Livsløpsvurderinger for dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag. Per-Ivar Hanedalen IPM UMB

Vegetasjonssoner mot vassdrag Tidvis ønske om varige vegetasjonsbelter mot vassdrag. Grovfôr (gress) dominerende i dag. Stedvis ønske om vegetasjonssone uten behov for grovfôr. Ønske om alternativ til grovfôr grunnet dårlig kvalitet. (bla. nedprioriterte arealer ved optimalt høstetidspunkt) Vekster dyrket til energiformål kan være alternativ, selv om det er liten vilje til å dyrke disse på ordinære jordbruksarealer i Norge. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Alternativ til grovfôr i vegetasjonssoner Ønske om å vurdere avlingspotensial og miljøprofil for utvalg av energivekster. Forenklet forsøk med strandsvingel, strandrør og energipil. Forsøk lokalisert Andebu, Vestfold. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Forsøksfeltet Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Skisse forsøksfelt Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Forsøksfeltet Siltig lettleire Gjødslet for optimal vekst, ikke optimalt næringsopptak! To ordinære vekstsesonger + en etablering/busking fo energipil. En sesong for gress. Vekst for 4 års periode fremskrevet ut fra modellering for energipil. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Fordeler med energipil Stort avlingspotensiale Ekstensiv vekst (Lite stell utenom etablering og høsting hvert 4. år) Rotsystem med lang livslengde (20 år) Kan høstes rasjonelt (ved tilstrekkelig arealgrunnlag for maskinpark) i perioder med lav aktivitet ellers i jordbruket. (Senhøst/vinter) Forventet positiv effekt for vilt/biol. mangf. (Sortsvariasjoner smaklighet for vilt) Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Livsløpsvurderinger (LCA) Metode for oppsummering av et produkts samlede miljøpåvirkning i produksjon, bruk og avhending. Forsøker inkludere alle innsatsfaktorer i alle ledd bakover i produksjon Ulike miljøpåvirkninger samles i påvirkningskategorier. (f.eks: alle klimagasser regnes om til CO2ekv i kategorien globalt oppvarmingspotensial) Miljøpåvirkning fra ulike påvirkningskategorier kan normaliseres og vektes mot hverandre. Gir konkret, sammenlignbar verdi for total miljøbelastning, men subjektivt element i vekting! Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Forts. LCA Funksjonell enhet (FE) er basis i beregningene, og alle påvirkninger relateres til denne enhet. Iso 1404x danner rammeverk. Begrenset LCA, som kutter avhending og evnt. bruksfase er ikke uvanlig. (Krybbe-port analyse). Bakgrunnsdata hentes i stor grad fra databaser, feks. Ecoinvent. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Mål og omfang for denne LCA Vugge til port, alle innsatsfaktorer frem til høstet energiavling på dyrkingssted er inkludert. (gårdsvarmeanlegg). Sammenlikner energipil med halm, gress og olje FE er 1 kWh energiinnhold i vekst, fersk flis og tørr halm/gress. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Avling, høstet årlig middel pr daa Pil, snitt Pil, siste år Pil fremskrevet snitt Timotei/kløver Strandsvingel Strandrør Halm Avling Kg TS 1217 1882 1083*’ 343 785 601 250 TS % 47,4 84 84,1 83,8 85 Eff. Varmemengde. kWh/ kg 2,066 3,7* 3,606 3,768 4* Cal. Energiinnhold daa 5,414 6588 10189 5863 4,8* 1646 4,682 3675 4,904 2947 5* 1250 Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Coup-modellering av S. Eich-Greatorex Avling modellert. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag Coup-modellering av S. Eich-Greatorex

Total, årlig høstet energimengde kWh/daa Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Flytdiagram, 5% cut off. CO2 ekv. Energipil, flis Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

CO2 balanse pr enhet prod. energimengde. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Sammenlikning ulike påvirkningskategorier Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Sammenlikning ulike påvirkningskategorier, olje inkludert. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

LCA-resultater For bioenergi kommer ekstensive vekster med store avlinger godt ut i alle påvirkningskategorier. Halm avhengig av allokering C-binding i humus av liten betydning I hovedsak arealbruk og klimagassbalanse som skiller seg vesentlig mellom bioenergi og fossil energi. Stor usikkerhet og stor variasjon knyttet til direkte utslipp i dyrkingsfasen. Disse utslippene vektes ulikt i ulike modeller. Ammoniakk fra husdyrgjødsel. Energipil har meget stor evne til opptak av tungmetaller fra jord. Askehåndtering etter forbrenning av stor betydning! Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Gjødsling Energipil gjødslet 14 kg N/daa første vekstsesong. Gjødsles en gang pr høsting. Avling 7 kg N/daa på to år. 0,29 TS % N, mot normalt 0,4 %, ufullstendig rotutvikling? Normalt liten vekstrespons av gjødsling Raskere etablering og mer ugress ved gjødsling. Påvirker N2O-utslipp Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Ulemper ved dyrking av energipil i kantsoner Energipil blir i løpet av 4 årsperiodene høy, og skyggevirkning på tilgrensende arealer må forventes. Ikke påviselig her på 2. år, men svært dårlig åker i utgangspunktet. (< 200 kg/daa havre) Fare for gjengroing av drenering. Her lite røtter dypere enn 35 cm. Grove røtter krever merarbeid ved tilbakeføring til ord. jordbruksdrift. Direktehøstet gir fuktig flis. Krav til fyringsanlegg og lagring Fremmed art i norsk Flora. Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

Konklusjon Dyrking av energipil gir høye energiavlinger i en ekstensiv produksjon med tilhørende begrenset ressursforbruk og utslipp. Interessant vekst, der varig vegetasjon er ønsket (ikke mat- eller fôrprodusjon) og avsetning for flis finnes. Behov for videre forskning på avlingspotensiale og errosjonsreduserende evne i vegetasjonsbelter. For rasjonell dyrking kreves antakelig relativt store arealer i ett område. Alt. Høsting for tørking før flising Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag