Matallergi Sted Dato Navn Utdanningsdirektoratet har gitt tilskudd til prosjektet: Opplæringsmateriell – astma og allergi. Denne lysarkserien inngår i det. NAAFs fagsjef på matallergi Helle Stordrange Grøttum har bidratt med det faglige innholdet på denne delen.

Temaer vi skal gjennomgå Matallergi og matintoleranse/overfølsomhet Forekomst – unormale reaksjoner på mat Allergener det er vanligst å reagere på i Norge Symptomer på matallergi og -intoleranse Behandling, dietter og kostråd Merking av mat Tips for tilrettelegging (Se veiledningen) INNHOLD – TEMAER VI SKAL GJENNOMGÅ Matallergi og matintoleranse/overfølsomhet «Jeg tåler ikke …. Hva er allergi Sammenligninger Forekomst – unormale reaksjoner på mat Allergener det er vanligst å reagere på i Norge Symptomer på matallergi/-intoleranse Allergisk sjokk – anafylaksi Behandling, dietter og kostråd Behandling = diett Allergi mot melk Ikke egnet ved melkeproteinallergi Soya, havre og risdrikk Nyttig i matlaging Laktoseintoleranse Laktosefrie og laktosereduserte produkter Allergi mot hvete Obs for hvete i Glutenfritt kosthold Allergi mot egg Eggerstatning Allergi mot fisk Allergi mot peanøtter Allergi mot nøtter Erstatning for nøtter Merking av mat Les varedeklarasjon hver gang «Kan inneholde spor av …» Tips for tilrettelegging Samarbeid for barnets beste Matallergi – skjema Tilberedning og servering Spørsmålsark: Tilberedning og servering Rengjøring Mer informasjon Alle må ha riktig og lik kunnskap Rådgivningstjenesten i NAAF Brosjyremateriell fra NAAF NAAFs faktaark – på 10 språk Nyttige nettsteder Avslutning Take home message Takk for oppmerksomheten

«Jeg tåler ikke….» Matallergi Intoleranse/overfølsomhet Unormal reaksjon på mat Liker ikke Unngår fordi det rumler i magen, gir dårlig ånde…. Vegetarianer Livssyn Illustrasjon: Officepakka Når folk sier de ikke tåler noe i matveien, kan det være uttrykk for så mangt.

Hva er allergi? Allergi – å reagere annerledes Allergen (f. eks. melk, pollen, dyrehår) er proteinet i den matvaren man er allergisk overfor. Allergisk reaksjon Allergiske reaksjoner inntreffer når en ellers harmløs matvare får kroppens immunsystem til å produsere antistoffer og kjemikalier, som gir symptomer. (f. eks. pustebesvær, utslett eller mageproblemer) Foto: Colourbox Det er proteinet i matvaren man reagerer på, ikke fett, karbohydrat eller stivelse (for eksempel hvetestivelse og tran). Eks på melkeprotein er myse og kasein. For mer utfyllende informasjon og fullstendig oversikt over betegnelser for melk, gluten osv., se www.matallergi.no

Sammenligninger Allergi Intoleranse/overfølsomhet Kan utløses av en liten mengde allergen Ofte mengdeavhengig Ofte straksallergiske reaksjoner Reaksjonen kommer langsommere Kan gi alvorlige symptomer (anafylaktisk sjokk) Sjelden livstruende reaksjon Kan i mange tilfeller diagnostiseres ved tester og undersøkelser Årsakene er mange og ikke alltid lett å påvise Vanligst i barneårene Forekommer i alle aldre Unngå det man ikke tåler Finne ut hvor mye/lite man tåler «Kan utløses av en liten mengde allergen» – «Når bare litt er alt for mye»

