Innlegg OLF skatteseminar 6. mai 2011

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Advertisements

Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
ESMA retningslinjer egnethetstest
Hva er Fretex ?.
Prosjektet ”Aktiv Hverdag” i Narvik Kommune
En lærende organisasjon?
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Erfaringskonferanse om Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter for IA bedrifter Elsa Sæbø, Rådgiver NAV arbeidslivssenter Akershus.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
«Forbedringsprosess(en)»
FORBEDRINGSPROSESSEN Oppstartseminar Lasse Lønnum Universitetsdirektør.
Økonomiforum 2. september 2011 Oppsummering og evaluering Tema for høsten 2011.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Brukerforum voksenpsykiatri
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? v/ avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy DnR-dagen.
Praktisk gjennomføring av et transaksjonsoppdrag
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Eierskap og Eierstyring.
Kittil Skogen - Prosjektkontoret i Telenor Nordic

Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet ”USIT 2.0” er i gang!
USIT 2.0 Status og framdrift Allmøte 28. april 2011 Hallgerd Benan
Prosjekt tidlig innsats
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok? Forstår vi risikoen vi har tatt? Nordisk Bedriftsutvikling AS Interesserte partnereØnske og forventninger.
Innherred samkommune 1 Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan Dialogseminar Åre 13. mars 2007.
Om å disponere masteroppgaver
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Departementets styring og styrenes rolle
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
TEMADAG Tirsdag 26.august kl. 16:30 JOTUN
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
Lokal arbeidstidsavtale
Gjennomgang av miljørettet helsevern
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Planlegge og prioritere tiltak
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Hva inneholder den overordnede risikoanalysen for byggherrer og bedrifter i bygg & anleggsbransjen?
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Lederutvikling hos USIT
Hvorfor ha en plan? Virksomhetsplan = tydelighet og fokus Tydelighet
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Å bygge en ny kommune 12.mai 2016 Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ny rådmann.
1 Langsiktig verdiskapning- styrets rolle Polyteknisk Forening 26. April 2007 Finn Jebsen.
Presentasjon for Styreakademiet Oslo, 10. februar 2005 God eierstyring og selskapsledelse – på norsk maner Ludvik Sandnes Adm.direktør.
Øygarden kommune Driftstilpasningsprosjekt 2013.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
1 IVT Handlingsplan Org, medvirkning og ressurs Status for 2013 Styremøte september 2013 Anne Rossvoll.
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Brukermedvirkning i helseforskning
Internkontroll Pilotnettverk
Samarbeid og medbestemmelse
Utskrift av presentasjonen:

Samarbeid om etterlevelse, ny arbeidsmetode for kontroll av store virksomheter – litt om status Innlegg OLF skatteseminar 6. mai 2011 Jofrid Trandem Myhre, Sentralskattekontoret for storbedrifter Store skattytere: Gjennomføre pilot for å vurdere sertifiseringsordning for store virksomheter

Oppdraget Skatteetaten har vedtatt nye strategier Åpenhet I forkant Brukervennlig offentlig sektor Kvalitetskultur Kompetansemiljø Strategier må realiseres! Et viktig strategisk initiativ er Økt etterlevelse: Iverksette nye virkemidler, herunder Store skattytere: Gjennomføre pilot for å vurdere sertifiseringsordning for store virksomheter Initiativet er internt også omtalt som ”grønt løp”, ”forpliktende avtaler med store selskaper” og ”etterlevelsesavtaler” 02.04.2017 2

Arbeidsgruppen Arbeidsgruppe med deltakere fra Skatt øst, herunder SFS Oppstart juni 2010 Møter, kartlegging og utredninger i perioden juni 2010 til februar 2011 Leverte rapport til SKD 18. februar 2011 Forventet tilbakemelding fra SKD i løpet av våren Hva vi ikke har sluttført: Identifisere egnede virksomheter for pilot, planlegging av pilotarbeidet mer detaljert Planlegger oppstart pilot i løpet av året 02.04.2017 3

Bakgrunn Nasjonalt Internasjonalt arbeid med de nye strategiene, og da særlig ”Åpenhet” og ”I forkant” økt fokus på etterlevelse Internasjonalt OECDs arbeid innen ”Compliance RISK management” og organisasjonens og særlig FTAs fokus på ”Enhanced relationship” Enhanced relationship” er en strategi som baserer seg på at en forbedret relasjon med store foretak vil gi økt etterlevelse 02.04.2017 4

Bakgrunn (2) Det er ulike tilnærminger til ”enhanced relationship” i de land som har implementert dette. Felles for landene synes å være Kontaktperson for selskapene Bedre relasjon gjennom samarbeid og dialog Bedre og mer informasjon fra selskapene om faktiske forhold og rettslige vurderinger Mer arbeid i nåtid (før innlevering av selvangivelsen), mindre arbeid i ettertid Mer forutberegnelighet både for selskapene og skattemyndighetene I tillegg til dette er et fellestrekk i mange land, økt fokus på og vektlegging av selskapenes styring med og kontroll av skatterisiko og skattefunksjonen 02.04.2017 5

