Ernæringsfysiologi og fóringsrelaterte lidelser hos tropefugler Ved Evert Jor, veterinær, NORAQ

Forelesningen skal gi: Generell innføring om oppbygning og funksjon av fuglers fordøyelsesapparat Forståelse av fysiologiske artsforskjeller Kunnskap om fórvarers styrker og svakheter Informasjon om noen vanlige mangeltilstander og litt om bakgrunnen for disse Innføring i enkel kondisjonsvurdering av fugler

Fordøyelsesapparatet hos fugler Nebb Svelg Spiserør Kro Formage Krås Tarmer Eventuelt blindtarmer Kloakk

Funksjoner Funksjoner: Nebb Svelg Spiserør Kro Formage Krås Tarm Tynntarm Eventuelt blindtarmer Tykktarm Kloakk

Kjertelmage og krås

Artsforskjeller (1) Tarmkanalen er tilpasset fuglens kosthold Kort og noe spiralformet tarmkanal hos kjøttetere Rovfugler Mangler blindtarmer Lengre og mer spiralformet hos planteetere Frøspisere Grovspisere Har mer eller mindre utviklede blintarmer Finspisere Mangler eller har lite utviklede blindtarmer

Artsforskjeller (2)

Kunnskap om ernæring hos tropefugler er begrenset De fleste av artene vi holder som selskapsfugler er det forsket lite på Forskning koster penger Forventning om avkastning på investerte midler Mesteparten av kunnskapen per i dag er overført fra fjørfe Risikomomenter ved overføring av ernæringsfysiologiske data fra en art til en annen Enkelte forskningsdata på ernæringsbehov hos undulater og nymfeparakitter foreligger

Behovsnormer For spissnebbete og krumnebbete arter: Normene er å regne som veiledende Innebygget sikkerhetsmarginer (minimumsbehovsnormer) Skal hindre mangelsjukdommer Maksimumsnivåer for visse næringsstoffer Skal hindre toksisk høye nivåer bl.a. av fettløselige vitaminer Utarbeidet av The Exotic Bird Nutrition Expert Panel, Nutrition and Management Committee of the Association of Avian Veterinarians Viktige tall fra disse normene vil bli brukt videre i foredraget

Behov i ulike livsfaser Fugler har, som andre dyr, ulike behov for næringsstoffer i ulike livsfaser Ulike normer for ulike livsfaser Vedlikeholdsbehov Dekker grunnleggende behov for vedlikehold av kroppsvev og normal fysisk aktivitet Dekker ikke behov til vekst, fjærfelling, reproduksjon, fysiske anstrengelser eller sykdom I slike situasjoner vil særlig energi- og proteinbehovet kunne øke betraktelig

Har stuefugler andre behov enn sine artsfrender i naturen? Ja. Fugler som holdes innendørs har fysiologiske behov som i naturen ville blitt dekket hvis de levde et naturlig liv utendørs Eksempler: Obligatorisk tilførsel av vitamin A Obligatorisk tilførsel av vitamin D Fugler som holdes utendørs i volierer i sommerhalvåret kan i en del sammenhenger få dekket behovet uten tilførsel i fór eller vann. De samme fuglene må ha tilskudd om vinteren når de holdes inne

Vurdering av ulike fórmidler De fleste stuefuglartene er frøspisere Deres ernæringsbehov er det man kjenner best Problemområder for frøbaserte dietter: For lavt innhold av fettløselige vitaminer – særlig A og D For lavt kalsiuminnhold For mye fosfor i forhold til kalsium (Ca:P) For lavt innhold av biologisk høyverdige proteiner For høyt fettinnhold i visse frøsorter

Vi skal nå fokusere på de nevnte problemområdene

Fettløselige vitaminer Vitamin A (retinol, retinal, retinsyre, karotener) Viktige funksjoner knyttet til: Differensiering av celler (fosterutvikling, vekst osv.) Synet Normal slimhinnefunksjon Positiv virkning på immunsystemet Kommersielt dyrket, modent frø er tilnærmet kjemisk fritt for vitamin A og karotener Lagringstap ca. 10-20 % per måned Det mest ustabile fettløselige vitaminet Grønnfarge godt korrelert med vitamin A innhold

Fettløselige vitaminer Vitamin A forts. Undulater i naturen hekker på tidspunkter da næringstilgangen er god og det er rikelig tilgang på halvmodent gressfrø Sikrer adekvat inntak til reproduksjon og vekst Minimumsbehovet er ifølge norm 8 000 IE/kg TS Innhold i noen fórvarer: Gul hirse < 100 IE/kg TS Solsikke 500 IE/kg TS Kokt egg 22 400 IE/kg Papegøyepellets 15 000 IE/kg TS Gulrot 230 000 IE/kg TS (28 000 IE/kg rå)