Forekomst - unormale reaksjoner på mat Barn 0 – 3 år 5 – 8 % (Høyest forekomst hos barn med atopisk eksem, Kvenshagen, 2009) Større barn og voksne 1 – 2 % Kryssreaksjoner ved pollenallergi ca 15 % Laktoseintoleranse Norge 1 - 2 % Verden ca 80 % Cøliaki 1 – 2 % 20 - 30 % av befolkningen opplever at de reagerer på mat (Florvaag, Berstad et al, 2005) Forekomsttallene gjelder de som er diagnostiserte både for matallergi- og matintoleranse. Mange personer har en selvopplevd følelse av å ha unormale reaksjoner på mat, uten at de er diagnostiserte (jf. tidligere lysark om «Jeg tåler ikke»). Det reelle tallet for unormale reaksjoner på mat, er et sted mellom forekomsttall og tallet for selvopplevd. Det er vanskelig å diagnostisere overfølsomhet. Man antar det er mørketall. Laktoseintoleranse: Hyppigst i Asia, Afrika, Sør-Amerika og blant samisk befolkning. Det er vanligere å ikke tåle laktose enn å tåle det. I de fleste deler av verden slutter man å produsere laktase etter barndommen.

Allergener det er vanligst å reagere på i Norge 90 % av all matallergi skyldes Egg Melk Fisk Hvete Skalldyr Nøtter Peanøtter Soya Foto: Officepakka Allergi mot egg, melk, fisk – gjelder i hovedsak barn, mens resten gjelder i hovedsak voksne. Det allergiske bildet forandrer seg når man vokser opp. Barn utvikler toleranse innen skolestart og blir symptomfrie. Alle matvarer som inneholder proteiner kan i teorien gi allergi. Men det er disse som er nevnt her som er vanligst i Norge. Andre ting topper listen i andre land.

Symptomer på matallergi/-intoleranse Munn og svelg: Kløe og hevelse i og rundt munnen Hovne lepper Luftveier Kløe i hals Neseplager Utløse/forverre astmasymptomer Pustebesvær Øyne Røde og kløende øyne Hevelse rundt øynene Foto: Colourbox Munn og svelg Kløe i munnen er et signal fra kroppen om at her kommer noe man ikke tåler = spytt ut betyr det. Luftveier Neseplager: rennende nese eller tett nese Man får ikke astma av matallergi, men dersom man spiser noe man ikke tåler så kan astmasymptomene utløses eller forverres.

Symptomer fortsettelse Mage/tarm Smerter Oppblåsthet Diaré Kvalme Oppkast Forstoppelse Hud Oppbluss i eksem Kløe Utslett Foto: Colourbox Mage/tarm Har man fått i seg noe man ikke tåler er det bra å kaste opp. Da kvitter man seg med så mye som mulig av allergenene. Samme gjelder diaré/løs avføring, da kvitter man seg fortere med det man ikke tåler. Dette er kroppens måte å rydde opp på. Oppblåsthet: Typisk symptom på intoleranse og allergi, men kan ha naturlige forklaringer. Hvis man f.eks. spiser kål eller grov fiberrik kost er det naturlig med luft i magen. Så balansen mellom hvor mye symptomer man synes det er ok å ha og en kostrestriksjon, må den enkelte selv finne ut. Symptomer fra mage/tarm: Kan ha veldig mange andre årsaker enn intoleranse og allergi, og da må man sjekke andre forklaringer før man fjerner den ene matvaren etter den andre i kosten. Spesielt gjelder dette barn. Hvis man er veldig fokusert på at årsaken skyldes allergi, kan man i verste fall overse annen alvorlig sykdom! Hud Man får ikke atopisk eksem av matallergi, men mange barn har begge deler. Kun ca. 18 % av de med atopisk eksem har matallergi. Dersom man har begge deler, så kan matvaren forverre symptomene og gi oppbluss av eksem.

Allergisk sjokk - anafylaksi Alvorlig allergisk reaksjon Symptomer fra flere organer Hevelse i slimhinner (munn/svelg) Blodtrykksfall Hurtig puls Pustebesvær Oppkast (dersom mat er årsak) Nedsatt bevissthet/bevisstløs Krever akutt behandling med adrenalin Kontakt lege Foto: Produsent/leverandør Allergisk sjokk (anafylaksi) er den alvorligste form for allergisk reaksjon. Kan hos de mest følsomme utløses av en liten mengde allergen. Sjelden, men alvorlig. Kan oppstå ved matallergi, men ikke ved andre former for matoverfølsomhet. EpiPen De som har hatt en slik reaksjon tidligere har ofte EpiPen. Det er en engangssprøyte med adrenalin. Den skal settes så raskt som mulig. Det er ikke farlig å gi adrenalin, heller en gang for mye enn å ikke gi. Be foreldrene eller helsesøster om opplæring i de tilfeller dette er aktuelt.

