Petrogenese til basalt

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

SERIE: Bønn som forvandler Ikke tenk for smått om bønn. luk
Vi har kjøpt en liten hytte på fjellet, og lurte på om du ville ta med deg familien eller noen venner og komme en tur i påsken for en liten påskepils med.
Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
I.
Skjønnlitterær fortelling
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Forelesning 3, Geo 212 Toakset indikatriks Relieff Egenfarge
”The Downwind Turn” Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind !
Hvordan er et atom bygd opp?
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Fra ord til liv Mars 2011.
En innføring i spillet: Lag En Setning
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Astrofysikk & Strålingslovene
Hva er PRIMTALL?.
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Brann i metaller Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen Oslo brann-
Gjenfinningssystemer og verktøy II
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
Å skrive en god innledning
Magmaserier Forelesning 4
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Geo-105 Petrologi Del 1: Magmatisk petrologi
Basaltiske bergarter Klassifikasjon
Forelesning 4, Geo 212  Konoskopiske undersøkelser  Bestemmelse av optisk fortegn  Bestemmelse av optisk vinkel  Bestemmelse av lengdehastighet Kjell.
Petrogenese til granittiske bergarter
intrusjonsmekanismer
Teksturer i magmatiske bergarter
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Forside Korteste sti BFS Modifikasjon Dijkstra Eksempel Korrekthet Analyse Øving Spørsmål Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no.
Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no
Kompleksitetsanalyse
Forside Motivasjon Analyse Forside Motivasjon Analyse  -notasjon O og  Relasjoner Klasser Fallgruver Spørsmål Kompleksitetsanalyse Åsmund Eldhuset asmunde.
Kvalitativ metode i markedsforskning
Parameteriserte kurver
HAVBUNNSPREDNING: TEKNOLOGISKE NYVINNINGER HAR MULIGGJORT
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
HVEM ER GUD, EGENTLIG? Salem
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Fra ord til liv April 2010.
Rusmiddelmagi 1 Rusmidler tillegges ofte magiske egenskaper. Det er f.eks. vanlig å si at rusmidler gir en behagelig følelse, gir godt humør, øker.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
HVOR VIKTIGE ER PISA- RESULTATENE? HVOR STOR VEKT SKAL VI LEGGE PÅ DEM? Jan Ubøe, professor i matematikk NHH.
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
100 lure ord å lære.
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Og.
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
Undersøkelsen 2009 Kommunikasjon. Innledning Kvantitativ undersøkelse av kommunikasjon Hensikt: ikke nødvendigvis å finne noe nytt, men å danne et bilde.
Prosjektsamarbeid eDialog24 og Telehuset. Telenor Telehuset AS 100% eid av Telenor i eget AS Mer enn 10 års erfaring i markedet Markedsleder på SMB og.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Matematikk 1 årskurs 26. oktober 2009
Livsstilsending - uke 5 -
A (12) B (10) C (12) D (9) E (18) F (11) H (10) G (11) I (7) FF3 SS8 FF5 FF7FS0 SF21 SS8 FF3 SS3 FF5SF12FS0 FS7 Vi har gitt et.
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
Vitenskapelig usikkerhet Er det lett å se hva pH- verdien er? Hvilke andre metoder kan brukes til å måle pH? Foto: Cappelen Damm.
Brøk Regneartene.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Utskrift av presentasjonen:

Petrogenese til basalt Forelesning 5 Petrogenese til basalt Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Basalt er en svært utbredt bergart som bygger opp havbunnen og som forekommer som mafiske intrusjoner og strømmer på kontinentene. Hvordan dannes basalt og hvordan finner vi ut dette? Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Havbunnen består av basalt og under havbunnen er mantelen. På en eller annen måte må derfor basalt dannes i mantelen Mantelen består av lherzolitt og harzburgitt. Hvordan kan disse bergartene gi oss basalt? Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Leka ofiolittkompleks Harzburgitt Dunitt Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Kan anatekse av lherzolitt gi basalt? Denne hypotesen kan testes ut i laboratoriet på to måter 1. Vi kan utsette lherzolitt for diverse P-T forhold og studere sammensetningen til de smelter som vi da produserer. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Stempelsylinder apparat T: opp til 1700C P: 4 – 50 kbar Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

