Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO

Norsk klimapolitikk på 90-tallet – fra store ambisjoner.... 1989: Stabiliseringsmålsettingen – stabilisering av utslippene av CO2 før 2000 1990-91: Virkemiddeloffensiv – CO2-avgifter på mineralolje, bensin og utslipp fra sokkelen

….til realitet Generell økt oppmerksomhet rundt norske rensekostnader fra økonomene og FIN Unngå prosentvise kutt, få til «fleksible mekanismer» for kutt der det er rimeligst 1989-1992: Miljøavgiftsutvalget: Kostbart for norsk industri med kutt hjemme Vellykket lobbyvirksomhet mot CO2-avgift fra industrien Avgiftene truet planer om gasskraft Forsøk på å ta større kutt hjemme gjennom avgiftsutvidelser strandet igjen i 1996 og 1998 på motstand fra industrien

Godt organiserte næringsinteresser som hovedutslippskilder

Tre motiv ble varige karakteristika ved norsk klimapolitikk Norge som pådriver internasjonalt Kostnadseffektivitet (internasjonalt) Hensyn til industrien (nasjonalt)

Men – en grense for hensynet til industrien: Gasskraftkampen

En konfliktfylt periode: 1996-2001 CCS ble promotert som mulighet av SINTEF og Bellona Jagland introduserte CCS på LO-Kongressen i 1996 Bondevik I la etter nøling opp til storsatsing på CCS Gasskraftsaken vokste imidlertid og begynte å splitte industrinettverkene: Særlig LO og AP

Henriksen-utvalget, et gasspolitisk kompromiss med CCS som kjerne Nedsatt av Samarbeidskomiteen LO/AP i 2000 for å utrede innenlands bruk av gass i Norge Besto av både gasskraftmotstandere og industriinteresser «Ta gassen i bruk» 2001– utvid innenlands bruk fra 1 til 10%, bygg rørledninger, elektrifiser sokkelen, støtt CCS

Forskning på CCS ble Norges strategi for hjemlige utslippskutt GASSNOVA (2004) Store forskningssatsinger: Norge som CCS-leder (2005) Mongstad Videre satsing på gassbasert industri (Gassmaks)

CCS som normativt kompromiss… 1) Har bilagt konflikter mellom miljøinteresser og interesser knyttet til industri, gass og olje 2) CCS-teknologi kan bli en del av en internasjonal løsning på klimaproblemet Problem 1: Teknologiutviklingen går tregt, utslippskutt har en tidsdimensjon Problem 2: CCS kan bli en sovepute og dempe pådrivet for andre tiltak i Norge

Eller – som Tjernshaugen (2011) sier det: ” – norske politikere har stadig grepet til CCS for å løse politiske vanskeligheter knyttet til gasskraft spesielt og klimapolitikk mer generelt (…). Konsekvensen er at norsk politikk har konvergert rundt CCS som en viktig kompromissløsning på landets klimapolitiske dilemma.”