Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

DRENERING ER ET OMRÅDE SOM HAR VÆRT LITE PÅAKTET I DE SENERE ÅRENE NOE SOM SKYLDES LAVE BEVILGNINGER OG FOKUS PÅ VEGENS OVERFLATE PÅ KORT SIKT. EN ENKEL ANALOGI TIL Å VEDLIKEHOLDE EN VEG VIL VÆRE Å VEDLIKEHOLDE ET HUS. VI LAR TAKET VÆRE LEKK OG NÅR PROBLEMENE KOMMER VELGER VI Å DEKKE DISSE MED ET STRØK MALING.

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving

Dreneringselementer som har behov for D&V Sluk, kummer/sandfang, overvannsledninger, drensledninger Avrenning fra vegoverflaten skal også fungere. Vann skal ikke bli stående i vegbanen, men skal ledes ned i drenssystemet. Grunn sidegrøft med kummer, sluk, lokk, overvannledninger, drensledninger Dyp sidegrøft med erosjonsutsatte sideskråninger

Elementer som har behov for D&V Terrenggrøft Nedløpsrenne Stikkrenne innløp utløp Sideskråninger Fyllingsskråninger

Vann i vegbanen Uheldig fordi: Reduserer trafikksikkerheten vannplaning vannsprut våt vegbane gir dårligere friksjon fryser til is i perioder med nattefrost Vann infiltreres ned i vegkonstruksjonen bløter opp grusveger

Sikre avrenning fra kjørebane Det må tas hensyn i følgende situasjoner: tverrfall på vegen etter legging av nytt dekke gammel veg - torvkanter og ujevnheter under snøsmeltningen - fjerne smeltevann sluker og kummer i vegbanen drenering gjennom betongrekkverk må fungere

Resulterende fall Krav : H1, H2, S1, S2, A1 Srmin=0,5 % H3, S3 Srmin=1,0 % Ved rehabilitering av vegen må det sørges for at kravene til resulterende fall er oppfylt.

Tverrfall i horisontalt terreng

Fjerning av torvkant Veiskulder

Fjerning av smeltevann

Fjerning av smelte-/overflatevann

Sluker og rister Skal holdes åpne til en hver tid: - løvfall om høsten - søppel - snø/is om vinteren (mildværsperioder)

Betongrekkverk Drenshull f.eks. gjennom betongrekkverk skal til enhver tid være åpne. Sjekkes spesielt i vintersesongen.

Unngå reduksjon av bæreevnen ØKT VANNINNHOLD REDUSERT STIVHET/ ELASTISITETSMODUL FOR MATERIALENE ØKTE PERMANENTE DEFORMASJONER REDUSERT BÆREEVNE OG DERMED REDUSERT LEVETID REDUKSJON AV VEGKAPITAL

Eksempel på dreneringsproblem

Elastisitetsmodul Trykk Trykk def1 def2 høyde

Deformasjon under hjullast

Antall belastninger og tøyninger

E-modul som funksjon av vanninnhold

Def. som funksjon av vann- innhold

Deformasjon som funksjon av grunnvannsnivå Vannivå 30 cm under overflaten 2500-5000 belast. ved 30 mm deformasjon Vannivå 70 cm under overflaten Ved 25000 belast. er deformasjon < 30 mm

Courage – Construction with Unbound Road Aggregates i Europe Mange undersøkelser viser sammenhengen mellom vanninnhold og bæreevne for granulære materialer. EU-prosjekt Courage. Bæreevne uttrykt som motstand mot deformasjon. Figuren viser et typisk eksempel på hvordan deformasjonen endres for hver pålastning når vanninnholdet endres. % av optimalt vanninnhold. TT

Viser at resilientmodulen reduseres med økende vanninnhold Viser at resilientmodulen reduseres med økende vanninnhold. Her er densiteten for samtlige prøvene 97 % av maks. tørrdensitet. Denne modulen kan omregnes til lastfordelingskoeffisient. Control Grading

Betydning av redusert grunnvannstand Tett overflate Poresugs- kurve Grunn-vannsnivå Senket grunn- vannstand DH Senkning av grunnvannsnivå

Vanninnhold i tre forskjellige dybder i vegkonstruksjonen på Thingvallavegur, Island.

