Bardu 30.01 2013 Advokat Jan H. Bangen Pensjonsreformen Bardu 30.01 2013 Advokat Jan H. Bangen

Tema Ny alderspensjon etter pensjonsreformen AFP i privat sektor AFP i offentlig sektor Tidligpensjon i jordbruket Private pensjonsordninger – OTP/PSN Uførepensjon og alderspensjon Arbeidsavklaringspenger Gjenlevendepensjon

Pensjonsreformen Først skal ny alderspensjon innføres – 2010-2011 Implementerer også ny AFP-ordning – i offentlig og privat sektor Privat sektor – klar Offentlig sektor – klar (kan komme endringer) Skal også se på andre ytelser i folketrygden Arbeidsavklaringspenger (tidligere attførings-/rehabiliteringspenger og midlertidig uførepensjon) innført fra 1. mars 2010

Obligatorisk tjenestepensjon Et supplement til alderspensjonen Tvungen tilleggspensjonsordning for lønnstakere – (enkelte faller utenfor ordningen) Arbeidsgiver/selvstendig næringsdrivende kan selv bli med i ordningen for egne lønnstakere Frivillig ordning for selvstendig næringsdrivende – maks 4% av pensjonsgivende inntekt - (kan være det dobbelte for lønnstakere) Skattefordel – fradrag mot pensjonsinntekt

Ny alderspensjon - hovedlinjer Det skal lønne seg å jobbe lenge Større fleksibilitet for den enkelte – fleksibelt uttak Ingen samordning/avkorting med pensjonsgivende inntekt ved siden av pensjonen Unntak for AFP i offentlig sektor gammel ordning – 15 000 kroners grensen opprettholdes foreløpig Opptjener pensjon for all pensjonsgivende inntekt fra fylte 13 til fylte 75 år - livsløpsopptjening 18,1% av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G overføres til en individuell pensjonskonto

Ny alderspensjon - hovedlinjer 4,5 G i opptjening under omsorgsarbeid (3G tidl.) 2,5 G opptjening under verneplikt Valgfritt uttak fra 62-75 år – fleksibel alderspensjon Levealderjustering etter forventet levealder i befolkningen under uttak – skal gjøre systemet bærekraftig Justering av pensjonsbeholdningen per 1. mai hvert år; - under opptjening med lønnsveksten (SSB –beregning) - under utbetaling – lønnsvekst minus 0,75%

Fra pensjonspoeng til pensjonskonto Etter gammel ordning blir alderspensjonen beregnet på bakgrunn av pensjonspoeng Pensjonen korrigeres i forhold til uttakstidpunkt ved fleksibelt uttak og levealderjustering Etter ny ordning blir pensjonen beregnet i forhold til innestående på individuell pensjonskonto, uttakstidspunkt, levealderjustering og regulering Det opprettes en egen pensjonskonto for hver person som en så fleksibelt kan velge å bruke til alderspensjon fra fylte 62 år

Forholdsmessighetsprinsipp ved fleksibelt uttak Fleksibel alderspensjon innebærer at en kan ta ut pensjon etter eget valg fra fylte 62 til fylte 75 år Pensjonskontoen fordeles forholdsmessig etter statistisk levealder i befolkningen til enhver tid alt etter når en velger å ta ut pensjon Ved tidlig pensjonering fordeles innestående på pensjonskontoen over flere år – den årlige pensjonen blir da lavere Ved senere pensjonering inntil fylte 75 år – årlig pensjonen blir høyere jo lenger en venter med uttaket

Fleksibel alderspensjon Kan ta ut hel eller delvis pensjon Kan ta ut 20%, 40%, 50%, 60%, 80% eller 100% Må gå 12 måneder mellom hver endring av uttaksgraden Kan når som helst kreve full pensjon Kan når som helst stanse pensjonen

Garantipensjon/minstepensjon Alle som har bodd i Norge i 40 år eller mer etter fylte 16 år har rett til garantipensjon (tidligere minstepensjon) fra fylte 67 år En grunnsikring uavhengig av pensjonsgivende inntekt Tilleggspensjon for opptjening fra første krone i pensjonsgivende inntekt fra 13-75 år Den som kun har krav på garantipensjon fra 67 år har ikke krav på fleksibelt uttak Ved mindre enn 40 års botid vil garantipensjonen bli forholdsmessig redusert

