Norsk klimapolitikk i komparativt perspektiv

Presentasjon om: "Norsk klimapolitikk i komparativt perspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk klimapolitikk i komparativt perspektiv
Takk til Bård Lahn og Erlend Hermansen for innspill – veldig verdifulle innspill! Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap ved UiO og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning

2 Innhold Nasjonal klimapolitikk Norsk klimapolitikk
Hva er det? Hvorfor viktig? Påvirkningsfaktorer Norsk klimapolitikk Hva kjennetegner den? Hvorfor spesiell? Den internasjonal forskningsfronten Hvorfor er slik forskning viktig? Status og veien videre Dette gjelder for klimameldingen (som beskriver målet om 40% kutt innen 2030) men også for klimaforliket 2007/8 (som beskriver målet om 30% kutt innen 2020)) 2007/8: intervallmål 2017: ‘arbeidsmål’

3 NASJONAL KLIMAPOLITIKK
Dette gjelder for klimameldingen (som beskriver målet om 40% kutt innen 2030) men også for klimaforliket 2007/8 (som beskriver målet om 30% kutt innen 2020)) 2007/8: intervallmål 2017: ‘arbeidsmål’ NASJONAL KLIMAPOLITIKK

4 Hva er klimapolitikk? Politiske beslutninger, tiltak, virkemidler og reguleringer laget med sikte på å påvirke utslipp av klimagasser og/eller tilpasning til klimaendringer lokalt, nasjonalt og/eller internasjonalt. Inkluderer ikke offentlig politikk som påvirker klimagassutslipp som bieffekt, som f. eks Konsesjonssystemer i energinæringer, Skattesystemer Konkurranseregler Dette gjelder for klimameldingen (som beskriver målet om 40% kutt innen 2030) men også for klimaforliket 2007/8 (som beskriver målet om 30% kutt innen 2020)) 2007/8: intervallmål 2017: ‘arbeidsmål’

5 DE SOM LAGER KLIMAPOLITIKK
UNFCCC, EU, store selskaper, byer men viktigst: nasjonale regjeringer og parlamenter EU bilde: From left to right: Mr Joseph MUSCAT, Maltese Prime Minister; Ms Federica MOGHERINI, High Representative of the EU for Foreign Affairs and Security Policy; Mr Donald TUSK, President of the European Council; Mr Jean-Claude JUNCKER, President of the European Commission. Shoot location: Valetta - MALTA Shoot date: 03/02/2017 Copyright: European Union DE SOM LAGER KLIMAPOLITIKK

6 Mangel på sterkt globalt regime gjør nasjonal klimapolitikk viktigere
Top-down Bottom-up BINDING INTER-GOVERNMENTAL REGIME LINKED SCHEMES Gi dette som studentoppgave Few measures KYOTO PARIS Many measures DOMAIN SPECIFIC GLOBAL AGREEMENTS POLYCENTRIC GOVERNANCE Kilde: Boasson 2017

7 Faktorer som former nasjonal klimapolitikk
Internasjonale forhold Klimapolitikk (UNFCCC og EU) Grønne bølger Tradisjoner, tenkemåter og maktfordeling i organisatoriske felter knyttet til Energi, petroleum, bygg, energiintensiv industri, transport, landbruk, avfall mm. Politisk styring Fordeling av posisjoner mellom partier Om saker preges av konkurranse eller ‘garbage can’ Materielle-økonomiske faktorer Dette gjelder for klimameldingen (som beskriver målet om 40% kutt innen 2030) men også for klimaforliket 2007/8 (som beskriver målet om 30% kutt innen 2020)) 2007/8: intervallmål 2017: ‘arbeidsmål’

8 Dette gjelder for klimameldingen (som beskriver målet om 40% kutt innen 2030) men også for klimaforliket 2007/8 (som beskriver målet om 30% kutt innen 2020)) 2007/8: intervallmål 2017: ‘arbeidsmål’ NORSK KLIMAPOLITIKK

9 Norsk klimapolitisk historie
1987 – 2000: Snakk = handling 2000 – 2010: Mer handling enn snakk 2010 – nå: EU kobling forvirrer I klimameldingen fra 2012 var det et kapittel på hele 40 sider som het ‘Globalt samarbeid for å bekjempe menneskeskapte klimaendringer’. I 2017 klimameldingen er det et kapittel på 10 sider som heter ‘En verden i Endring’. Hele meldingen fra 2012 er på 200 sider og den fra 2017 på 100 sider, men endringen er altså mer enn halvparten i lengde på denne delen. Hva skal være gjeldende politikk for de områder som ikke er omfattet av meldingen? Regjeringen vil (…) vurdere avgift på generelt nivå for alle ikkekvotepliktige utslipp. Dersom avgift ikke er tilstrekkelig eller egnet, skal andre virkemidler vurderes, som gir tilsvarende sterke insentiver