Behandling = diett Å unngå det man ikke tåler er i dag eneste tilgjengelige behandling Fjerne eller redusere symptomene Unngå unødig streng diett Sikre ernæringsmessig fullverdig kosthold Behandlingen må ikke være mer belastende enn sykdommen Illustrasjon: Colourbox Ingen medisin eller vaksine kan kurere matallergi. Behandling ved allergi er individuelt og må avtales med foreldrene. Senere i foredraget presenteres et skjema til dette bruk. Ambulanse 113

Fjerne melk og alle produkter med melk fra kosten Allergi mot melk Fjerne melk og alle produkter med melk fra kosten Har store ernæringsmessige konsekvenser Viktig å erstatte næringsstoffene fra melk Fett, proteiner, kalsium, D-vitamin og jod Erstatt melk med sunne alternativer: fullverdig melkeerstatning, pålegg av fisk og kjøtt, fruktjuice o.l. Obs for melk bl.a. i Farsemat av kjøtt og fisk Ferdigretter, gryter, supper, saus o.l. Kaker og kjeks Sjokolade Foto: Officepakka Gjelder ved allergi overfor melkeprotein. Ni av ti barn har utviklet toleranse innen skolestart. Fullverdig melkeerstatning på blå resept frem til barnet er 10 år ved påvist melkeallergi (f.eks. Nutramigen, Althéra og Profylac).

Ikke egnet ved melkeproteinallergi Hoppemelk Eselmelk Geitmelk NAN HA Laktosefri/-redusert melk Foto: Tine Melk fra alle pattedyr inneholder melkeproteiner, tilsvarende som for kumelk. Hvis man har melkeallergi kan man ikke bruke melk fra andre pattedyr heller. NAN HA = Hypoallergen morsmelkerstatning. Må ikke gis til risikobarn, dvs. barn som har søsken og/eller foreldre med allergi. Inneholder melkeproteiner. Laktoseredusert melk: Melkesukkeret er redusert eller spaltet, men melkeproteinet er fortsatt der. De fleste med laktoseintoleranse tåler den. Laktorsefri melk: er helt uten laktose. Inneholder melkeprotein.

Soya-, havre- og risdrikk Egner seg godt til matlaging: Grøt Desserter Hvit saus Gratenger Ikke samme næringsverdi som melk. Obs kalsium og proteiner Foto: Produsentens hjemmeside Inneholder ikke melkeprotein eller laktose. Kalsiumtilskudd er ofte nødvendig hvis barnet ikke får fullverdig melkeerstatning.

Nyttig i matlaging Soya: Havre Kokosmelk Ris Alpro og Tofuline - yoghurt, ost, rømme og desserter Provamel og GranVita - yoghurt og desserter Havre Oatly vaniljesaus, fløte m.m. Go´ green Kokosmelk Ris Rysis Blå melange margarin og Soft spesial Foto: Produsentens hjemmeside Produktet inneholder ikke melkeprotein eller laktose. Dette er bare eksempler. Det finns flere produkter på markedet. ERSTATNING FOR: Rømme: Sour Supreme rømmeerstatning basert på soya. Ost: Tofutti kremoster med smak eller naturell, "cheddar", "Mozarella" og "Gouda" (Ultra). Streich smøreost tilsatt smak eller naturell (Smart Club, helsekosten). Tartex postei/tubeost med ulike smaker (Smart Club). Vaniljesaus: Oatly vaniljesaus, Gogreen vaniljesaus. Yoghurt: Alpro soyayoghurt med jordbær eller fersken. Denne er fersk, svært god og finnes i kjøledisken. Tilsatt kalsium og probiotika. Provamel og GranVita soyayoghurt m/flere smaker og naturell. Finnes i butikkens allergihylle. Desserter: Alpro eller provamel desserter m. sjokolade el. vanilje Is: TofuLine soyais på 1 liters boks med flere smaker (vanilje, sjokolade, mocca, jordbær og tress). "Kroneis" med jordbær eller karamell. Ispinne m/vanilje soyais og sjokoladetrekk. Det finnes også is basert på rismelk. 15