Gradvis innføring - aldersgrupper Den nye alderspensjonen innføres gradvis fra 2010-2011 Den gamle ordningen videreføres for de eldste – født før 1943 – (bortsett fra nye regler for regulering av pensjonen) Den gamle ordningen for opparbeiding av pensjon videreføres også for det vesentligste for de som er født mellom 1943 og 1953 Opptjening til 75 år – maks 40 år (tidl. 70 år) Fleksibelt uttak innføres for de som er født mellom 1943 og 1953

Gradvis innføring - aldersgrupper Ny regulering av pensjonen De som er født mellom 1954-1962 – pensjon delvis etter gammel og delvis etter ny ordning (forholdsmessig etter når i perioden en er født) De som er født etter 1963 – pensjon fullt ut etter ny ordning

Født før 1943 Berøres kun av nye regler for regulering av alderspensjon Reguleres under utbetaling med lønnsveksten minus 0,75% Under opptjening reguleres pensjonen i takt med lønnsveksten Regulering skjer som i dag per 1. mai hvert år Pensjonen beregnes og utbetales for øvrig etter de gamle reglene Besteårsregelen (20 beste år) danner grunnlaget

Født mellom 1943 og 1953 Besteårsregelen gjelder fremdeles – de 20 beste inntektsårene avgjør hvor stor pensjonen blir Pensjonsopptjeningen uttrykkes gjennom pensjonspoeng Kan tjene opp pensjonspoeng fram til fylte 75 år (tidligere 70 år) Maks 40 års samlet opptjening Gunstig endring for de som mangler opptjeningsår – har under 40 års opptjening

1943 - 1953 – fleksibel alderspensjon Nye regler for uttak av alderspensjon fra 1. januar 2011 Kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år – fleksibel alderspensjon Må ha høy nok opptjening (stor nok pensjonskonto) til å få minstepensjon fra 67 år Får da forholdsmessig mindre pensjon hvert år Kan fortsette å jobbe og oppebære pensjonsgivende inntekt uten kutt i alderspensjonen

1943 – 1953 – Fleksibel alderspensjon Kan ta full eller delvis pensjon Delvis = 20%, 40%, 50%, 60% eller 80% Må gå minst 12 måneder mellom hver gang en endrer uttaksgrad Kan når som helst velge full pensjon eller stanse pensjonen Dersom en er født i 1943 kan en velge fleksibelt uttak fra 2011 uavhengig av om en har begynt å ta ut pensjon i 2010

1943 - 1953 - Levealderjustering Pensjonen justeres i forhold til forventet økning i levealder i befolkningen Skal gjøre pensjonssystemet bærekraftig Forholdstall og delingstall benyttes ved justeringen Alderspensjonen beregnes etter gamle regler – men divideres til slutt med et forholdstall

1943 -1953 – regulering av pensjonen Alderspensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsveksten Alderspensjonen under utbetaling reguleres hvert år med lønnsveksten minus 0,75% Garantipensjonen (minstepensjonen) reguleres noe bedre Regulering 1. mai hvert år

Født mellom 1954 og 1962 Tjener opp pensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler Forholdsmessig etter når i perioden en er født Eksempel 1: Er en født i 1954 beregnes pensjonen med 9/10 del etter de gamle reglene og 1/10 del etter de nye Eksempel 2: Er en født i 1962 beregnes pensjonen med 1/10 del etter de gamle reglene og 9/10 del etter de nye

Diagram

1954 – 1962 – opptjening gammel ordning Besteårsregelen gjelder (20 beste inntektsår) gjelder for den perioden som beregnes etter gamle regler Pensjonsopptjeningen uttrykkes gjennom pensjonspoeng Kan opptjene pensjonspoeng til fylte 75 år (tidligere 70 år) Opptjening også for perioder med dagpenger ved arbeidsledighet og korttidsytelser fra folketrygden Opptjening ved omsorgsarbeid

1954 -1962 – opptjening ny ordning Alle år med pensjonsgivende inntekt teller fram til fylte 75 år Pensjonsopptjeningen uttrykkes gjennom oppspart pensjonsbeholdning som reguleres hvert år Pensjonsbeholdningen økes hvert år med 18,1% av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G 4,5 G for ulønnet omsorgsarbeid Tidligere inntekt opp til 7,1 G ved dagpenger under arbeidsløshet Også opptjening for korttidsytelser etter folketrygdl.