Drenering i skrånende terreng Spor og jevnhetsproblem Høy grunnvannstand

Forskjell på spordybde, indre og ytre spor

Kumulativ fordeling av spordybdeforholdet mellom indre og ytre spor Spor 1 / Spor 2

Hindre oversvømmelse rensk av stikkrenner, innløp og utløp holde stikkrennene vedlike tining av stikkrenner om vinteren vedlikeholde overvannsgrøfter og sidegrøfter fjerne slam etc. i lukket drenssystem

Oversvømmelse - skader

Vedlikehold av stikkrenner

Stikkrenner - rehabilitering

Rehabilitering av rør

Vanlig reparasjonsmetode Skifte ut stikkrennen med ny renne. Foreta nødvendig utkiling for å unngå telehiv.

Rehabilitering av stikkrennerør

HB-111, Oppslamming kum/stikkrenne Krav til maksimal oppslamming gjelder også andre kummer i lukket drenssystem. I tunneler er kravet minimum 20 cm under avløp.

HB-111. Lukket drens- og overvannsanlegg Maksimalt tillatt oppslamming for kummer er 10 cm under avløpet Rørsystemet skal gi tilstrekkelig avløp for vann I tunneler er maksimal tillatt oppslamming for kummer 20 cm under avløpet og for basseng og forkammer til pumpesump 50 cm under overløpet.

Feiebil - slamsuging

Feiebil - slamsuging

Grøfterensk

Åpen drenering - grøfterensk HB-111. Grøfterensk av drensgrøft: 1/3-del av den opprinnelige grøftedybden er oppslammet eller når dybden av grøfta er mindre enn 40 cm minimum 5 promille fall mot sluk/utløp

PROBLEM UTBEDRING 1 UTBEDRING 2

Grunn grøft (overvannsgrøft) HB-111. Grøfta renskes når: - 1/3-del av grøftedybden er oppslammet - eller når grøftedybden er mindre enn 20 cm Uansett oppslammingsgrad skal det til en hver tid være fritt løp til og ned i sluk i grøfta. - minimum 5 promille fall mot sluk/utløp

Terrenggrøft/overvannsgrøft utenfor vegområdet Skal sikre at vann ledes bort fra vegområdet og at vegoverbygningen holdes tørr. Vannet skal være sikret fritt løp slik at grøftene til enhver tid fungerer etter hensikten.

Erosjon

Sikre mot erosjon, ras og utglidning Bør være ivaretatt under bygging av vegen, men det viser seg ofte vanskelig å forutsi aller steder vi kan forvente problem. Medfører at problemene kommer i ettertid og kan/vil bli en oppgave for vegvedlikeholdet.

Utbedring - skråningsstabilitet

Iskjøving

Hindre erosjon i vegfyllingsskråning Vann ledes til nedføringsrenne

Telehiv Dannelse av telehiv forutsetter tilgang til vann Redusert grunnvannsnivå reduserer oppsuget av grunnvann til frysefronten OBS! Nødvendig med kartlegging av materialene i undergrunn. Drenering kan medføre økte telehivsproblem dersom meget telefarlige materialer får større tilgang på frost.

Sverige – PMS Objekt/ATB väg Dreneringsklasse 1 Ikke mer enn 1 uke sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 2 Ikke mer enn 1 måned sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 3

Eldre forst.lag Morene Leire Silt

Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse 1 Økning av levetiden mht. spor: 2.6 ganger Økning mht. utmatting: ca. 4 % Dreneringsklasse 1 Dreneringsklasse 2 Dreneringsklasse 3

Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse 1 Økning av dekkelevetid mht. spor: 2.2 ganger Økning mht. utmatting: ca 10 % Dreneringsklasse 1 Dreneringsklasse 2 Dreneringsklasse 3

PRIORITER DRENERINGSSYSTEMET!!! Drenering er lønnsomt!!! Det er neppe noen vedlikeholdstiltak som er mer lønnsomt enn drenering mht. bevaring av vegkapital! Relativt små kostnader gir stor gevinst i økt levetid. PRIORITER DRENERINGSSYSTEMET!!!