Laktoseintoleranse Laktasemangel Laktosen spaltes ikke i tarmen Gir luftsmerter og diaré De fleste tåler to til seks gram laktose per måltid, tilsvarende ½ glass melk Den enkelte må finne sitt toleransenivå Laktase; et enzym som produseres i tarmen. Dette spalter laktosemolekylene. Laktoseintoleranse; stopper produksjonen av laktose. Man mangler enzymet laktose som spalter laktose til glukose i tarmen. Til illustrasjonen: Nederste av de to: glukose + glukose = laktose Øverste: laktoseenzym klipper over glukoseforbindelsen slik at det spaltes. I barnehager finnes det barn fra mange forskjellige land og en må derfor regne med å ha barn med laktoseintoleranse.

Laktoseintoleranse fortsettelse Unngå søte melkeprodukter brunost, prim, krem, søtmelk, fløte, is, grøt, hvit saus o.l. De fleste tåler små mengder melkesukker laktoseredusert lettmelk hvit ost, margarin og smør syrnede melkeprodukter i moderate mengder Den enkelte må finne sitt toleransenivå Kunstig laktase i kapsler fås på apotek - kan tilsettes maten for å spalte laktose Foto: Produsentens hjemmeside Syrnede melkeprodukter i moderate mengder = kun den lille biolaen som er avbildet på neste lysark og sprettyoghurt. Eks.: Kerutabs eller Kerulack = tabletter som fås på apoteket. Er til å strø på maten. Foreldrene bestemmer om barnet skal ha det. For fullstendig tabell over laktoseinnhold i de vanligste melkeprodukter se www.matallergi.no

Laktosefrie og laktosereduserte produkter Laktoseredusert melk har samme næringsverdi som vanlig lettmelk Foto: Tine Tine laktoseredusert melk, yoghurt, rømme, matfløte og kremfløte TineMelk Kakao (skolemelk)  Sprett yoghurt, blåbær og vanilje Fås i de fleste dagligvarebutikker. NAAF har gjennom samarbeid med Rema1000 fått senket prisen 20 % på disse produktene. For flere tips se nettsidene det henvises til. Dette er bare eksempler.

Allergi mot hvete Hveteproteinallergi Cøliaki Immunologisk reaksjon på hveteproteiner Kan gi allergisk straksreaksjon Kryssallergi grunnet pollenallergi – hvete i mat tåles Cøliaki Annen immunologisk reaksjon i tarmen på proteiner fra hvete, rug og bygg Gir manglende næringsopptak Foto: Colourbox Samme diett for begge disse to – glutenfritt Cøliaki utløses av gluten, et protein som finnes i korn. Sykdommen involverer immunsystemet, men er ingen allergi. Kan gi magesmerter, diaré og vitaminmangel. Tarmen normaliseres ved strengt glutenfritt kosthold som opprettholdes livet ut. Ved hveteproteinallergi opprettholdes dietten så lenge allergien vedvarer. Det er mulig å «vokse av seg» en hveteproteinallergi. Ang. kryssallergi grunnet pollenallergi – kan få falske positive tester fordi hvete er i nær familie med gress. Pollenallergikere kan få utslag på tester for hvete, men de tåler ofte å spise hvete. Veldig vanlig feildiagnostisering. Ved spørsmål kontakt lege for videre henvisning til spesialist.

Obs for hvete i bl.a. Bakevarer (kake, kjeks, fylt sjokolade osv.) Pasta Frokostblanding Soyasaus Saus, suppe, gryte (jevning) Maltholdige produkter (øl) Panert mat Mat stekt i olje Foto: Colourbox

Glutenfritt kosthold Unngå: Bruk: De fleste tåler hvetestivelse Hvete (inkl. spelt) Bygg Rug Rughvete Uren havre Bruk: Glutenfrie erstatningsprodukter for mel, pasta osv. Ris, mais, glutenfri havre, hirse, bokhvete, frø osv. De fleste tåler hvetestivelse Med uren havre menes havre som er dyrket i en åker det tidligere er dyrket glutenholdig korn slik at havreproduksjonen ”forurenses” av gluten, eller melet er produsert i mølle der det også er glutenholdige kornslag. Forurensning av havre kan også skje i produksjonsprosess/bakerier der det samtidig er gluten. Det finnes glutenfri havre. Denne er merket som glutenfri eller naturlig fri for gluten. Frø = solsikkefrø, sesamfrø etc. Hvetestivelse står oppført i varedeklarasjonen. Finnes i glutenfrie produkter, men tåles av de med hveteallergi og cøliaki. Se www.matallergi.no

Kan gi alvorlig reaksjon av en liten mengde Noen tåler kokt/stekt egg Allergi mot egg Vanligst i barneårene Kan gi alvorlig reaksjon av en liten mengde Noen tåler kokt/stekt egg Vaksine? Obs for egg i Kaker Kjeks Fylt sjokolade Is Pasta Majones Dressing Fritert kjøtt og fisk Foto.: Officepakka Den nest vanligste allergien hos små barn. Både eggehvite og eggeplomme kan gi reaksjoner. Eliminasjon av egg har ernæringsmessig liten betydning. Mer en praktisk utfordring å få til gode bakverk. Ved spørsmål om vaksine og eggallergi, kontakt folkehelseinstituttet, barnelege eller rådgiver i NAAF.

Eggerstatning 1 egg: 1 ts eggerstatning Alternativ 2 ss vann 2 ss maismel Alternativ Bakepulver Natron (ved bruk av syrnete melkeprodukter) Farris som væske Maismel for å få gylden farge (pannekaker, vafler) Foto: Produsentens hjemmeside Eggerstatning: No Egg eller Egg replacer. Man kan lage selv ved å blande bakepulver eller natron med et par spiseskjeer væske og litt maismel for gulfargens skyld.

Kan være en hissig form for allergi Allergi mot fisk Kan være en hissig form for allergi De mest følsomme kan reagere på fiskedamp Man kan tåle visse typer fisk Viktige næringsstoffer må erstattes Omega-3 fettsyrer, jod, selen og vitamin D Tran bør tas Obs for fisk i bl.a. Leverpostei Cæsardressing Worchestersaus Crab-sticks (surimi) Fond, kraft, buljong Supper, sauser Foto: Colourbox Tran eller fiskeolje er renset for fiskeproteiner og anbefales også til de som er allergisk overfor tran. Ved allergi er det proteinet i maten man reagerer allergisk på. Det er svært sjelden at en fiskeallergiker reagerer på tran. For de veldig få som reagerer på tran er selolje eller krillolje et alternativ. Vitamin D må da tas i tillegg. OBS Krillolje inneholder skalldyr og kan ikke tas av de med skalldyrallergi.

Peanøtt er en belgfrukt, ikke en nøtt Allergi mot peanøtter Peanøtt er en belgfrukt, ikke en nøtt Små mengder kan gi alvorlig reaksjon Unngå løsvektprodukter Vurdere forbud mot peanøtter i barnehagen Obs for peanøtter i bl.a.: Sataisaus Gryter, saus, suppe (spesielt asiatisk) Sjokolade Kjeks Chips stekt i peanøttolje Salater Foto: Colourbox Chips stekt i peanøttolje. Unngå løsvektsprodukter – plukkedisk for f. eks. smågodt og salatbar, fordi det ofte søles fra en beholder til en annen. Dersom det er barn i barnehagen med svært alvorlig peanøttallergi foreslår NAAF at det er forbud mot peanøtter i den avdelingen. Produkter merket «kan inneholde spor av peanøtter» bør være greit.

Allergi mot nøtter Kan gi svært alvorlig allergisk reaksjon selv av små mengder Unngå: hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pecannøtt, paranøtt, pistasjnøtt Vurdere om det skal være nøttefritt på skolen/i klassen Mange reagerer også på peanøtt som er en belgfrukt og mandel som er en steinfrukt Muskatnøtt og kokosnøtt er ikke nøtter Obs for nøtter spesielt i: Sjokolade og snacks Brød, kaker, kjeks Is Salat Gryter, supper (spesielt asiatiske) ”Selvplukk” - buffet, godteri, salatbar o.l. Foto: Officepakka Unngå løsvektsprodukter – plukkedisk for f. eks. smågodt og salatbar, fordi det ofte søles fra en beholder til en annen.

Erstatning for nøtter Solsikkekjerner Pinjekjerner Gresskarkjerner Falsk marsipan Mandeldråper Ristet havregryn Brødrasp Det er mulig å være allergisk overfor frø/kjerner også. De fleste nøtteallergikere tåler disse. Foto: Officepakka Mandeldråper er kunstig fremstilt og inneholder ikke nøtteproteiner. Falsk marsipan er marsipan som er laget uten mandler. Oppskrift finnes på nettet.

Les varedeklarasjonen hver gang Oppskrift og ingredienser kan forandres uten at pakningen endres Illustrasjon: Colourbox Viktig! Innholdet kan endres uten at utseende på emballasjen endres. Les derfor varedeklarasjonen hver gang.

«Kan inneholde spor av…..» Ikke en ingrediens Forurensing av produkter kan lett skje, særlig ved komplisere produksjoner Er det en unødig stor bruk av “kan inneholde spor av…”? Ca. 95 % kan spise produkter med spormerking Den enkelte må finne sitt toleransenivå Illustrasjon: Officepakka Unødig stor bruk av “kan inneholde spor av…” (?) – gjør at mange har for streng diett. Ca. 95 % kan spise produkter med spormerking. Merkingen er ment som en advarsel til de som kan få en svært alvorlig reaksjon av en bitteliten mengde allergen. Det er kun disse som må unngå produkter merket «kan inneholde spor av». Avklares med det enkelte barns lege. Produktet er laget i en bedrift eller på/i en maskin som det også produseres produkter med allergenet som en ingrediens.

Samarbeid for barnets beste Samarbeid med foreldrene er nødvendig og viktig Personalet må kjenne til barnets Allergier Symptomer Diett Behandling Trygge ansatte gir trygge barn og foreldre Tåler ikke Unngå Alternativ Melk Melk og produkter med melk i Juice Makrell i tomat Leverpostei Rent kjøtt og fisk Eksempel på skjema som fylles ut av eller i samarbeid foreldre.

Skjemaet kan lastes ned fra www.naaf.no for utskrift.

Tilbereding og servering Hold orden – skill råvarene Unngå søl – tørk opp Rett mat til rett barn Merk porsjonen med barnets navn og hva det er uten (f.eks. ÷ melk) Illustrasjon: Colourbox Hold orden – skill råvarene. Pass på at maten ikke kommer i kontakt med vatvarer som skal unngås. Riktig mat til riktig person Merk maten med personens navn og hvilke allergener som er tatt ut, f.eks. uten melk og gluten. Ved servering, dobbeltsjekk muntlig med den som har tilberedt maten. Bruk lapp på selve tallerkenen ved merking, ikke på lokk. Alle barna får mat samtidig, ikke la de med allergi få mat lenge før eller etter de andre.

Forts. Tilbereding og servering Egne redskaper til fisk, egg Eget smør for melkeallergikere Stek i olje isteden for smør (÷ melk) Ren fisk istedenfor fiskepinner (÷gluten) Bufféservering: Obs kontaminering (forurensing): Ha eget bestikk til hver rett. Vurder hvilke ingredienser som tilsettes. Ikke dryss nøtter og paprika over alt. Ha heller nøtter i egen skål, slik at de som tåler det kan forsyne seg selv. Obs plassering i buffé: Ikke plasser fisk bak kjøtt, slik at man søler fra rett til rett. Osv. Ha eget smør til de med melkeallergi. Egen fjøl og kniv til glutenfritt brød, ev. ferdig oppskåret brød. Er det nødvendig å ha brød med nøtter? Ha egne redskaper til fisk og egg – svært vanskelig å fjerne egg- og fiskeproteiner ved vask. Redskapene bør merkes med bruksområde slik at feil ikke skjer.