1954 – 1962 - uttak Garantipensjon ved lav opptjening Kan ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år ved høy nok opptjening (tilsvarende garantipensjon ved 67 år) Kan oppebære ubegrenset pensjonsgivende inntekt uten kutt i pensjonen Full eller delvis pensjon; 20%, 40%, 50%, 60% eller 80% Minst 12 måneder mellom hver regulering Kan når som helst kreve full pensjon eller stanse denne

1954 – 1962 - levealderjustering Justering under uttak i forhold til forventet levealder i befolkningen En kombinasjon av forholdstall og delingstall benyttes ved en egen beregningen for de som er født mellom 1954-1962 og som tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av nye og gamle regler Det fastsettes prognoser for forholdstall og delingstall Fastsettes endelig fortløpende for hver enkelt periode

1954 – 1962 – regulering av alderspensjonen Reguleres 1. mai hvert år Under opptjening – i takt med lønnsveksten Under utbetaling – lønnsveksten minus 0,75% Garantipensjonen/minstepensjonen reguleres litt bedre

Født 1963 eller senere - opptjening Alle år en oppebære pensjonsgivende inntekt fra 13-75 år teller Opptjening fra 13 år gjelder de som fyller 13 i 2010 eller senere Pensjons opptjeningen uttrykkes gjennom oppspart pensjonsbeholdning som reguleres hvert år Pensjons beholdningen økes hvert år med 18,1% av; - Pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G - 4,5 G ved omsorgsarbeid - 2,5 G under verneplikt - Inntil 7,1 G ved mottak av dagpenger

Født 1963 eller senere - uttak Minstesikring/garantipensjon for de med lav opptjening Kan starte uttak fra fylte 62 år ved høy nok opptjening (tilsvarende garantipensjon fra 67 år) Ingen trekk i alderspensjon for pensjonsgivende inntekt ved siden av pensjonen Fleksibel alderspensjon; 20%, 40%, 50%, 60% eller 80% Minst 12 måneder mellom hver justering Kan når som helst kreve full pensjon eller stanse denne

Født 1963 eller senere - levealderjustering Pensjonen reguleres fortløpende i forhold til forventet levealder i befolkningen under uttak Forholdstall og delingstall benyttes for å beregne årlig pensjon etter nye fleksible uttaksregler Tjener opp pensjon utelukkende etter nye opptjeningsregler Fastsettes prognoser for forholdstall og delingstall Endelig delingstall fastsettes fortløpende etter endringene i forventet levealder

Født 1963 eller senere - regulering Regulering av pensjonsbeholdningen 1. mai hvert år Under opptjening – i tråd med lønnsveksten Under utbetaling – lønnsveksten minus 0,75% Garantipensjonen reguleres noe gunstigere

Gammel ordning – fram til og med 1962 Pensjonen beregnes helt eller delvis etter gammel ordning for de som er født i 1962 eller tidligere Beregnes på grunnlag av pensjonspoeng Pensjonen for disse årene beregnes etter de 20 beste inntektsårene – besteårsregelen Født t.o.m. 1953 – 40 års opptjening = ”full pensjon”

Ny ordning fra 1963 Livsløpsopptjening Individuell pensjonskonto Pensjonen bestemmes av innestående på pensjonskonto og tidspunkt for uttak Opptjente pensjonspoeng omregnes til pensjonsbeholdning

AFP – privat sektor AFP ordningen i privat sektor legges om i ny ordning fra i januar 2011 Blir et tillegg til alderspensjonen som kan tas ut livsvarig sammen med denne under den nye ordningen for fleksibel pensjon fra 62 år AFP tillegget tillegges pensjonskontoen De som er født mellom januar 1944 og november 1948 kan velge AFP etter gammel eller ny ordning dersom en oppfyller vilkårene i begge ordningene