Bakgrunn (3) Nederland Storbritannia Australia Thinking differently, behaving differently and working differently, May 2008 - http://download.belastingdienst.nl/belastingdienst/docs/thinking_differently_behaving_differently_working_differently_dv4001z1pleng.pdf Tax Control Framework, March 2008 – http://download.belastingdienst.nl/belastingdienst/docs/tax_control_framework_dv4011z1pleng.pdf Storbritannia Working with Large Business, Providing high quality service – Improving tax compliance, December 2006 - http://www.hmrc.gov.uk/lbo/operating-model.pdf Making a difference: delivering the review of links with large business, March 2007 - http://www.hmrc.gov.uk/budget2007/large-business-plan07.pdf Tax Compliance Risk Management (TCRM) Guidance – http://www.hmrc.gov.uk/manuals/tcrmanual/index.htm Australia Compliance Program, 2008-2009 - http://www.ato.gov.au/content/downloads/COR_0015516_CP0809.pdf Large business and tax compliance, 2010 - http://www.ato.gov.au/content/downloads/bus33802nat8675092010.pdf 02.04.2017 6

Bakgrunn (4) En viktig del av arbeidsmetoden knytter seg til måten selskapet håndterer etterlevelse på skatteområdet, nærmere bestemt selskapenes styring med og kontroll av skatterisiko / skattefunksjonen. Denne delen av arbeidsmetoden har nær sammenheng med nasjonal og internasjonal utvikling innen risikostyring, internkontroll, revisjonsutvalg, foretaksstyring, samfunnsansvar og disclosure initiatives 02.04.2017 7

Arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppen foreslår et pilotarbeid basert på en ny arbeidsmetode Samarbeid og dialog om etterlevelse i forkant av innlevering av selvangivelsen Bedre informasjon fra selskapene om faktiske forhold og rettslige vurderinger Økt sikkerhet knyttet til selskapets styring med og kontroll av skatterisiko / skattefunksjonen Skatteetaten tilpasser kontrollmåte og -intensitet i forhold til selskapenes styring med og kontroll av skatterisiko / skattefunksjonen 02.04.2017 8

Arbeidsgruppens forslag (2) Rettslige og andre avklaringer fra skatteetaten så snart som mulig etter mottak av informasjon fra selskapene Bedre kjennskap til selskapene hos skatteetaten, bl.a. ved en individuelt tilpasset kartlegging og risikoanalyse Bedre behandling av selskapene fra skatteetatens side Mer arbeid før innlevering av selvangivelsen, og som en konsekvens av det, mindre arbeid etter Økt forutsigbarhet både for selskapene og skatteetaten Hva er nytt? Etablere et gjensidig tillitsforhold – økt vektlegging av det relasjonelle God risikovurdering av skattyter ”Trust but verify” 02.04.2017 9

Pilotarbeid, hensikt Hensikten med piloten er ikke å avdekke om vi skal ha økt dialog og samarbeid med storbedriftene. At vi skal ha mer samarbeid og dialog med storbedriftene fremgår klart av skatteetatens strategier I forhold til storbedriftene er tanken den at vi skal ha mer dialog og samarbeid direkte med den enkelte storbedrift og/eller storbedriftskonsern

Pilotarbeid, hensikt (2) I forhold til små og mellomstore bedrifter skal vi også ha mer dialog og samarbeid. Grunnet bla antall skattytere i dette segmentet, må dialogen i større grad skje indirekte og da primært gjennom skattyternes rådgivere Hensikten med pilotprosjektet er å høste erfaring med en av flere mulige dialog og samarbeidsbaserte arbeidsmetoder for storbedrifter. Skatteetaten vil samtidig vurdere andre tiltak for en bedre dialog og et bedre samarbeid Våre og selskapenes erfaringer fra pilotarbeidet, vil ha stor betydning for innholdet i en eventuell ny samarbeids- og dialogbasert arbeidsmetode for kontroll av store virksomheter

Ny arbeidsmetode – hva ser vi for oss? Kartlegging med utarbeidelse av en skattyterprofil og en risikoanalyse / risikovurdering 2. Etter kartlegging foretas en vurdering, om mulig i samråd med skattyter. Hva anses som hensiktsmessig arbeidsmetode? Økt samarbeid og dialog mellom skattyter og skatteetaten om etterlevelsen er et mulig utfall, ”enhanced relationship” Videreføre arbeid med skattyters etterlevelse ved bruk av tradisjonelle virkemidler er et annet mulig utfall Økt fokus på en god relasjon mellom skattyter og skatteetat er viktig, uavhengig av utfallet 3. Etter at det er foretatt en vurdering, og det er tatt en beslutning om valg av arbeidsmetode, utarbeides det er handlingsplan. Handlingsplanen er selve fundamentet for videre arbeid 02.04.2017 12