10 NORSK KLIMAPOLITIKK 2017 1) Overordnede tiltak
Overordnet EU mål, kvotesystem og CO2 avgift og klimalov I klimameldingen fra 2012 var det et kapittel på hele 40 sider som het ‘Globalt samarbeid for å bekjempe menneskeskapte klimaendringer’. I 2017 klimameldingen er det et kapittel på 10 sider som heter ‘En verden i Endring’. Hele meldingen fra 2012 er på 200 sider og den fra 2017 på 100 sider, men endringen er altså mer enn halvparten i lengde på denne delen. Hva skal være gjeldende politikk for de områder som ikke er omfattet av meldingen? Regjeringen vil (…) vurdere avgift på generelt nivå for alle ikkekvotepliktige utslipp. Dersom avgift ikke er tilstrekkelig eller egnet, skal andre virkemidler vurderes, som gir tilsvarende sterke insentiver 2) Sektorspesifikke tiltak Petroleum, energi, energiintensiv industri, transport, bygg, landbruk og forskning 3) Internasjonale initiativer Finansiering av FNs klimaarbeid, REDD+, Pensjonsfond utland, internasjonalt kvotekjøp

11 Hva er spesielt med norsk klimapolitikk?
Materielle-økonomiske forhold Politisk-institusjonelle forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten uten utslipp En svært rik stat Mange rike land har til felles (USA er ikke med her)

12 Hva er spesielt med norsk klimapolitikk?
Materielle-økonomiske forhold Politisk-institusjonelle forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten uten utslipp En svært rik stat Mange rike land har til felles (USA er ikke med her) Har blitt rik på klimaforurensing Utslippene fra transport øker

13 Hva er spesielt med norsk klimapolitikk?
Materielle-økonomiske forhold Politisk-institusjonelle forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten uten utslipp En svært rik stat Global kostnadseff. prinsipp Klima lenge på politisk agenda Tradisjon med nøytralitetsmål Har lenge hatt miljødepartement og energidepartement Egen internasjonal forpliktelse (I motsetning til EU-land) Sterk elbilpolitikk Politisk gasskraft/CCS-historie Ikke EU-medlem Mange rike land har til felles (USA er ikke med her) Har blitt rik på klimaforurensing Utslippene fra transport øker

14 Hva er spesielt med norsk klimapolitikk?
Materielle-økonomiske forhold Politisk-institusjonelle forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten uten utslipp En svært rik stat Global kostnadseff. prinsipp Klima lenge på politisk agenda Tradisjon med nøytralitetsmål Har lenge hatt miljødepartement og energidepartement Egen internasjonal forpliktelse (I motsetning til EU-land) Sterk elbilpolitikk Politisk gasskraft/CCS-historie Ikke EU-medlem Mange rike land har til felles (USA er ikke med) Har blitt rik på klimaforurensing Utslippene fra transport øker Deltar i EU ETS Iverksetter EUs energipolitikk Påvirkes av globale stemningsbølger Har en sterk fossil næring som blokkerer tiltak i sin sektor

15 KOMPARATIV FORSKNINGSFRONT
Dette gjelder for klimameldingen (som beskriver målet om 40% kutt innen 2030) men også for klimaforliket 2007/8 (som beskriver målet om 30% kutt innen 2020)) 2007/8: intervallmål 2017: ‘arbeidsmål’ KOMPARATIV FORSKNINGSFRONT

16 Hva kan komparativ forskning på klimapolitikk gi verden?
Kartlegge universet av klimapolitiske tiltak Kunnskap om hvilke klimapolitikk som er mulig å få vedtatt og gjennomført på ulike steder til ulike tider Kunnskap om hvordan klimapolitiske tiltak fungerer enkeltvis og til sammen Kunnskap om hvordan politiske- institusjonelle forhold kan fremme eller hemme effekten av klimatiltak

17 Hva kan og bør sammenlignes?
Land Generelle virkemidler Sektorspesifikke virkemidler Eksperimenter Byer og kommuner Private initiativer Beslutningsutfall (output) Iverksetting av beslutningene (outcome) Klimaeffektene av beslutningene (impact)

18 Forskningsfronten internasjonalt komparativ klimapolitikk
Mange enkeltcasestudier – mange tilnærminger Få kvantitative studier Ingen enighet om hvordan vi skal måle nasjonal klimapolitikk Hverken overordnet eller på sektornivå ‘Vanlige’ variabler i komparativ forskning synes å ha liten betydning Ingen enighet om konseptualisering av påvirkningsfaktorer

19 Statsvitenskapelig klimaforskning er 25 år gammel
Statsvitenskapelig klimaforskning er 25 år gammel. Datasett finnes knapt. Få forskningsmiljøer. Meteorologi er 2000 år gammel. Datasettene er enorme. Forskningen står sterkt ‘overalt’.

20 Komparative kvalitative case- studier kan
Kvantitative sammen-ligninger kan Analysere mange enheter Si noe om relativ betydning av sentrale faktorer Teste kausalteorier Men hvordan klare å måle rett ting? Utvikle begreper som fanger det som skal forklares og det som kan forklare det Utforske viktige ting i detalj Forstå gjensidig avhengighet Utvikle kausalteorier

21 Hvordan få til mer og bedre komparativ klimaforskning?
Status i statsvitenskapelig forskning Rekruttering av studenter Anerkjennelse fra dominerende klimafag Dramatisk økt forskningsfinansiering

22 Elin Lerum Boasson