AFP – privat sektor Må søke innen 1. desember 2010 for å få AFP – privat sektor etter gamle regler Ved søknad fra 3. mai 2010 kan en velge AFP – privat sektor etter ny ordning med virkning fra 1. januar 2011 Valget er bindene for hele pensjonsperioden og tidsfristen for å søke etter gammel ordning er absolutt

AFP – privat sektor – gammel kontra ny ordning Tildels forskjellige krav blant annet når det gjelder ansiennitet Dersom en ikke har krav på AFP etter nye regler må det søkes etter den gamle ordningen innen 1. desember 2010 – ellers faller retten til AFP bort Dette må sjekkes grundig AFP gammel ordning; - mellom 62-67 år - samordning med inntekt - 15 000-kronersgrensen opprettholdes

Gammel kontra ny AFP – privat sektor I ny ordning legges AFP-pensjonen til pensjonskontoen Fleksibelt uttak fra 62 år sammen med alderspensjonen Livsvarig tillegg Kan tjene så mye en vil ved siden av pensjonen uten avkorting Gammel ordning gir bedre utbetaling mellom 62-67 år Ny ordning er livsvarig – resultatet totalt sett blir gunstigere jo eldre en blir Prinsippene om forholdsmessig fordeling etter forventet levealder gjelder

Viktig konklusjon Bare ny AFP-ordning gir rett til å ta ut full AFP uten samordning/reduksjon i forhold til pensjonsgivende inntekt ved siden av pensjonen

Vilkår for AFP – privat sektor etter ny ordning - hovedlinjer Må ha arbeidet i 7 av de siste 9 årene før en fyller 62 år i en bedrift tilknyttet ordningen For den som er født i årene 1944-1954 er reglene noe gunstigere; - 1944 til 1951 – 3 av 5 år - 1952 – 4 av 6 år - 1953 – 5 av 7 år - 1954 – 6 av 8 år

Vilkår AFP privat - hovedlinjer Må i tillegg på uttakstidspunktet ha vært ansatt som reell arbeidstaker i de tre siste år i foretak tilsluttet ordningen Må ha en årsinntekt på minimum 1 G på uttakstidspunktet (kr 75 641 per 1. mai 2010) Må ha hatt en årsinntekt på minimum 1 G i året før uttaksåret Minimum 20% stilling Må i ansiennitetsperioden ha hatt sin hovedbeskjeftigelse i tilsluttet bedrift (hovedinntekt)

AFP i offentlig sektor Gjelder for den som har AFP i stat og kommune Videreføres som tidligere med nødvendige tilpasninger til ny alderspensjon Gjelder mellom 62-67 år Kan ikke ta ut fleksibel alderspensjon samtidig med AFP Samordnes med pensjonsgivende arbeidsinntekt Toleransegrensen for endring på kr 15 000 opprettholdes Kan komme endringer her

Offentlige tjenestepensjoner Ikke ferdig utredet 80% - regel – pensjonen reduseres ved inntekt over 80% av inntekten før pensjonering Økonomisk ulønnsomt å fortsette å jobbe Kan komme endringer her

Pensjonsplanlegging for selvstendig næringsdrivende De generelle reglene om alderspensjon som er gjennomgått tidligere gjelder Sjelden krav på AFP – men unntak kan tenkes dersom en har hatt sin hovedbeskjeftigelse i lønnet arbeid i en medlemsbedrift (mer en halvparten av inntekten i perioden) Kan ha krav på AFP fra eget eller del eiet aksjeselskap tilsluttet ordningen Tillegg til pensjonen – individuell pensjonssparing for næringsdrivende

PSN/OTP Kan tas ut fra 62 år Sammen med fleksibel alderspensjon Alene – uten at en samtidig tar ut alderspensjon Selskapet kan beregne en ekstra forsikringspremie ved tidlig uttak Tidlig uttak kan ødelegge oppsparingen/avkastningen i ordningen for den enkelte

TPO og fleksibel alderspensjon I forbindelse med jordbruksavtalen for 2010 ble det vedtatt at en kan ta ut TPO og samtidig starte uttak av fleksibel alderspensjon uten samordning/kutt i noen av ordningene Gjelder fra 1. januar 2011 Supergunstig for de som har krav på begge deler

Definisjon – grensenytte effekt Når får en mest igjen for den skatt en betaler i forhold til hva en får igjen i form av trygdeytelser etter folketrygdloven inklusiv alderspensjon, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon?