Fettløselige vitaminer Vitamin A forts. Hirse- og kanarifrø har svært lavt fettinnhold Hemmer opptak av fettløselige vitaminer Høyere fettinnhold øker absorpsjonen av fettløselige vitaminer fra tarmen

Fettløselige vitaminer* Vitamin D (kolekalsiferol D3 ergokalsiferol D2) Vitamin D3 har høyest biologisk aktivitet Sentralt i kalsium- og fosforomsetningen i kroppen Stimulerer opptak av Ca fra tarm Reduserer utskillelse av Ca via nyrene Øker frisetting av kalsium fra skjelettet Hos fugler som utsettes for naturlig sollys syntetiseres vitamin D i bare hudområder (rundt øyne, på føtter) UV 285-315 nm bølgelengde

Fettløselige vitaminer Vitamin D forts. Lysstoffrør til fugler? Vanlige glødelamper eller lysstoffrør har ingen effekt Spesialrør har lite dokumentert effekt Vindusglass/akrylglass absorberer UV fullstendig Må gi tilskudd selv om fuglene får lys gjennom vinduer Mangel særlig en problemstilling hos fugler i vekst (redeunger) Såkalte ”skrevere” (eng. splay leg) Redusert skallkvalitet på egg (soft-shelled eggs) Hos eldre dyr angitt at mangel kan gi ledd- og bevegelsesproblemer

Kalsiuminnhold I frøbaserte dietter er hovedregelen at innholdet av kalsium er altfor lavt Viktige byggesteiner i skjelettet Eggeskall består av 94% kalsiumkarbonat (40% Ca) Muskelarbeid Normer 3 g kg/TS for papegøyefugler 5 kg/kg TS for spissnebb Eks. på mangler i frødietter: Japanhirse 0,17 g/kg TS Dekker kun 3,4 % av norm for spissnebb Gul hirse, senegalhirse, hvit hirse 0,25 g/kg TS

Kalsiuminnhold Tilskudd gis i form av: Sepiaskall Eggeskall Kalksteiner Skjellsand (ikke alene) Studier har vist at fuglene regulerer opptaket selv så lenge de har tilgang til en eller flere av de nevnte kalsiumkilder

Kalsiuminnhold Frøsortene med høyest kalsiuminnhold: Raps Negerfrø Salatfrø Innholdet i disse frøsortene ligger i intervallet 3,6- 0,9 g Ca kg/TS Stort sett noe under norm Kalsiumopptak avhengig av vitamin D3 Forholdet kalsium:fosfor (Ca:P) Norm 1:1-2:1. For japanhirse er forholdet 1:31

For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter Proteiner Bygget opp av aminosyrer Essensielle aminosyrer Ved mangel kan ikke essensielle proteiner syntetiseres i fuglekroppen Forbrennes i stedet som energi Ikke-essensielle aminosyrer Overskudd forbrennes og gir energi Energikrevende omsetning Reproduksjon Egg består av 50 % protein og 45 % fett på TS-basis

For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter Essensielle aminosyrer må tilføres vi kostholdet Ikke-essensielle aminosyrer kan syntetiseres i fuglekroppen fra nitrogenholdige forbindelser Vanlige frøsorter inneholder for lavt innhold av visse essensielle aminosyrer til vekst og reproduksjon: L-Lysin L-Metionin L-treonin

For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter Proteininnholdet kan se akseptabelt ut, men innholdet av essensielle aminosyrer er fortsatt for lavt for normal vekst og reproduksjon Normer for L-lysin Spissnebb 7,5 g/kg/TS (vedlikehold) Krumnebb 6,5 g/kg TS (vedlikehold Eksempler på mangelråvarer: Gul hirse 1,9 g/kg TS (< 25 % av behovet dekket) Alle hirsesortene og kanarifrø ligger mellom 1,9-3,6 g Lys/kg TS

For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter Frøsorter med adekvat L-lysininnhold Raps, solsikke, hamp, negerfrø 9,24-13,5 g/kg TS Kan være et problem at dette er fete frøsorter I forbindelse med hekking øker behovene betraktelig utover normene for vedlikehold Nymfeparakitter 10 g L-lysin/kg TS Nivåer på 1-4 g/kg TS ga høy dødelighet og sykelighet hos ungene Tilsvarer forholdene ved å oppdrette nymfer på en ren frødiett!!!

For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter* De essensielle aminosyrene bør tilføres i form av tilskudd ved hekking Animalske råvarer som egg Egg har en biologisk verdi på 100 % Forsøk med nymfeparakitter har vist at optimumsnivået for protein (høy biologisk verdi) lå på 20 % Høyere nivåer gav hyperaktive unger Håndoppmatingsfór for papegøyer inneholder vanligvis mellom 22-25 % protein En undulatblanding inneholder < 15 % Tilsvarer et innhold på 5-10% av biologisk høyverdig protein

For lavt innhold av essensielle aminosyrer i de fleste frøsorter Fórvarer med høyt innhold av essensielle aminosyrer Kokt egg Alfalfa Varmebehandlet søya Belgfrukter Andre fórvarer som har et lavt innhold av essensielle aminosyrer Brødvarer

Eggefór og kraftfór Proteintilskudd? Innholdet av L-lysin vanligvis ikke deklarert En produsent angir råprotein 15,8 % og et L-lysininnhold på 1,15 g/kg fór (0,2x vedlikeholdsbehovet for papegøyer) Lavere innhold enn i gul hirse (1,19 %)!!! Hardkokt hønseegg 37 g L-lysin/kg TS (5,7x vedlikeholdsbehovet for papegøyer) 2 hardkokte egg tilsvarer lysininnholdet i 1 kg av nevnte eggefór (på TS basis)

Fettrike frøsorter Et gram fett inneholder energi tilsvarende ca. 2 gram karbohydrat eller protein Fett øker smakeligheten Kan være en seleksjonsfaktor Fugler blir overvektige, som oss, hvis netto energiinntak er større enn forbruket over tid Omfattende helseproblem hos stuefugler Både overvektighet og undervektighet kan gå ut over reproduksjonsevnen Visse arter har et høyere behov for fete frøsorter

Fettrike frøsorter De mest fettrike frøsortene (på TS basis): Raps 54% Negerfrø 50% Salatfrø 47% Hamp 57% Solsikke 57% Safflor 57% Peanøtter ca. 50% De frøsortene med lavest fettinnhold (TS): Hirsesortene 4-6%

Hva med pellets? En rekke produsenter Å omvende en frøspisende fugl til pellets kan være vanskelig Ofte langvarig tilvenningsprosess for fuglen Kan være et problem at eieren ”gir etter” og lar fuglen få viljen sin Tilnærmet optimalt sammensatt ernæringsfysiologisk sett Vedlikeholds- og performance dietter Relativt høy kostnad, enklere renhold

Oppsummering - frødietter Vesentlige mangler ernæringsfysiologisk sett For lavt innhold av kalsium For lavt innhold av vitamin D For lavt innhold av vitamin A For lavt innhold av visse essensielle aminosyrer Særlig i relasjon til oppdrett, vekst, sykdom For å sikre at behovet er dekket kreves vanligvis tilskudd av vitaminer og mineraler I tillegg kreves tilskudd av høyverdige proteiner i forbindelse med hekkeaktivitet dersom man ønsker en optimal tilvekst og helse hos ungene Et variert kosthold forebygger mangler!

Noen vanlige mangeltilstander

Ernæringsbetingede tilstander: Leverforfetning* Vanlig hos tamfugler på ensidig frødiett Sjelden ved et variert kosthold Frø/pellets og Grøntfór regelmessig og Vitamintilskudd vinterstid for alle og sommerstid for fugler som ikke har tilgang på ufiltrert sollys Symtomer: Unormalt kraftig vekst av nebb og klør vanlig hos undulater med leverforfetning Vanskelig å reversere på dette stadiet Forsøksvis med diettendring og regelmessig trimming av nebb og klør

Ernæringsbetingede tilstander: Vitamin D3 og/eller kalsiummangel Vanlig hos de fleste fugler som holdes innendørs Særlig i vintersesongen Symtomer: Først og fremst hos fugler i vekst og hos eggleggende hunner Skrevere hos undulater og andre fugler Forebygges ved å sørge for adekvat tilførsel av kalsium (kalkstein, sepiaskall og vitamintilskudd) Kan behandles med oralt tilskudd av kalsium og vitamin D3 injeksjon og oralt tilskudd

Behandling av skrevere - med en svamp Effekten er bedre jo tidligere man får iverksatt behandling. Sørg for å korrigere eventuelle ernæringsmessige mangler. Er du usikker så ta kontakt med veterinær.

Ernæringsbetingede tilstander: Hypovitaminosis A (vitamin A-mangel) Luftveissymptomer (sinusitt) Skvamøs metaplasi av epitelceller i luftveiene Forsnevrede luftveier og symptomer derav Flassende, tørr hud Hyperkeratose på undersiden av føttene Funksjonsforstyrrelser i tarmkanal Funksjonsforstyrrelser i eproduksjonsorganer Redusert klekkeprosent, redusert fertilitet Bløte eggeskall Behandles med injectabile hos veterinær og/eller med orale tilskudd eventuelt annen behandling for komplikasjoner som sekundærinfeksjoner i luftveiene

Kartlegging av problemområder: Kondisjonsvurdering bør innarbeides som rutine ved kontroll av fugler som ikke ser friske ut

Geofagi Tidligere forklart med toksinbindende egenskaper Nyere studier viser at fuglene velger områder med høyt natriuminnhold fremfor leiras evne til å binde toksiner Ref. Brightsmith and Muñoz-Najar (2004)

Takk for oppmerksomheten!