Hoftebrudd forløp 2012 Knut Erik Moen Aune

Collum(lårhals) og trochantære

Bakgrunn Norge har verdens høyeste forekomst av osteoporotiske fracturer( benskjørhetsbrudd). Det behandles ca 10000 hoftebrudd i Norge hvert år, ca halparten av disse er collum fracturer( lårhals). Gjennomsnittsalder for lårhalsbrudd er 83 år, 75%kvinner Andelen trochantære brudd er økende, i det denne bruddtypen er hyppigere hos de eldste En betydelig kostnad for samfunnet og ikke minst en dramatisk begivenhet for den som rammes med risiko for tap av funksjon og avhengighet

Bakgrunn forts. Disse brudden gror ofte svært langsomt, tar ofte mange måneder. Kan delvis forklares ut i fra sirkulasjon/blodforsyning i området. I tidligere tider da behandlingen var ikke operativ førte dette til langvarig immobilisering i strekk for pasientene. Med de svært ugunstige effektene det hadde for mange. I dag er det allmenn enighet om at disse bruddene skal opereres. Hvilken operasjonsmetode som skal benyttes for det enkelte brudd blir imidlertid stadig diskutert, spesielt for de mediale lårhalsbruddene der det i de senere år stadig er blitt vanligere å benytte protese primært .

Lårhalsbrudd-mediale ● De mediale lårhalsbruddene omtales for seg. De laterale behandles mer likt de trochantære, og blir derfor tatt med der . ●På grunn av blodforsyning i området, er det oftest langsom meget langsom tilheling og risiko for caputnekrose ( leddhode forvitrer ) ved denne bruddtypen. ●Det har vært en intens debatt over flere år blant norske ortopeder om hvorvidt disloserte brudd( ut av stilling ) skal opereres med osteosynthese ( skruefiksasjon) eller protese . I 2005 ble ca halvparten behandlet med protese, nå er tallet mye høyere.

Sirkulasjonsforhold

Skade/ diagnostikk ●Vanligvis et fall med direkte traume mot trochanterregionen ●Ved feilstilling i bruddet vil underektremiteten(beinet) oftest være forkortet og utadrotert ●Pasienten vil vanligvis ikke være i stand til å belaste benet , og passiv bevegelse og trykk mot trochanter utløser smerter . ●95 % av bruddene sees på vanlig røntgen . ved mistanke, vil CT eller MR avsløre de fleste som har et normalt vanlig røntgen .

Klassifikasjon

Forutsetning for tilheling –osteosynthese(Skruefikasjon)

Valg operasjonsmetode ●En kan ikke kategorisere 100 % valg av operasjonsmetode, da den enkelte pasient må vurderes individuelt. Generelt er rutinen på Namsos sykehus for tiden: ▪ Alle udisloserte brudd, dvs Garden 1 og 2 behandles med lukket reposisjon og osteosyntese med 2 skruer. Kan vanligvis belaste fullt umiddelbart. ▪ De disloserte , dva Garden 3 og 4 behandles med protese primært. Som regel halvprotese, dvs at en ikke setter inn hofteskål. En har i de siste årene også i større grad begynt å sette inn totalprotese primært hos de som er litt yngre. ▪ Pasientens alder og allmenntilstand kan likevel gjøre at man i noen tilfeller likevel velger osteosynthese framfor protese.

Hos unge( < 60-65 år) og for øvrig friske pasienter behandles oftest også de disloserte lårhalsbrudd med osteosyntese.de har høye funksjonelle krav, og en protese har en begrenset levetid. Osteosynthesesvikt har en lavere forekomst hos yngre, men de har en høyere forekomst av caputnekrose. Risko for at en må reoperere med protese pga manglende tilheling er ikke ubetydelig, kanskje 30 % ( altså ved disloserte), men det er da også en 70 % sjanse for å bli bra med egen hofte i behold.

Osteosynthese lårhalsbrudd

Osteosynthese forts..

Forts

Trocantære brudd og laterale collum Tidligere var lårhalbrudd mye hyppigere enn de trochantære, men etter hvert som de eldre har blitt eldre er de trochantære brudd nå nesten like hyppig. Avmineraliseringen i benvevet er ikke lik i hele skjelettet, og en mener at opp i en viss alder blir trochanterområde det svake punkt i hofteområde. Skademekaniske og diagnostikk er for disse bruddene stort sett lik den vi har for lårhalsbrudd

Klassifisering Deles enkelt inn i pertrochantære, intertrochantære og subtrochantære. God blodforsyning, som sikrer tilheling, og protese er ikke noe alternativ for disse fracturene 2 hovedoperasjonsmetoder: Hip Compression screw—Glideskrue med plate av forskjellig lengde og evt trochantær støtteplate. Intramedullær nagle Vi benytter begge metoder i Namsos , avhengig av fracturtype

Hip compression screw

Gammanagle

Hva velges? I Namsos har vi i stor grad benyttet gammanagle , og har erfaring med dette gjennom mange år. De fleste sykehus i Norge benytter HCS .Dette bl.a fordi gammanagling har kommet dårligere ut i en del studier, spesielt med tanke på refracturrate. Det finnes dog også studier som favoriserer naglen og argumenter for oss er bl.a. Miniinvasivt og raskt inngrep- lite traumatiserende for pasienten Rask mobilisering- kan som regel belaste med full tyngde fra dag 1 Ettersom vi har brukt dette som standard metode, har vi lang erfaring og god rutine på dette , til forskjell fra sykehus som kun har benyttet metoden unntaksvis

Så hva velger vi? Laterale collum og enkle pertrochantære( 2-parts fracturer) benyttes ofte HCS-, ofte i kombinasjon med en skrue(ASNIS ) Når det gjelder de trochantære, er HCS først og fremst egnet ved fracturer der det laterale trochantermassivet er inntakt , dvs fracturlinje på skrå nedover medialt, og der det ikke er kommunisjon medialt/trochanter minor. Man får her en fin kompresjon over fracturstedet, og det kan her være litt ugunstig med en gammanagle da fracturen går ut ved innslagstedet for naglen For alle andre trochantære fracturer benytter vi gammanagle, for de subtrochantære ofte lang gammanagle

Postoperativt Alle brudd meldes inn til nasjonalt hoftebruddsregister av operatør Tidlig mobilisering er viktig Minst 2 uker med antitrombotisk behandling Mange vil trenge ekstra hjelp i lang tid , evt permanent sykehjemsplass Forebygge nye brudd. Tilrettelegge hjemme, kalsim/vitamin D, bifosfonater. Bentethetsmåling .

Prognose