Forts. Tilbereding og servering Server saus o.l. ved siden av Unngå ferdigretter med mange ingredienser Les varedeklarasjon hver gang IKKE GJETT – VÆR SIKKER Unngå ferdigretter med mange ingredienser – ferdigretter kan ha 40-50 ingredienser. Lettere å få oversikt over ingrediensene ved bruk av rene produkter.

Tilbereding og servering Hvilke tiltak er nødvendige hvis et barn i barnehagen har: eggeallergi melkeallergi laktoseintoleranse nøtteallergi peanøttallergi eller må ha glutenfritt kosthold ? Spørsmål som kan diskuteres i summegruppe f.eks.

Rengjøring Hold orden Rydd vekk mat som kan forårsake problemer Start alltid matlaging med rene redskaper Fjern partikler, smuler, søl og biter av mat umiddelbart Illustrasjon: Officepakka Ta utgangspunkt i barnehagens rengjøringsrutiner – de skal være skriftlige og tilgjengelige. Rengjøring ifølge Mattilsynets krav til hygiene i kjøkken. Alle må få samme instruks. Egne rutiner for allergihygiene: Fjern de råvarene personen ikke tåler fra området der matlagingen skjer. Flater, gryter, panner og redskap skal være rent. Det er enklest å fjerne vannløselige matrester som melk og mel. Vanskeligere er det med egg, fisk, nøtter og frø. De to første ”brenner” seg fast i kokekarene. Frø og nøtter gjemmer seg lett. Kontroller at rester ikke ligger igjen - sjekk ovner, smultgryter, oppvaskmaskin og lignende med jevne mellomrom. Demonter utstyr for vask om nødvendig. Ren klut Rydd vekk mat som kan forårsake problemer, f.eks. nøtter. Skyll kjøkkenredskapene i kaldt vann etter bruk, vask deretter på vanlig måte. Det kalde vanne er med på å hindre at proteiner setter seg fast.

Alle må ha riktig og lik kunnskap Kjeden er ikke sterkere enn det svakeste ledd Foreldrene Ledelsen i barnehagen Ansatte i barnehagen Kokkene/kjøkkenpersonalet Ikke gjett Illustrasjon: Officepakka En organisasjon er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Alle må ha kunnskap og forståelse dersom personen skal få god og trygg mat.

Rådgivningstjenesten i NAAF Sykepleiere med erfaring fra astma og allergi Inneklimaekspert Pollenforsker Advokathjelp til medlemmer Telefon: 23 35 35 35 www.naaf.no/radgivningstjenesten/ raadgivningen@naaf.no Rådgivningstjenesten er gratis og åpen også for ikke-medlemmer (unntak advokathjelp).

Brosjyremateriell fra NAAF Materiellet er å finne på www.naaf.no

NAAFs faktaark – på 10 språk Melkeallergi Eggeallergi Nøtter/mandler/peanøtter Kryssreaksjoner Fisk og skalldyr Hveteallergi Soyaallergi Tilsetningsstoffer Med flere.. www.naaf.no

Nyttige nettsteder www.mattilsynet.no www.matallergi.no www.naaf.no www.allergimat.no www.ncf.no www.allergiviten.no www.allergikost.no www.matskolen.no www.allergikokken.no www.utenmelk.no www.nav.no www.ffo.no www.mattilsynet.no www.matportalen.no www.helsedirektoratet.no Produsentenes hjemmesider Du kan ev. ta for deg spesielt de av nettsidene som er mest aktuelle for oppdragsgiver og utdype hva som finnes av nyttig informasjon der.

Take home message Ikke gjett – spør hvis du er usikker Følg dietten – ikke tro at litt er ok Ikke strengere diett enn nødvendig Les varedeklarasjonen hver gang Se veiledningen.

Takk for oppmerksomheten!