Norske dialekter Kurs 8.3.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010.
Advertisements

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder
Norske Dialekter Av: Line Therese Kristensen.
Kapittel 28 Norgeskartet
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Forenkling ”Barnets behov for å kommunisere overgår som regel ferdigheten i å uttale alle fonemene. Ofte er det en forbausende systematikk i de strategiene.
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Kapittel mai hos Reza og Heidi.
Moderne undervisning i Nord-norsk dialekt Grammatikk.
Norsk talemål i dag Talemålsvariasjon.
Enkel og dobbel konsonant
Fonologi.
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
VG3 – norsk: Grunnleggende begreper
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
©TNS 2014 Ferieplaner i sommeren ©TNS 2014 Contents 2 1 Ferieplaner sommeren Reisemål og ferieform 08 3 Besøkte steder og attraksjoner.
©TNS 1 Ferieplaner påsken ©TNS Prosjektbekrivelse 2 ProsjekttypeSyndikert på TNS Gallups panelbuss som kjøres 2 ganger per mnd FormålKartlegge befolkningens.
VALGFORUM MEDLEMSFORUM FOR VALGADMINISTRASJONEN I KOMMUNENE OG FYLKESKOMMUNENE.
Kapittel 43 Emilio forteller om tradisjoner
Kapittel 15 På litteraturgruppe
NORSKE DIALEKTER Hvilken dialekt snakker du?
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Værmelding – og noen fakta om Norge
Kapittel 13 I begravelse.
SOMMERKURS I NORSK SPRÅK OG KULTUR GRUPPE B
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Verbal kommunikasjon Nina Bell Rui Aadna,
Urnordisk. Hva sier LK06 – =710976&visning=5http:// =710976&visning=5.
Kapittel 12 Talemål. Mål Gjere greie for særtrekk ved norske dialekter Gjere greie for korleis språklege endringsprosesser påverker desse dialektene Forklare.
 Dialekt = talemålet innanfor eit avgrensa geografisk område  Høge fjell og djupe dalar skapte ulike dialektar  Betra kommunikasjon har skapt færre.
Norske dialekter – fire dialektområder:
Kapittel 34 Ernesto intervjuer en bussjåfør og en ekspeditrise Ernesto.
Kapittel 24 Samtale om været. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene. 1. forsinket 2. fortsatt 3. rastløs 4. ingen 5. å huske 6. en helg 7. overrasket.
DIALEKTOLOGI Petter Bjellås, HiT, GLU 5-10, NOR 503.
Talemål i Norge Inndeling i dialekter Norske dialekter i dag Talemål og identitet.
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring! Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt til å bli en rask og trygg leser? Ann Kristin Møgster.
KAPITTEL 50 Josephs julaften. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme desember 2. å gå 3. trist 4. nettopp 5.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
Talespråk og skriftspråk. Språket vårt Talespråk og skriftspråk Hva vil det si å snakke norsk? Hva slags dialekt snakker du? Hvorfor tror du det heter.
VINSJAN PÅ KAIA Tekst: Idar Lind / Intertekst Vg3 s. 504 Albumcover, EMI 2007.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Kurs for frivillige norsktrenere
Læringsnettverk for kommuner
Leppefiskstatistikk Tove Aasheim, Statistikkavdelingen
Talemål.
Dialektar og sosiolektar
Uføretrygd 2. kvartal // Eli Sektnan og Geir Arntzen.
Talemål.
Talemål.
Ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
Bindeord og tidsutrykk
Kapittel 5 Hjemme hos oss.
Verb Presens – forteller om noe som skjer nå eller noe som pleier å skje Preteritum – Forteller om noe som skjedde i fortid.
Læringsnettverk for kommuner
Norsk som fremmedspråk Side 131
Kapittel 4 En normal ettermiddag og kveld.
Drukningsstatistikk 2017 Redningsselskapet
Hvordan ser arbeidsmarkedet ut for BI-studenter. Morten H
Talemålsvariasjon Panorama Vg3 Kapittel 5 Læreplanmål
Kapittel 16 På fotballtrening.
Kapittel 7 Johanne har ingen klær.
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Utskrift av presentasjonen:

Norske dialekter Kurs 8.3

Hvorfor har vi dialekter?

Begreper Dialekt: talemål som tilhører et geografisk område Sosiolekt: en variant av dialekten, som påvirkes av alder, bosted, utdannelse og arbeid Etnolekt: norsk påvirket av et annet språk, ofte snakket av en fra et annet land (kebabnorsk)

Fire dialektområder Nordnorsk Trøndersk Vestlandsk Østnorsk

De viktigste målmerkene Rulle-r og skarre-r Bløte konsonanter Jamvekt/infinitivsending Personlig pronomen Palatalisering Tjukk l Apokope

Rulle-r og skarre-r Finnes i Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene Bergen, Stavanger og Kristiansand Stammer fra Paris

Bløte konsonanter Finnes i Agderfylkene og deler av Rogaland Lydene p, t og k uttales b, d og g løpe – løbe bløt – blød Kake - kage

Apokope Betyr at siste vokal eller stavelse i et ord ikke uttales. spise -> spis kjøpe -> kjøp kake -> kak spille -> spill/spæll Gjelder både substantiv, verb og adjektiv. Trøndelag og Nordland

Infinitiv I Rogaland ender som regel verb i infinitiv på –a: å kvila, å fiska, å leva, å vera A-mål I Aust-Agder ender disse på –e: å kvile, å fiske, å leve, å vere E-mål Trøndersk og østnorsk brukes både a-mål og e-mål. Kløyvd infinitiv I Trøndelag og Nord-Norge kan den siste vokalen falle bort Å lev, å kast, å fesk, å dans Apokope

Hva sier du? Kino – sjino Kjole – sjole Kjeks – sjeks Kjedelig – sjedelig Kjempe – sjempe

Hva sier du? Ball – balj Skal – skalj Kald - kalj

Tjukk L Tjukk L finnes i østnorsk og trøndersk Sol, klokke, jul Jord – jol Bord - bol

Palatalisering Trøndelag og Nord-Norge Dobbeltkonsonantene ll, nn, tt og dd uttales med en j-lyd Mann – mannj Tann – tannj Fullt – folljt Kveld (kvell) – kvellj

https://www.youtube.com/watch?v=PnXSmZaCwdQ https://www.youtube.com/watch?v=_gxhNQJPlPI