2. Dersom vi antar at en basalt er primær (intet har skjedd med den siden den ble dannet ved partiell oppsmelting) kan vi ved laboratorie- forsøk studere hvilke mineraler som opptrer på liquidus Dette vil da være de samme mineraler som smelten var i likevekt med da den forlot sin kildebergart Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Laboratorieforsøk viser utvetydig at partiell oppsmelting av lherzolitt danner basaltiske smelter. Det er derfor udiskutabelt at basalt i utgangspunktet dannes ved anatekse av lherzolitt. Men, det er heller ingen tvil om at de aller fleste basalter som erupteres ikke er primære. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Primær basalt: Ikke differensiert siden anatekse Primitiv basalt: Bare ubetydelig differensiert Foreldrebasalt: Gir ved differensiasjon et datterprodukt Datter produkt: Dannes ved differensiasjon av et foreldremagma Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

For å forstå genese av basalt skal vi starte med midt oseanske rygger. Hvorfor dannes det basalt her? Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Figuren under viser klart at en normal geotermisk gradient ikke tillater anatekse av lherzolitt. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hva er en geotermisk gradient? Gitt som dT/dH; hvorledes temperaturen endrer seg med dypet. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hvordan kan vi danne basalt når geotermen ikke tillater anatekse? Det må bety at der basalt dannes må enten Solidustemperaturen reduseres Den geotermiske gradient er brattere Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Når mantel dekomprimeres vil anatekse finne sted Når mantel tilføres H2O senkes solidus slik at anatekse vil finne sted Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Er basaltgenese så enkelt!! Nei, men vi er kommet et stykke på vei i vår forståelse! Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

La oss undersøke nærmere MORB glass som har vært antatt å representere tilnærmet primære smelter Plottet til venstre viser oss helt klart at glassene IKKE har ekvilibrert med mantel ved mantel trykk Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

glassene må ha fraksjonert klinopyroksen og olivin i svært grunne Plottet viser oss at glassene må ha fraksjonert klinopyroksen og olivin i svært grunne magmakammere. Dette kan vi se fordi de fleste glassene plotter på den kotektiske kurven cpx-olivin for 1 atmosfære Geo112, Kjell P Skjerlie 2002

La oss tenke oss mantel som strømmer opp under en midthavsrygg. Mantelen dekomprimeres og starter å smelte opp. Når vi skal beskrive hva som skjer må vi ta i betraktning følgende SP: Hvor mye smelte skal det til før smelten forlater kilden? SV: Usikkert, men trolig svært små mengder Geo112, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

SP: Når de små smeltemengdene migrerer ut av kilden er de da i likevekt med residualet? SV: Tja si det, antageligvis ikke for de migrere trolig ut rett etter at de er dannet SP: OK, smeltene stiger oppover. Her treffer de kontinuerlig på mantel som stadig smelter. Og, en del mantel smelter for n’te gang? SV: Helt korrekt, nå begynner du å forstå hvilke problemer vi strir med Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

SP: Vil det ikke være slik at smeltene når de stiger oppover vil starte å krystallisere også? SV: Nettopp, det vil de. Da endrer smeltene sammen- setning og gjør det hele enda mer komplisert! SP: Vil smeltene gradvis smelte sammen til større volumer på vei oppover SV: Godt spørsmål som vi ikke kan besvare. Hva tror du er mest sannsynlig? Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

SP: Til slutt samles magmaet i et kammer under ryggen? SV: En skulle jo tro det, men under den midt Atlantiske rygg er det faktisk aldri påvist noe magmakammer. Trolig opptrer det her bare små isolerte magmavolumer. Under East Pacific Rise (hurtigspredende) er det derimot seismiske indikasjoner på omfattende magmalinser. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