Ny arbeidsmetode (2) Neste fase er selve gjennomføringen av samarbeidet Den nye arbeidsmetoden baserer seg på mer arbeid før innlevering av selvangivelsen (arbeid i nåtid), og mindre arbeid etter Arbeid før innlevering av selvangivelsen kan igjen deles i arbeid før gjennomføring av en transaksjon / en disposisjon, og arbeid etter gjennomført transaksjon / disposisjon, men før innlevering av selvangivelsen Grensen mellom arbeid i nåtid og arbeid i ettertid blir flytende Omfang av arbeid i nåtid vs. arbeid i ettertid vil i stor grad bero på risikoanalysen og vurderingen av kontroll mht. styring av skatterisiko og skattefunksjon Enten det skjer arbeid i nåtid eller i ettertid, er det viktig at fokus er rettet mot den informasjon som skattyter gir og hvordan skatteetaten behandler denne 02.04.2017 13

Ny arbeidsmetode (3) Vi legger til grunn at det foretas en løpende vurdering av hva som anses som hensiktsmessig arbeidsmetode. Det må særlig tas høyde for at endringer i selskapene, eksempelvis nye eiere, ny ledelse, nye sentrale ansatte, ny policy og nye holdninger, kan ha innvirkning på samarbeidet Også forhold som påvirker rammevilkårene for selskapenes virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt, kan ha innvirkning

Forutsetninger Arbeidsgruppens forslag til arbeidsmetode bygger på flere forutsetninger (suksessfaktorer) Høy faglig kompetanse (generell kompetanse og spesialkompetanse) Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner Klar forankring hos ledelsen Medarbeidere må ”øremerkes” Kultur, holdninger og adferd Skatteetatens hensikt må kommuniseres tydelig Bevisst holdning til hvordan metoden presenteres internt og eksternt Selskapenes / konsernenes rådgivere må med Realistiske forventninger og løfter Ressurser

Forutsetninger (2) Med eksisterende organisasjon og ledelse er det (minst!) fem kjennetegn ved organisasjonen som må være til stede for at den nye måten å arbeide med store selskaper på skal lykkes: Åpenhetskultur Raske avklaringer Forståelse for selskapenes kommersielle virksomhet og helhetlig tilnærming Riktig virkemiddelbruk basert på kunnskap om den enkelte skattyter: Dialog, veiledning, kontroll, evt forslag til lovendring Riktig kompetanse: revisor- og skattekompetanse

Utfordringer I tillegg til viktige forutsetninger og suksessfaktorer, vil vi også stå overfor flere utfordringer: Løpende avklaringer av skattespørsmål i nåtid Prioriteringer, herunder åpenhet om disse Tilleggsskatt Endringer tilbake i tid Likhetsprinsippet Opprydding i gamle saker Dagens organisering i tema, bransjer og funksjoner Kultur, holdning og adferd Målekriterier Ressurser

Fordeler og ulemper (1) Mulige fordeler for skatteetaten En bedre relasjon med selskapene Forutsigbarhet Færre/mindre konflikter Større sikkerhet for etterlevelse Bedre informasjonsgrunnlag, herunder informasjon om selskapene, deres virksomhet og bransje Raskere behandling av saker Bedre grunnlag for prioriteringer Økt kompetanse Bedre grunnlag for arbeid med rettsutvikling Bedre innsikt i aktuell skatteplanlegging (både lovlig og ulovlig) Mindre ressurser på skattytere som etterlever, mer ressurser på de som ikke etterlever (i hvert fall på sikt) Mulige ”ulemper” for skatteetaten Mer krevende arbeidsmetode Mer ressurser til segmentet store virksomheter, særlig i en overgangsperiode Mindre kontroll på egen prioritering

Fordeler og ulemper (2) Mulige fordeler for selskapene En bedre relasjon med skatteetaten Fast kontaktperson Forutsigbarhet Raskere respons Mindre konflikter Større sikkerhet for etterlevelse / Bedre kontroll på skatterisiko Redusert risiko for tilleggsskatt Økt kompetanse Mer arbeid i nåtid Mindre ressurser på arbeid i ettertid Mulige ”ulemper” for selskapene En mer krevende arbeidsform Gi mer informasjon enn ligningsloven krever Økte ressurser (tid og penger) ved kartlegging og opparbeidelse av kontrolltiltak på skatt Mer løpende kontakt med skatteetaten

Framtiden er ikke et sted vi skal til, men et sted vi skaper. Del et dikt… Framtiden er ikke et sted vi skal til, men et sted vi skaper. Veiene er ikke der for å bli funnet, men de må lages. Og det å lage dem, endrer både oss og bestemmelsesstedet. W. Benner