MOTSTRID EMK – NORSK RETT - HR’s METODE Rt. 2005.833 - Uskyldspresumsjonen Plenum - seksuell omgang med barn under 14 år - villfarelse om alder

”Strl. § 195 bestemmer at den som har seksuell omgang med et barn under 14 år straffes med fengsel i inntil 10 år, og med 2 års minstestraff ved samleie. Selv om den som begår handlingen tror at barnet er over 14 år, og er fullt ut aktsom på dette punkt, har det ingen betydning for straffbarheten. Alder er et rent objektivt vilkår for straff. Regelen er annerledes enn § 196 som setter straff for seksuell omgang med barn under 16 år. Etter § 196 kan gjernings- personen ikke straffes dersom han trodde at fornærmede var over 16 år, og det ikke foreligger noen uaktsomhet i denne forbindelse. Høyesteretts plenumssak gjaldt spørsmålet om den rent objektive regel i straffeloven § 195 (3) er i strid med den såkalte uskylds- presumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2.”

”Høyesterett la til grunn at EMK artikkel 6 nr ”Høyesterett la til grunn at EMK artikkel 6 nr. 2 setter skranker for adgangen til å straffe hvor det ikke foreligger skyld fra gjerningspersonens side. Objektive straffbarhetsvilkår aksepteres bare innenfor rimelige grenser tatt i betraktning hva som står på spill. HR kom til at det er i strid med EMK å anvende strl. § 195 etter sin ordlyd, slik at også en gjerningsperson som i enhver henseende er aktsom i sin tro på at fornærmede er over 14 år, likevel kan straffes. Avgjørelsen er enstemmig, men to dommere hadde en annen begrunnelse enn flertallet.”

Strl. § 195 – revidert 25 juni 2010 nr. 46. § 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år. Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom a) handlingen er begått av flere i fellesskap, b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, c) handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep, d) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192, eller e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen. Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld. Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

RETTSSPØRSMÅLET (1) Saken reiser spørsmålet om anvendelse av bestemmelsen i straffeloven § 195 tredje ledd om at villfarelse om barnets alder ikke fritar for straff for seksuell omgang med noen under 14 år, er i strid med uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2. (67) Spørsmålet er …om uskyldspresumsjonen i art. 6 nr. 2 gir beskyttelse mot objektive straffbarhetsbetingelser som i vår sak, og i tilfelle etter hvilke kriterier.

Hva se nærmere på Plenumssak – grunnlag for det Forarbeider/lovhistorie strl. § 195 (3) Forrangsprinsippene – tolkingsmetode EMK-rettskilder Tolkingen art. 6 (2) – EMD-praksis – avsluttende vurdering - dissensen Proporsjonalitetsvurderingen Prejudikatets rekkevidde

PLENUMSSAK Hvorfor ? (8) Plenumslov 1926 § 3 ”Når særlige grunner gjør det ønskelig, kan Høiesterett også i andre tilfelle beslutte at et tvilsomt rettsspørsmål skal avgjøres ved kjennelse av den samlede Høiesterett.” Fra 1.1.2008 domstolsloven § 5 – se fjerde ledd

”I saker etter 1. og 2. ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortings- beslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum,… ”

Plenum 19 Storkammer 11 Avdeling 5 Ankeutvalg 3

(39) – hva sies og hvorfor – jf. også (42) i.f. (40) – poenget her Bestemmelsene i straffeloven § 195 og § 196 om villfarelse med hensyn til alder – lovhistorien og hensynene bak (29) – (40) Formålet med gjennomgang av forarbeidene i sak om motstrid EMK – norsk rett ? (39) – hva sies og hvorfor – jf. også (42) i.f. (40) – poenget her (70) – hvorfor kaster oversikten over juridisk teori lys over (40) ?

Menneskerettsloven, uskyldspresumsjonen i EMK og tolkingsprinsipper, generelle utgangspunkter (41) – (47) Tolkingsprinsipper ifbm. mrl. § 3 Hva er det ? Grunnlag 3 plenumsdommer Nr. 1 – ” Det følger av disse at ved anvendelse av reglene i EMK skal norske domstoler foreta en selvstendig tolking av konvensjonen.” (45) Nr. 2 – ” Herunder skal de benytte samme metode som EMD. Norske domstoler må således forholde seg til konvensjonsteksten, alminnelige formålsbetraktninger og EMDs avgjørelser.” (45)

Rt. 2002.557 Dobbeltstraff s. 565-66 4. Selv om EMD ved tolkingen av konvensjonen og tilleggsprotokollene i utgangspunktet følger den tolkingsmetode som angis i Wienkonvensjonen 1969 om traktatretten, se for eksempel EMDs avvisningsavgjørelse 12. 12 2001 i Bankovic mfl. mot Belgia, vektlegger domstolen i sin tolking at konvensjonen til forskjell fra andre internasjonale overenskomster gir rettigheter og friheter til enkeltindividene i medlemsstatene, jf. dommen 27. 6. 1968 i saken Wemhoff mot Tyskland avsnitt 8:

« Given that it is a lawmaking treaty, it is also necessary to seek the interpretation that is most appropriate in order to realise the aim and achieve the object of the treaty, not that which would restrict to the greatest possible degree the obligations undertaken by the Parties. »

“I tillegg til en sterk vektlegging av formåls- betraktninger («the object and purpose of the Convention»), jf EMDs dom 21.2.1975 Golder, tolker EMD rettslige uttrykk autonomt for å sikre en enhetlig standard for gjennomføringen av konvensjonens rettigheter i medlemslandene, jf. F. Matscher i : The European System for the Protection of Human Rights, 1993/s 73. …. Domstolen legger dessuten vekt på å se konvensjonen som en helhet.”

“EMD legger stor vekt på tidligere avgjørelser, og skiller i den sammenheng ikke mellom «ratio decidendi« og «obiter dicta« . I Harris, …: Law of the European Convention on Human Rights, 1995, heter det på side 18, at « (a)ny statement by way of interpretation by the Commission or the Court is significant, although inevitably the level of generality at which it is expressed or its centrality to the decision on the material facts of the case will affect the weight and influence of any pronouncement ».

Nr. 3 – ” Det er likevel i første rekke EMD som skal utvikle konvensjonen.” ” Dersom norske domstoler skulle være like dynamiske i sin fortolkning av EMK som det EMD er, ville man kunne risikere at norske domstoler i enkelte tilfeller går lenger enn det som er nødvendig i forhold til EMK. Dette vil kunne legge et unødvendig bånd på norsk lovgivningsmyndighet. Av hensyn til den balanse mellom lovgivningsmyndighet og domsmyndighet som vår statsskikk bygger på, vil dette kunne være uheldig. ” Rt. 2000 s. 996 Bøhler – s. 1008

Tolkingsprinsipper ifbm. mrl. § 3 Nr. 4 – ” Og dersom det er tvil om forståelsen, må norske domstoler ved avveiningen av ulike interesser eller verdier kunne trekke inn verdiprioriteringer som ligger til grunn for norsk lovgivning og rettsoppfatning. ” Nr. 5 – ” Som uttalt i Rt-2000-996 bør norske domstoler som alminnelig regel ikke legge inn sikkerhetsmarginer mot at Norge dømmes for konvensjonsbrudd.”

Tolkingsprinsipper ifbm. mrl. § 3 Nr. 6 – ”Ved tvil om betydningen av EMDs avgjørelser vil det ha vekt om saksforholdet kan jevnføres med det som foreligger til avgjørelse i norsk rett. Vår sak gjelder en bestemmelse som vi i Norge antagelig står alene om å ha. At det ikke finnes praksis fra EMD om dette spørsmålet, må ses på denne bakgrunn og utelukker ikke at det kan trekkes bindende slutninger fra EMDs praksis til vår sak.”

EMDs praksis (48) - (65) Hovedpkt. Salabiaku Janosevic Hardy Hansen EMD-praksis klar ? HR selv om EMD-praksis: (69) Entydig oppsummering ?

Rettskildegrunnlaget for tolking av art Rettskildegrunnlaget for tolking av art. 6 (2) – oppsummering (66) – (74) Ordlyden – slutning (68) EMD’s praksis (69) Juridisk teori (70) ”Alminnelige formålsbetraktninger” (71) Hva avgjørende vekt ? For hvilken argumentbærer er HR sikre og klare ?

Dissensen – Mitsem og Stabel Vurdering av rettskildebildet – for eksempel (92), (97), (102) Grunnlaget for lik konklusjon (113 -115) (112): hvilket statsrettslig prinsipp målbærer mindretallet ?

Proporsjonalitetsvurderingen - ”innenfor rimelige grenser utfra hva som står på spill” Pro siktede sentral strafferett det sentrale element i gjerningsbeskrivelsen ingen mulighet til forsvar minstestraff 2 år (betinget mulig ?) Norge alene slik regel Pro barnet verner yngste barna lovgiver fastholdt

Rekkevidde - prejudikatsvirkning Ikke nye saker vedr. objektive straffbarhetsvilkår Fulgt i ny strl. § § 307 Krav til aktsomhet om barnets alder HR’s rolle i forrang for EMK-sakene diskutert SP-saker: Rt-2008-1764 (SKR) Restauratørsaken Strprl. Ankenektelse. Manglende begrunnelse. (81) ” På bakgrunn av det jeg her har gjennomgått av forarbeidene til menneskerettsloven, finner jeg det klart at en konvensjonstolking foretatt av FNs menneskerettskomité må ha betydelig vekt som rettskilde.