Høgskolen i Østfold Rune Aae

Presentasjon om: "Høgskolen i Østfold Rune Aae"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Østfold 13.11.2007 Rune Aae
Meteorologi Høgskolen i Østfold Rune Aae

2 Oversikt Historikk Betydningen Været Klima (-endring) Værstasjon
Film ”En ubehagelig sannhet” Værstasjon Datalogger Oppgave

3 Historikk Ordet "meteorologi" er sammensatt av gresk "meteoros" (i luft) og "logos" (lære). Meteorologi er derfor vitenskapen om atmosfæren. Antikkens grekere var de første som gjorde meteorologi til en vitenskap, og i år 350 f. Kr. skrev Aristoteles sin lærebok om meteorologi "Meteorologika". Norske målinger og varsler tok til i 1866 da Meteorologisk Institutt ble åpnet (PS! værvarselet var oppgitt for hver uke i almanakken fram til 1864!) Vilhelm Bjerknes, fysiker og en pioner på feltet startet i 1917 Bergensskolen hvor de arbeidet med matematiske modeller av bevegelser i atmosfæren basert på hydro- og termodynamikk. Regnes som opphavsmannen bak dagens værvarsling. De norske meteorologene Ragnar Fjørtoft og Arnt Eliassen gjorde en pionerinnsats på dette feltet i forbindelse med verdens første værprognose på datamaskinen ENIAC i Princeton i 1949. Aristoteles Vilhelm Bjerknes Ragnar Fjørtoft Arnt Eliassen

4 Pjatt og nødtema - Det er vel ikke noe tema vi lettere tyr til når samtalen står stille enn været…

5 Gamle værtegn Eik før ask gir plask, ask før eik gir steik Primstaven
21. april: SOMMERMÅL eller Sommerdag. Markerte inngangen til sommerhalvåret. Snødde det sommerdagen, skulle det bli 9 snødager til sommeren virkelig kom. Været holder i 7 uker. 23. juli: HUNDDAGENE går inn. Slik været er denne dagen skal det være de neste 4 ukene. Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør Stor flo spådde styggevær, stor fjære godvær Se mer på Værtegn

6 Varslingstjenester TV Radio Avis Internett Mobil (WAP)
Abonnement (SMS og internett) Varsling fra 1880-årene

7 Betydning Viktig spes. for primærnæringer som jordbruk og fiske
Opplevelsesbaserte næringer Vei og bane Skipsfart Flytrafikk

8 Været Været er den samlede daglige opplevelsen av de atmosfæriske elementene: lufttemperatur, nedbør, vind, solskinn, skyer osv., og hvordan disse virker sammen. Vær beskrives ved hjelp av observasjoner av vind, temperatur, trykk og luftfuktighet.

