Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning Presentasjon av ei undersøking Vera Schwach

Språkvalg i høyere utdanning, dypdykk i én sjanger, hoved-/masteroppgaven Frittstående fortsettelse av to pilotstudier om språkbruk i akademia Her ble det etablert en forståelseshorisont, kategorier og termer som jeg har bygd videre på. Kartlegging av faktisk språkbruk og endringer i språkvalg mellom norsk og engelsk Tre forståelseshorisonter Språk som kommunikasjon Nødvendigheten av et lingua academia/lingua franca Språk og tenkeevne (språkets kognitive funksjon) Språkets sosiale, kulturelle og politiske symbolverdi Språk markerer identitet, kulturell mestring og grenser Fremmedspråkbrukeren inngår i en språkkultur uten å full oversikt over den Språkvalg og -bruk inngår i en politisk sammenheng, en demokratisk offentlighet På hvilke språk kan lekfolk vinne innsikt i forskningsresultater og stille seg kritisk til dem?

Øker innslaget av engelsk i høyere utdanning? Analyse over perioden 1986 til 2006 med vekt på å kartlegge faktisk språkbruk endringer over en tjueårsperiode, 1986—2006 forholdet mellom norsk og engelsk men også forholdet bokmål og nynorsk bruk av øvrige skandinaviske- og fremmede språk. Hoved-/masteroppgaver på engelsk Hvem skriver på engelsk? kandidater med norsk som morsmål? kandidater med annet morsmål (utenlandske studenter i Norge) Hvor skrives det hyppig engelsk? Betydningen av disiplinære tradisjoner Særskilte masterprogrammer på engelsk Kilder til studien: www.bibsys.no; www.dbh.nsd.no (database for høyere utdanning); www.duo.uio.no (elektronisk base ved Universitetet i Oslo); Historisk tidsskrift; www.siu.no; NIFU STEP, akademikerregister; Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Universitetet i Oslo.

Analysens hovedresultater Bildet er mer broket i 2006 sammenlignet med 1986 En sterk økning, 3339 avla høyere grads eksamen i 1986, mot 9138 i 2006 flere institusjoner tildeler høyere grad i 2006 enn i 1986 høyere grads eksamen tilbys i flere studieløp ”globalisering” og ”internasjonalisering” påvirker høyere utdanning i Norge Hoved-/masteroppgaven er en viktig sjanger i domenet utdanning og forskning Rundt 70—75 prosent av studieløpene i 2006 ble avsluttet med en hoved-/masteroppgave.

Antall innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år 1986 1991 1996 2001 2006 norsk 1081 1522 2850 2732 4403 herav bokmål 1038 1428 2689 2588 4195 herav nynorsk 37 94 161 144 208 dansk/svensk 12 15 11 32 engelsk 115 249 752 1137 2238 tysk 13 10 38 28 27 fransk 3 9 25 23 andre/ikke oppgitt 80 148 143 83 141 Totalt 1292 1950 3823 4014 6868

Prosentandel innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år 1986 1991 1996 2001 2006 Gjennomsn. norsk 83 78 75 68 64 74 herav bokmål 80 73 70 61 herav nynorsk 3 5 4 dansk/svensk 1 engelsk 9 13 20 28 33 21 tysk fransk andre/ikke oppgitt 6 8 2 Totalt 100

Oppsummering av foregående tabeller De viser store endringer i valget mellom norsk og engelsk i 1986 var nær én av ti oppgaver på engelsk i 2006 var nær én av tre på engelsk Forholdet mellom bokmål og nynorsk Relativt stabilit, men svært lav andel oppgaver på nynorsk Bokmålsandelen har falt betydelig, mens nynorskandelen er tilnærmet uendret Nynorskbrukerne fordeler seg jevnt over fagdisiplinene Universitetet i Bergen har relativt sett flest nynorskbrukere Fravær av andre språk Andre skandinaviske språk er nesten fraværende De aller fleste som velger å skrive fransk eller tysk, skriver om et språkvitenskapelig tema eller et (skjønn)litterært tema.

Hoved- og masteroppgaver på engelsk Hvem skrev og skriver på engelsk? 1986 — tall basert på opptelling 115 oppgaver, knappe 10 prosent ”utenlandske navn”, 19 prosent (22 personer) hovedoppgaver i disiplinen engelsk, 20 kandidater (17%) sosialantropologi, 12 (10%) geologi, 12 (10%) fagfelter innenfor biologi, herunder zoologi, 16 (10%) andre naturvitenskaper og teknologi, 29 (25%) for øvrig 26 kandidater 2006— tall basert på anslag, ca. 20—25 prosent av oppgavene 2238 oppgaver, cirka 34 prosent ”utenlandske navn”, anslagsvis 23% En stikkprøve av fordeling mellom oppgaver på engelsk og norsk ble gjort for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo,

Bruk av norsk og engelsk i hoved-/masteroppgaver, for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo, utvalgte år 1986—2006

Særskilte masterprogrammer på engelsk – konkurranse eller supplement? Sentralt spørsmål: omfatter engelske masterprogrammer (brede) emneområder der det ikke finnes tilsvarende på norsk? Typer programmer parallelle programmer til norske mastergrader særskilte emner gjerne knyttet til områder der Norge har spesielle faglige og/eller forskningsmessige tyngdepunkter: for eksempel sjørett, energi, byplanlegging, internasjonal helse. andre (forskningsmessige) spesialiseringer: eks. ”M. Phil. In Nordic Viking and Medieval Culture”; ”M.Phil in Higher Education”; ”M.Phil. In Ibsen Studies” Omfanget av engelskspråklige programmer cirka 190 programmer, av disse ble det avlagt eksamen i omkring 57 av dem, altså i 30 prosent av programmene uteksaminerte kandidater var rundt 500 kandidater, det utgjorde fem—seks prosent av det totale antallet kandidater (ca 9100 i 2006). Utenlandske studenter (totalt for høyere og lavere grad) utgjorde fire til seks prosent av det totale antallet registrerte studenter i 2003 og 2006.

Konkluderende punkter Innslaget av engelsk i hoved-/masteroppgaver har økt betraktelig Mot en språklig todeling mellom bokmål og engelsk? Ligger nynorsken på sotteseng? Andre fremmedspråk enn engelsk er nesten fraværende Trolig har de fleste som skriver på engelsk, norsk som morsmål. Antallet utenlandske studenter alene kan ikke forklare den høye andelen med oppgaver på engelsk. Kandidater i naturvitenskapelige og teknologiske fag skriver hyppigere engelsk enn i 1986. Kandidater i andre disipliner/fagfelter velger hyppigere engelsk enn i 1986. Når fant skiftet mellom norsk og engelsk sted?

Konklusjon, fortsettelse Kvalitetsreformen kan ha hatt innflytelse på endringer i språk, men er ingen hovedårsak viktige mekanismer for forskyvninger i språkbruk og -valg skjedde før, under og uavhengig av kvalitetsreformen fagdisiplinære beveggrunner masterprogrammene på engelsk er delvis en nyskapning, men av begrenset innflytelse på engelskbruk så langt Ordinære norsk-språklige masterprogrammer der kandidater velger å forfatte oppgaven på engelsk er av stor betydning. Språkbevissthet og andre faktorer Ressurser brukt på ”internasjonalisering” i høyere utdanning er betydelige. Hvor store ressurser er brukt på å sikre godt språk for norsk? for engelsk? Parallellspråklighet, trussel og rikdom