Planlegging for næringsdrivende etter ny ordning Jevn pensjonsopptjening over tid blir viktig på grunn av det nye prinsippet om livsløpsopptjening Inntekt over 7,1 G er bortkastet i pensjonssammenheng (kr 583 066 per 1 mai 2012) Maks 6 G i syke-/fødsel-/svangerskapspenger – kr 492 732 per 1 mai 2012 Toppskattegrensen; - 9% fra kr 490 000 - 12% fra kr 765 800

Planlegging næringsdrivende Arbeidsavklaringspenger – maks 66% av grunnlaget Uførepensjon -G x 42 % /(45 % for år før 1992) x sluttpoengtallet xantall poengår delt på 40 Fullt opptjeningsgrunnlag til 6 G Kun 1/3 av grunnlaget tas med mellom 6 og 12 G Grunnlag over 12 G medtas ikke

Noen hovedkonklusjoner Klart størst grensenytte effekt for inntekt opp til toppskattegrunnlaget trinn 1 Viktig å ”time” utgifter og inntekter i selvstendig næringsvirksomhet for å få til en jevn og høyest mulig pensjonsgivende inntekt i opptjeningsperioden Det er dumt å ”kaste bort” penger gjennom høy inntekt (= høy skatt) og bortkastet opptjening i enkelte år og liten inntekt og opptjening i andre år

Fleksibel alderspensjon eller ikke ? Dersom en tar ut fleksibel alderspensjon vil pensjonen bli lavere for hvert enkelt år – avkortes i forhold til forventet statistisk levealder og uttaksperiode Pensjon fra 62 år kontra 67 år – brytningspunktet for hvilken ordning som totalt sett lønner seg for den enkelte når en ser på nominelt utbetalt beløp ligger rundt gjennomsnittelig levealder Levealderen beregnes likt for menn og kvinner – en fordel for kvinner som normalt blir eldre

Fleksibel alderspensjon - behov En bør vurdere uttak av fleksibel alderspensjon i forhold til behov Normalt har en behov for mindre penger jo eldre en blir De fleste vil ønske seg god råd i starten av pensjonsperioden fra 62 år – det er da en er sprek, kan reise og dyrke hobbyer Dersom en havner på sykehjem eller pleiehjem går det meste av pensjonen til staten i form av egenbetaling

Fleksibel alderspensjon - behov Vær oppmerksom på toppskatten ved kombinasjon av fleksibel alderspensjon og pensjonsgivende inntekt fra lønnet arbeid/næringsinntekt Toppskatten kan gjøre et fleksibelt uttak mindre gunstig fordi utbetalingen skattlegges hardere Dersom en dør tilfaller ens pensjonskonto pensjonsordningen som dødelighetsarv (unntatt etterlatte del) Kan være lurt å ta ut pensjonen tidlig og sette pengene i banken – arvinger vi ha glede av dette

Sykepenger og alderspensjon Full rett til sykepenger etter de ordinærere regler selv om en tar ut fleksibel alderspensjon mellom 62-67 år Mellom 67-70 år har en kun rett til sykepenger i 60 dager per år. Inntekten må være høyere enn to ganger grunnbeløpet i folketrygden kr – 164 244 (kr 41 610 ellers) Kan komme endringer her

Fleksibel alderspensjon og uførepensjon Kan kombineres Aldri høyere pensjonsgrad enn 100%

Arbeidsavklaringspenger Attføringspenger, rehabiliteringspenger og midlertidig uførepensjon er fra 1. mars 2010 erstattet med en ny ordning – arbeidsavklaringspenger Hensikten er å gi stønad i en periode mens en vurderes/behandles/utdannes i forhold til gjeninnføring i arbeidslivet Stønadsbeløp – 66% av beregningsgrunnlaget I utgangspunktet for en periode på inntil 4 år Perioden kan forlenges

Gjenlevendepensjon Ytelse til etterlatte ektefelle/samboer etter dødsfall Samordnes med den etterlattes egen inntekt over ½ G 40 % av egen inntekt over ½ G går til fradrag i gjenlevendepensjonen Gjenlevendepensjonen kan bli samordnet bort = 0 pensjonist