I magmakamrene og magmalinsene står magmaet og fraksjonerer samtidig som det kan tilføres nytt magma. Dette fører igjen til endret sammen- setning. Det vi nå har vist er at basaltgenese under midt- havsryggene er vanskelig å beskrive. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Vi må tenke oss at når mantelen stiger opp smelter den kontinuerlig. Smeltene trekkes kontinuerlig ut og stiger oppover i små volumer som ikke nødvendigvis er i likevekt med sitt residual. På vei oppover slår smeltene seg sammen til større volumer som starter å fraksjonere. Smeltene samler seg i kammere under ryggen og modifiseres videre før erupsjon Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

På grunn av kompleksiteten i denne prosessen er det usannsynlig å finne en basalt på havbunnen som representerer en primær mantelsmelte. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Prosessene vi nå har beskrevet er ansvarlige for at gangene i denne skjæringa alle har forskjellig sammen- setning. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

MORB er alle subalkaline tholeiiter som potensielt kan fraksjonere til kvartsmettede produkter. Eksperimentene tyder på at det kreves opp til 20% (+/-5%) anatekse av lherzolitt for å danne primær MORB. Hva er forskjellen på MORB og basaltene som erupteres på Hawaii? Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Ser en på hovedelementene er det ikke så lett å se forskjell, men studerer en sporelementene og isotopsystemene er det dramatiske forskjeller Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hva betyr dette? Jo, MORB må dannes fra en kilde som er tappet på inkompatible elementer. Dette er ikke tilfelle for basaltene som erupteres på Hawaii Ergo: MORB og alkaline basalter kan umulig være dannet fra samme mantelkilde! Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Kan vi forklare dette? Vi liker å tro det! Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Som figuren viste tror vi at MORB dannes fra grunn mantel som har vært gjennom flere smelteepisoder. OIB derimot tror vi dannes ved at plumer av svært dyp og tidligere usmeltet mantel stiger opp og smelter som følge av dekompresjon Dette forklarer de kjemiske forskjellene. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

For Hawaii tror man at det under denne øy- gruppen er en svær plume som kommer fra overgangen mantel-ytre kjerne. Plumen har trolig vært stabil over meget lang tid. Ofte kaller man en slik plum for en HOT SPOT. Dette uttrykket er intetsigende og refererer seg kun til at det er stor smelteproduksjon under Hawaii. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

vulkanske, men for lengst inaktive. Øyrekken er Hawaii ligger på enden av en øykjede som i tid representerer 50 MA. Øyene i V og NV er vulkanske, men for lengst inaktive. Øyrekken er dannet ved at Stllehavs- platen glir over en mantel- plum. Da dannes det stadig nye øyer som deretter dør. Legg merke til knekkpunktet som representerer skifte i platens bevegelsesretning. Se også at det har vært flere plumer under Stillehavs- platen Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hawaiiplumen i dag Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Basalt dannes også i subduskjonssoner. Her skjer anateksen fordi vann tilføres mantelen slik at solidustemperatures reduseres. Basaltsmeltene som dannes er rikere i vann og litt mer Si-rike enn MORB. Dette gjør at de følger en kalk alkalin fraksjoneringstrend Dersom harzburgitt smelter opp dannes en bergart som kalles boninitt. Disse er bare kjent fra oseanske øybuer Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

De dominerende lavabergartene i oseanske øybuer er basalt, basaltisk andesitt og andesitt (SiO2: 50-60 wt%) Andesitt trodde en før ble dannet ved anatekse av den subduserende havbunnskorpen De fleste tror i dag at andesitt dannes ved moderat fraksjonering av basalt i øybuer Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Den subduserende havbunnskorpen smelter bare delvis opp dersom havbunnskorpen er ung og varm Smeltene som dannes har spesielle geokjemiske trekk og kalles for ADAKITTER (først beskrevet fra ADAK island Aleutene). Geo112, Kjell P Skjerlie 2002