9 Vær og klima Atmosfæren Sola Temperatur Vind Skyer Nedbør
Drivhusgasser Vær og klima i endring

10 Atmosfæren

11 Grafen viser temperaturvariasjonene gjennom jordas atmosfære
Grafen viser temperaturvariasjonene gjennom jordas atmosfære. Legg merke til den logaritmiske høydeskalen; Troposfæren og nedre del av stratosfæren, der skyer og ”vær” inntreffer, utgjør de nederste km av Jordas atmosfære. Atmosfæren har i prinsippet ingen ytre grense. Over noen hundre kilometers høyde er det Jordas magnetfelt, mer enn gravitasjonsfeltet, som holder på partiklene. Opp til tropopausen De nederste 7-15km fra jordoverflaten opp til tropopausen ( i troposfæren) avtar temperaturen med høyden. Verken ultrafilett solstråling eller infrarød varmestråling fra jorda absorberes særlig effektivt. I sjiktet nær bakken avtar temperaturen med grader/100m, mest i tørr luft. Tropopausehøyden varierer endel med årstider og breddegrad. Lavest er den nær polene om vinteren, høyest ved ekvator. Temperaturen i tropausenivå er i størrelsesorden –50 til –60 grader Celsius. Lufttrykket er ca hPa, ca 1/4-del av trykket i havnivå. Fra tropo- til stratopausen I stratosfæren, fra tropopausen opp til stratopausen ved 40-50km, øker temperaturen med høyden. Det skyldes at osoninnholdet absorberer ultrafiolett stråling fra sola. I stratopausenivå kan temperaturen komme opp i plussgrader, lufttrykket er ca 1 hPa. Mesosfæren Videre oppover, i mesosfæren, avtar temperaturen igjen. Årsaken er netto varmestråling ut av området. I mesopausen (ca 80 km) er temperaturen lavere enn noe annet sted i våre nære omgivelser, under 100 minusgrader. Lufttrykket er nede i ca 0.01 hPa. I polare strøk er mesosfæren kaldere om sommeren enn om vinteren. Lysende nattskyer Lysende nattskyer (noctilucent clouds/NLC) dannes nær mesopausen og kan observeres på sensommeren fra sørlige deler av Skandinavia. Årsaken til skyene er trolig oppsamling av forurensning etter vulkanutbrudd, ispartikler som følge av metangassutslipp e.l. Første kjente observasjon av lysende nattskyer ble gjort i 1885, et par år etter det kraftigste vulkan-utbruddet i nyere tid (Krakatauvulkanen, Indonesia i 1883). Termosfæren Over mesopausen, i termosfæren, øker temperaturen raskt. Typiske verdier i km høyde er mellom 1000 og 1500 grader, avhengig av variasjoner i solaktiviteten. Den høye temperaturen skyldes absorbsjon av ultrafiolett solstråling. Partikkeltettheten er så liten at det ikke ville vært mulig å måle den med et termometer eller føle den på kroppen. Eksosfæren Området utenfor termospausen/eksosbasen ( km høyde), benevnes gjerne eksosfæren. Eksosfæren domineres av atomært hydrogen, helium og oksygen. Sammensetningen påvirkes av solaktiviteten. Massetettheten i høydenivåene til polarbanesatellitter (ca 800km) varierer f.eks. så mye med solaktiviteten at det påvirker satelittbanene, p.g.a. endret friksjon. Høyere friksjon trekker satellittene nedover til områder med enda høyere friksjon, slik at levetiden reduseres. (kilde: Asgeir Brekke, Nordlysobservatoriet, UiTø) Homosfæren Hvis en deler inn atmosfæren etter gassinnhold brukes gjerne begrepene homosfære, heterosfære og eksosfære. Homosfære (også kalt turbosfære) er området opp til ca 100km der atmosfæren består av godt blandede molekylære gasser, slik at hele sjiktet blir relativt homogent, jfr. tabellen under. Over 100km, i heterosfæren (også kalt barosfæren), spaltes molekylene til enkeltatomer og gassene fordeler seg ulikt med høyden. Eksosfæren er beskrevet over. Gasstyper og prosentfordeling av disse nær bakken og opp til homosfæren Nitrogen N , Oksygen O , Argon Ar 0.93, Karbondioksid CO , Neon Ne , Helium He 0.005, Krypton Kr Hydrogen H , Xenon Xe , Oson O Flere begreper Andre vanlige begreper er biosfære, ionosfære og magnetosfære. Biosfæren er det laveste sjiktet, der det eksisterer naturlig liv. Ionosfæren er et sjikt fra ca 60 km til ca 300km som karakteriseres av luftlag (D,E, F1 og F2-lag) som UV-stråling og radioaktiv stråling har omdannet til ioner og frie elektroner. Disse lagene reflekterer radiobølger. Magnetosfæren er den øvre del av atmosfæren (eksosfæren + store deler av ionosfæren) der partikkelbevegelsene først og fremst styres av jordas magnetfelt. Partikkelstrømmen fra Sola gir en elliptisk form på magnetfeltet, med størst utstrekning fra Jordas skyggeside.

12 Solinnstråling Ca 1350 W/m2 i toppen av atmosfæren
Ca 250 W/m2 i døgngj.snitt på midlere breddegrader Årlig gjennomsnittlig solinnstråling ved toppen av jordatmosfæren (øverst) og jordoverflata (nederst).

13 Solinnstråling I Australia har de daglige opp-dateringer av solinn-strålingen over landet, med påfølgende publikasjon på nettet

14 Solinnstråling og nordlys
Solrotasjon Soleksplosjon Nordlys Nordlys i Alaska Nordlys i Alaska2 Det «hvite» lyset fra sola inneholder alle spektrets farger. Det ser vi når lyset går gjennom et prisme. Nordlyset inneholder bare visse spesielle farger. På figuren over er de spesielle fargene vi finner i nordlyset (linjene) sammenlignet med sollyset, som er sammensatt av alle regnbuens farger. For hver av nordlysfargene er det oppgitt hvilket atom eller molekyl i atmosfæren den stammer fra. De aller fleste nordlysfargene fra nitrogen og oksygen. Det er også en svak linje fra hydrogen.

15 Temperatur og trykk Temperaturforskjellene på jorda er grunnlaget for alt vær på jorda Jorda søker til stadighet å utligne trykkforskjellene som oppstår pga ulike temperaturer, og vinder oppstår. Samtidig sørger varme for fordamping av vann, og skysystemer oppstår. Kombinert med vind får vi VÆR!

16 Høy- og lavtrykk Høytrykk - antisyklon: Område med høyt trykk ift. omgivelsene. Lufta vil strømmer med klokka rundt høytrykk (motsatt på sørlige halvkule). Ettersom luft stadig forsvinner fra høytrykksområdet, må den erstattes av luft fra høyere luftlag. Derfor blir det nedadgående luftstrømmer og stabile forhold. Lavtrykk - syklon: Område med lavt trykk ift. omgivelsene. Lufta strømmer mot klokka rundt et lavtrykk på den nordlige halvkula (motsatt på sørlige halvkula). Frigjøring av latent varme, dvs. kondensasjon av vanndamp, fra et ca 1000 km bredt lavtrykk vil bidra med en energi tilsvarende 20 hydrogenbomber. Kondensasjon av 15 gram vanndamp frigjør like mye varme som forbrenning av ca 1 gram bensin. Orkanen Catarina fra ISS Orkanen Katarina Høytrykk over Frankrike

17 Sykloner To dannelsesmåter for sykloner
En kaldfront tar igjen en varmluftsfront rundt et lavtrykk En varm og kald front blåser hver sin vei og skaper urolige forhold langs frontene, og noen ganger urolige nok til å rive løs en liten syklon/ storm Tropiske sykloner er ofte mindre en de på midlere breddegrader, men er til gjengjeld mye kraftigere. Vindhastigheter på 375 km/t målt under orkanen Allan i 1980!

18 Vind Jordens vindsystemer Beufortskalaen Solgangsbris

19 Jordens vindsystemer De mest stabile vindene er Hadleycellen, bedre kjent som passatvindene, som skyldes høye temperaturer ved ekvator. Medfører at luften ved ekvator stiger helt opp til tropopausen, og videre nord eller sør til ca 30. breddegrad. Her synker de ned pga avkjølingen. Gir ofte det som best kjennes som ”stillebeltet”

20 Blå indikerer stigende luft, rød synkende
Blå indikerer stigende luft, rød synkende. Viser godt Hadleycellen og delvis Polarcellene

21 Beaufortskalaen Knop Beaufort m/s Kjennetegn 0-1 Stille 0,0-0,2
Stille  0,0-0,2 Røyken stiger rett opp 1-3 1 Flau vind  0,3-1,5 En kan se vindretningen av røykens drift 4-6 2 Svak vind 1,6-3,3 En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. 7-10 3 Lett bris 3,4-5,4 Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler 11-16 4 Laber bris 5,5-7,9 Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler 17-21 5 Frisk bris 8,0-10,7 Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg 22-27 6 Liten Kuling 10,8-13,8 Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. 28-33 7 Stiv kuling 13,9-17,1 Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. 34-40 8 Sterk kuling 17,2-20,7 Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. 41-47 9 Liten storm 20,8-24,4 Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. 48-55 10 Full storm 24,5-28,4 Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. 56-63 11 Sterk storm 28,5-32,6 Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. 64- 12 Orkan 32,6- Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.

