VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie Repetisjon

Grammatikk - ord Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter Egennavn – bøyes ikke Fellesnavn – har grammatisk kjønn, bøyes i entall og flertall og i bestemt/ubestemt Verb: Det som skjer Svake, sterke, blandinger, uselvstendige og hjelpeverb Alle bøyes i tid Adjektiv: Ord som beskriver substantivene nærmere Bøyes i grad og i kjønn og tall  

Lukkede ordklasser – ordklasser som sjelden eller aldri får nye, norske ord: Determinativ: Ord som bestemmer substantivet, mengde, antall, utpeke, avgrense Eksempler: en, den, sju, sin, noen, disse Pronomen: Ord som kan erstatte et substantiv Kan bøyes i tall og kjønn Eksempler: de, han, hun, som Preposisjoner: Små, ubøyelige ord som plasserer noe i tid og rom Eksempler: før, etter, på, i over, gjennom, langs, bortover, under Konjunksjoner/sideordningsord: Binder språkelementer sammen Eksempler: og, eller, men, for Subjunksjoner/underordningsord: Plasserer leddsetninger i en helsetning Eksempler: at, om, hvis, når, fordi Interjeksjoner: Ord som danner ei ytring aleine, ofte et utropsord Eksempler: ja, huff, hjelp, au Adverb: Ord som beskriver verb Eksempler: ofte, alltid, ikke

SETNINGER: Norsk er et analytisk språk der rekkefølgen på orda er viktig og bøyninger mindre viktig. Men vi bruker en del bøyninger for å skille i tid, antall og hvem som utfører ei handling. Verbal: Det som skjer. Noen tar ikke objekt, noen tar ett objekt og noen tar to objekt. Subjekt: Den som utfører handlinga; sammen med verbalet setningsledd som kreves. Objekt: Direkte og indirekte. Adverbial: Uttrykker når, hvor, hvorfor osv. noe skjer. Predikativ: Et ledd som er identisk med subjektet. Noen verb tar predikativ.

Norsk særpreg Setninger: Verbet står på plass nummer to i ei vanlig setning. Eksempel: Han kom ikke i dag. I ei leddsetning vil et adverbial kunne flytte verbalet til plass nummer tre. Eksempel: Jeg hørte at han ikke kom i dag.

Norske standardlyder Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å Diftonger: ai, au, ei, øy Konsonanter: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v Konsonantlyder: kj, sj Dialektene har flere lyder, både vokaler og konsonanter, for eksempel palatale lyder, skarre-r, tjukk l, lyder med ekstra pust, rn og rt på Østlandet osv. Stemt s fins ikke i norsk, og vi bruker ikke europeisk uttale av vokalene y, u, o, slik for eksempel samisk og dansk gjør.

Setningsmelodi: Høytone – Vestlandet og Nord-Norge, som i engelsk. Lavtone – Trøndelag og Østlandet, som i svensk.

Tonelag: Tonelag 1 av gamle enstavingsord Eksempler: bønder, tapet Tonelag to av gamle tostavingsord Eksempler: bønner, tape I Nord-Norge er det ikke tonelagsskille

Bøyninger: Norsk var et bøyningsspråk, ganske likt tysk, for 1000 år sia når det gjaldt kasus: 4 kasus med rester av et par til. Tilsvarende i latin. I dag fins kasus i noen dialekter i Sør-Norge, og noen rester i stående uttrykk og i objektsform av personlige pronomen. En gang må grammatisk kjønn ha hatt betydning, men i dag klarer vi oss uten kjønn (som i engelsk – og samisk) og uten kasus.

Historie: Siste istid slutta for 15000 år sia i Norden. Det har sikkert vært mennesker her før den tid også, men vi finner ingen spor etter dem. For rundt 3000 år sia bredde folk og språk seg utover Europa fra slettelandet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Eldre språk blei fortrengt, og dette ur-indoeuropeiske språket tok over i Europa. (Noen rester av eldre språk fins riktignok, men ikke i Norge.)

Vår grein kalles germansk, der vi finner engelsk, tysk, nederlandsk, færøyisk, islandsk, svensk, dansk og norsk. En annen grein fra Ural-området er finsk-ugrisk, som også kom nordover, og både ungarsk, estisk, finsk og samisk hører til denne språkgruppa. Det er av og til lett å se likheter inne språkfamilier: skole, skule, Schule, school, école, escula – far, fader, Vater, father, pater, padre, pêre. Men hva med: corn, cranium, horn, hjerne, hjort, rein, hjørne – caput, kaputt, chapeau, Kopf, hode, head.

Slutt