Stor motstand mot tarenæringen i Vikna Tarehøsting i Vikna Stor motstand mot tarenæringen i Vikna Fiskerne har reagert kraftig på at det er blitt gitt tillatelse til høsting av tare i Vikna, og at forskningshøstingen har fått slikt omfang når det gjelder kvantum . Forskningshøstingen blir oppfattet som en ren kommersiell høsting, fordekt under begrepet forskning. Fiskerne har stor støtte i befolkningen når det gjelder motstanden mot slik høsting. Fiskerne og kystbefolkningen i Vikna har mange negative erfaringer over mange ti-år når det gjelder forvaltning av ressurser i kommunens nære kystfarvann. Her kan nevnes: oppfiskingen av mussa på 50- og 60-tallet, nedfiskingen av sildebestanden i Norskehavet på slutten av 60-tallet og først på 70-tallet, torskekrakket (norsk-arktisk torsk og kysttorsk) på 90-tallet, selinvasjonen, forskningsfangsten av Skolest i NT som fikk pågå under myndighetenes velsignelse til skolestbestanden nærmest ble utryddet, nedbeiting av tang og tareskogen grunnet stor oppblomstring av Drøbakkråkebollebestanden og tråling i korallfeltene utenfor Trøndelagskysten. Fiskerne har god grunn til å være bekymret for det som nå skjer. 2. Lokalmiljøet har vært lite delaktig i forkant av prøvehøstingen Fiskerne og lokalbefolkningen er kritisk til fylkeskommunens håndtering av saken. Man sitter igjen med at de spede forsøk på informasjon og delaktighet har hatt preg av signingsferd for tarenæringen.

3. Lokal kunnskap og erfaring. Fiskerne har vært tatt lite med på råd når det gjelder utvelgelsen av områder og uttakets størrelse. Fiskerne blir ikke trodd når de sier at sjø- og bølgemønster har endret seg etter at store mengder tareskog er blitt høstet. De blir heller ikke trodd når de sier at innsiget av torsk på vinteren har endret seg i de områdene det er høstet tare. Fisken kommer ikke lenger inn i disse områdene. Fiskerne blir heller ikke trodd når de sier at sjøfugl, og da spesielt skarven, har forsvunnet fra de naturlige områdene den tidligere har hentet føden. 4. Tareskogen som oppvekstområde for yngel og småfisk og matfat for sjøfugl. Fiskerne og lokalbefolkningen er bekymret for at oppvekstområdene for yngel og småfisk forringes ved store uttak av tare. Seien betyr mye for fiskerne i Vikna og er derfor bekymret for at seibestanden vil bli redusert grunnet tarehøstingen. Bortsett fra vinterfisket etter torsk, så er kystfiskerne i Vikna avhengige av små lokale fiskebestander. 5. Tare og klima Tareressursen i havet binder opp store mengder CO2, og en forringelse av denne muligheten krever andre tiltak på land. Som leder av klimautvalget i Vikna vil jeg sterkt advare mot en slik utvikling. Klimapanelet i FN advarer nå mot at verdenshavene er i ferd med å bli så sure at mange arter vil bukke under grunnet dette. I en slik sammenheng vil det være galt å høste på tareressursen.

6. Lite eller ingen lokal verdiskaping Det finnes bare en kjøper av tare i Norge, FMCBiopolymer. Dette er et stort internasjonalt selskap. Høstingen blir gjort av kun 10 høstingsfartøyer som ,med unntak av 2-3 fartøyer, eies av firmaet som produserer tareproduktene. Den lokale verdiskapingen av tarehøstingen i Vikna dreier seg kun om kjøp av drivstoff, mat og noe service på fartøyene. Dette er ikke i tråd med intensjonen i havressursloven, der det sies at havets ressurser skal skape lokal verdiskaping. 7. Lav førstehåndsverdi Norges Råfisklags tall når det gjelder førstehåndsverdien av tare i NT, viser at det dreier seg om små verdier som tilfaller høstingsleddet. (18 øre per kilo). Det meste av verdiskapingen tilfaller produsenten FMCBiopolymer. Tarenæringen trenger tydeligvis flere aktører. FMCBiopolymer sitter nå i en monopolsituasjon og eier hele verdikjeden i tarenæringen. 8. Lokal forskrift for NT Vikna kommune krever at fiskarlaget og kommunen skal være representert i utvalget som skal legge fram forslag til lokal forskrift om tarehøsting i Nord-Trøndelag. Vi ber derfor om at fylkesråden for næring følger opp dette kravet.