Været: temperatur, vind og nedbør

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Oppsummering og spørsmål
Været: temperatur, vind og nedbør
Jorden sluttet å rotere
YORDANOS. Rahel. Hamed. PATTHAWEE
Denne presentasjonen er fra Kreftforeningen til Solvennbarnehager
Klimasoner.
En reise jorda rundt Livsbetingelser med utgangspunkt i naturressurser: Riktig atmosfære Tempratur Trykk Beskyttelse mot stråling Tilgang på vann Årstider.
Hellas.
Høgskolen i Østfold Rune Aae
Meteorologisk Institutt met.no Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011.
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Klima og miljøforandringer – hvordan påvirkes livet i Arktis?
Globale sirkulasjoner og forskjellige klimatyper
Termisk balanse 1 Kort oversikt over de viktige faktorene
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
VERDENSROMMET, ungdomstrinnet
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Repetisjonsforelsening GEF2200
VERDENSROMMET Av: Hannah.
HVITVEIS.
Kort om | Funksjonsmembran
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
Verdensrommet Hvordan ble det til? FAG: NATURFAG TRINN: 9
Vannets kretsløp Foto: Justin Rumao.
Sola.
GEO 1010 Naturgeografi Tormod Klemsdal
Toktrapport Hovedtokt Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord.
Regnskog og klima.
Naturfag /8 Elektrisitet (og magnetisme)
På de høyeste bredde-gadene
Hva er et kart? ”Et kart er en tegning av et stort eller lite område av jordoverflaten sett rett ovenfra!”
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
FAST STOFF VÆSKE og GASS
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning.
Den dynamiske snøen Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snø ■ Snøens egenskaper ■ Omvandlingsprosesser i snøen ■ Flakdannelse.
Globale havstrømmer Overflatestrømmene oppstår fordi den globale luftsirkulasjonen drar med seg vannet, og på grunn av kontinentenes form.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
FOTOSYNTESE OG CELLEÅNDING Læringsmål: Kunne forklare hva fotosyntese og celleånding er.
ATMOSFÆREN.
Globalt og lokalt klima
Vannets kretsløp Foto: Justin Rumao.
Vær og uvær Foto: Nicholas.
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Atmosfærens og havets fysikk – fra kaos til orden i klasserommet
(2) Nedkjøling i drivhuset
Store nedbørsmengder på Sørlandskysten skyldes kystkonvergens
Jordas ytre krefter.
Varmluftsballong ved Nils Kr
Jordens klima i endring Helge Drange
Ta med Jordball Isopormåne Liten jordball Solomkrets Solsystemskalafil.
Landskapet vi ser rundt oss endrar seg stadig.
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Værvarsling.
Grafen til kvadratiske funksjoner
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kapittel 1:Hvorfor er vannet så spesielt?
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Kapittel 3: Kart og globus
Kapittel 6 – klima og vegetasjon – del 2
Vann Foto: Wouter.
Hvordan beveger egentlig planetene seg rundt solen?
Istidsvariasjoner B r e t t e k a n t
LUCIA.
MÅLING AV SOLHØYDE Grublespørsmål
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

Været: temperatur, vind og nedbør Samfunnsfag 8 klasse Været: temperatur, vind og nedbør

Læringsmål Hvorfor og hvordan temperatur varierer rundt om på jordoverflaten Hvordan høytrykk, lavtrykk og vind blir dannet Sammenhengen mellom vind og havstrømmer Hvordan nedbør blir dannet, og om ulike nedbørstyper Værvarsling

Breddegrader og temperaturer Ekvator er varmt (ingen skygge) Polene er kalde (mye skygge) Like mange solstråler, men de blir spredd over et større område Fordi jorda er rund og dermed treffer solstrålene den skråstilt.

Kyst og innland Stor variasjon mellom klima og temperatur på kysten og innlandet. Fordi: landjorda blir oppvarmet og avkjølt mye raskere noe som gir svært varme somre, men svært kalde vintre inn i landet. Kysten har et mer stabilt klima med mindre temperatursvingninger Innlandet har et mer variert klima med store temperatursvingninger mellom årstidene.

Årstider og temperaturer Fordi jordaksen er skråstilt får man årstider. Om sommeren står sola høyest på himmelen og treffer Norge mer. loddrett, noe som resulterer i at en større mengde solstråler treffer en mindre del av jordoverflaten og det blir varmere. Om vinteren er det omvendt. Sommersolverv (21-22. juni): Sola er på sitt høyeste punkt. Midnattssol i Nord-Norge. Vintersolverv (21-22. desember): Sola er på sitt laveste punkt. Mørketid i Nord-Norge.

Lufttrykk og vind Barometer – instrument til å måle lufttrykk Lufttrykket er i stadig forandring fordi lufta varmes opp eller avkjøles og dermed beveger på seg. Varm luft stiger, kald luft synker. For å jevne ut lufttrykket i et området med lavtrykk vil luft strømme inn og dermed oppstår det vind. Høytrykk = pent vær Lavtrykk = skyer, vind og nedbør

3 typer nedbør Bygenedbør Orografisk nedbør Frontnedbør Dannes ved at lufta ved bakken blir oppvarmet og stiger til værs og avkjøles. Vanndampen danner skyer som stiger høyere og gir fra seg regn Orografisk nedbør Oros betyr fjell på gresk. Oppstår når fuktig luft blir presset til væres av åser eller fjellkjeder. Lufta blir avkjølt og det begynner å regne. Vanlig langs vestkysten i Norge. Frontnedbør Når kalde og varme luftmasser møtes blir det ofte regn i grenseområdet. Den varme lufta presses til værs av den kalde lufta, den blir avkjølt, og det begynner å regne. Vanligste nedbørsformen i Norge.