsfart Ill 3 12 % ja til EU © Nei til EU 2013

EUs posisjoner i klimaforhandlingene Folkerettslig, bindende klimaavtale under FNs klimakonvensjon Bindende for alle land Togradersmålet Klimarettferdighet Tiltak: Bindende utslippsforpliktelser Kvotesystem Energieffektivitet og fornybar energi Luftfart og skipsfart Ill 3 12 % ja til EU © Nei til EU 2013

Kritikk av posisjonene EU Lave utslippsmål – vil overoppfylles Fokus på kvotesystem Atomkraft Landbruks- og fiskeripolitikken Handelspolitikken Norge Lave utslippsmål – mulighet for mer Fokus på kvotesystem Ønsker kvoter for skogsatsning Oljeproduksjon Ill 3 12 % ja til EU © Nei til EU 2013

Norge og EU - klimamål Norge EU 30 prosent utslippskutt innen 2020 Villig til å øke til 30 prosent 80- 90 prosent utslippskutt innen 2050 Norge 30 prosent utslippskutt innen 2020 Villig til å øke til 40 prosent Klimanøytral innen 2050 Ill 3 12 % ja til EU © Nei til EU 2013

Norge og EU – i forhandlingene Norge er med i Umbrella-gruppen med USA, Canada, Australia, Russland, Japan og flere. Forhandler som enkeltland. EU er sin egen forhandlingsblokk og behandles som ett land i forhandlingene. Forhandler som enhet. Både EU og Norge sender store delegasjoner, bidrar med pengestøtte til forhandlingene og er aktive i forhandlingene. Ill 3 12 % ja til EU © Nei til EU 2013

Norge og EU På en del tema bokser Norge langt over egen vektklasse. Det handler om at Norge prioriterer klimaforhandlingene tungt. Ola Elvevold Naturvernforbundet © Nei til EU 2013

Norge og EU Vi er egentlig bestemann i klassen. Ikke for å skryte av oss, men vi gjør det som vitenskapen sier og vi sier det som FN-prosessen sier. Det gir oss en veldig god rolle i forhandlingene. Samtidig har vi et veldig godt forhold til EU og et veldig godt forhold til USA, slik at vi kan være en brobygger mellom utviklingslands posisjoner og de viktige av industrilandene. Henrik Harboe Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene fra mars 2011 til juli 2013 © Nei til EU 2013

Norge og EU Jeg mener at Norge er ekstremt bakstreversk i klimaforhandlingene. Det framstilles i media som at Norge er de snilleste i klassen i klimaforhandlingene. Jeg forstår ikke hvor den myten kommer fra. Uansett hvem som har sittet i regjering har Norge jobbet for fleksibilitet og kvoter i klimaforhandlingene. Erik Martiniussen Journalist og forfatter av boken Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant © Nei til EU 2013

Norge og EU Norge ønsker fokus på kvotemarked for å slippe å gjøre noe selv. Et vanlig argument for kvotesystemet er at det ikke spiller noen rolle hvor utslipp kuttes, men det spiller en stor rolle. (...) Norge kunne spilt en mye mer konstruktiv rolle. Erik Martiniussen Journalist og forfatter av Klimakoden © Nei til EU 2013

Norge og EU Vi ser jo nå at EU sliter internt med klimapolitikken. Polen og flere østeuropeiske land forsøker å bremse EUs klimapolitikk, og gjøre den mindre ambisiøs. Henrik Harboe Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene fra mars 2011 til juli 2013 © Nei til EU 2013

Norge og EU Norge EU økonomisk støtte stor enhet, med høye utslipp troverdighet på gjennomføring - setter minimumskrav - handelsregler i veien for klimatiltak - lite fleksible i forhandlingene - økonomisk krise Norge økonomisk støtte troverdighet på gjennomføring fleksible i forhandlingene forventninger til norske utslipp © Nei til EU 2013

Norges bidrag og gjennomslag 1991: CO2-avgift ble innført i Norge som andre land i verden 2001: Norge foreslo at TRIPs-avtalen skulle endres slik at ved søknader om patent på et genmateriale skal den geografiske opprinnelsen oppgis 2002: Norge jobbet for å sørge for at WTO-reglene ikke skulle være overordnet miljøavtalene. globalt forbud mot den bromerte flammehemmeren HBCDD 2004 – 2009: Norge bidro med nesten 1 milliard kroner til 164 klimaprosjekter gjennom EØS-midlene 2007: Norge lanserte klima- og skogprosjektet med forpliktelse om å bidra med opp til 3 milliarder kroner årlig til tiltak mot avskoging i utviklingsland © Nei til EU 2013

Norges bidrag og gjennomslag 2009: Norge og Mexico foreslo å opprette et Grønt klimafond og en ordning i FN-regi for å selge kvoter for å finansiere klimatiltak i fattige land 2010: Norge fikk gjennomslag for at prosjekter for CO2-fangst og -lagring i utviklingsland skal kunne godkjennes under Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme 2010: Statsminister Jens Stoltenberg ledet, sammen med tre andre statsledere, gruppen som FNs generalsekretær satte ned for å utrede måter å mobilisere 100 milliarder USD til klimatiltak innen 2020 2011: FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) fastsatte globale og juridisk bindende klimakrav gjennom energieffektiviseringskrav til internasjonal skipsfart. Dette ble forhandlet fram på bakgrunn av et norsk initiativ. © Nei til EU 2013

Norges bidrag og gjennomslag 2011: Det grønne klimafondet ble etablert i Durban og Norge, Mexico og Sør-Afrika ledet arbeidet med å sette opp fondet. 2011: Norges energi- og klimainitiativ ble etablert og et internasjonalt partnerskap ble lansert under Energifattigdomskonferansen i Oslo, med støtte fra FNs generalsekretær 2011: Norge fremmet forslag om strengere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. I 2013 ble verdens land enige om en bindende, global miljøavtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv 2011: 44 millioner kroner fra Norge til klimasekretariatet som støtte til ekstra forhandlingsmøter og for å sikre deltakelse på møtene fra utviklingsland © Nei til EU 2013

Norges bidrag og gjennomslag 2011: Etter initiativ fra blant annet Norge, EU og flere utviklingsland ble det på klimatoppmøtet bestemt at landene vil jobbe for en ny klimaavtale Gjennomført konvensjonen om biologisk mangfold på området genrøveri i vårt nasjonale lovverk. Naturmangfoldloven ble nominert til pris. OECD-rapporten Environmental Performance Reviews: Norway 2011 beskriver Norge som en internasjonal «spydspiss». © Nei til EU 2013

Takk for oppmerksomheten www.neitileu.no © Nei til EU 2013