22 Solgangsbris - dag

23 Solgangsbris - natt

24 Skyer Skytyper Skydannelse

25 Vann, skyfasong, -base og -mengde
Vann er den eneste kjemiske forbindelsen i atmosfæren som naturlig finnes i tre aggregattilstander: Som gass (vanndamp), væske (vanndråper) og fast form (is). I større eller mindre grad finnes vanndampen ”over alt”, men er usynlig. Skyene består av vann eller is, eller av begge deler. Skyfasongen er også viktig. I hovedtrekk har vi to fasonger, ”cumuli”- formede (haug-), og ”strati”-formede (lagdelte) skyer. Skyenes form, høyde og utseende sier noe om stabilitetsforholdene der de dannes, og vil ofte være en indikator på kommende værutvikling. Cumuliformede skyer gir bygenedbør Stratiformede skyer har jevn nedbør Skybasen er bunnen av skyen, og måles i meter fra bakken opp til skyens bunn. Skymengde     Klart, evt. pent vær: 0-2 åttendedeler     Lettskyet : 1-3 åttendedeler     Delvis skyet : 3-5 åttendedeler     Skyet : 5-8 åttendedeler     Skiftende skydekke: Variasjon med minst 3/8, min. 2x i perioden

26 Skytyper World Meteorological Organization (WMO) har kategorisert skytypene i 10 hovedgrupper:
Latinske navn Forkortelse Norske navn Kategori Cirrus Ci Fjærskyer Høye skyer Skybase ca 3-10 km over bakkenivå Cirrocumulus Cc Makrellskyer Cirrostratus Cs Slørskyer Altocumuls Ac Rukleskyer Midlere skyer Skybase ca 2-5 km over bakkenivå Altostratus As Lagskyer Nimbostratus Ns Nedbørskylag Stratocumulus Sc Bukleskyer Lave skyer Skybase lavere enn 2 km over bakkenivå Stratus St Tåkeskyer Cumulus Cu Haugskyer Cumulonimbus Cb Bygeskyer

27 Fjærskyer/Cirrus Enkeltstående skyer med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans. Skyene kan også være i form av flak eller bånd. Skyene består av iskrystaller

28 Makrellskyer/Cirrocumulus
Tynne, hvite flak eller lag av skyer. De kan være delt opp i små dotter eller baller uten å kaste skygge. Disse skyene består stort sett av iskrystaller.

29 Slørskyer/Cirrostratus
Et hvitaktig skydekke som ikke visker ut randen av sol eller måne. Det er vanlig at disse skyene danner en halo. Slørskyene er hovedsakelig sammensatt av iskrystaller.

30 Rukleskyer/Altocumulus
Hvite eller gråaktige lag eller flak i form av skiver, baller eller helleliknende smådeler. Skyene består for det meste av underkjølte små vanndråper, men ved meget lave temperaturer vil de også inneholde iskrystaller.

31 Mandelskyer/ Altocumulus lenticularis

32 Lagskyer/Altostratus
Trevlet, stripet eller sløret skylag med blålig eller gråaktig fargetone. Lagskyene kan i øvre delen av skyen bestå av is-krystaller, men skyene vil i hovedsak bestå av underkjølte vanndråper. Altostratus gir ikke halo.

33 Nedbørskylag/Nimbostratus
Et mer eller mindre mørkt, grått, formløst skylag. Hele skylaget har et diffust og sløret utseende på grunn av fallende nedbør. Skylaget består både av iskrystaller og vanndråper. En vil ofte finne raggete og sundrevne styggeværs-skyer under nedbørskylaget.

34 Rullende sky

35 Bukleskyer/Stratocumulus
Et hvitaktig eller gråblått lag eller flak sammensatt av baller eller valker. Strato-cumulus er overveiende vannskyer, men kan av og til ved lave temperaturer inneholde iskrystaller og kornsnø.

36 Tåkeskyer/Stratus Stort sett et jevnt, ullent, grått eller gråblått skylag, men kan til tider også være oppsplittet i uregelmessige strimler og flak. Stratus består for det meste av vanndråper, men kan ved lave temperaturer også inneholde iskrystaller. Stratus gir vanligvis ikke halo, men hvis en får det, er det et bevis på at det er kaldt og iskrystaller tilstede!

37 Haugskyer/Cumulus Enkeltstående, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller tårn. Cumulus har som regel en vannrett underside og blomkållignende vertikale oppblomstringer. Hele skyen har et hvitt utseende med en noe mørkere underside. Cumulus kan også forekomme i en noe mer opprevet form. Cumulus består hovedsakelig av vanndråper.

38 Bygeskyer/Cumulonimbus
Store og tette, opptårnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og får form av en ambolt. Bygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggeværsskyer i lavere nivå. Bygeskyene består som oftest av vanndråper i den nederste delen og av iskrystaller i den øverste delen. 

39

40 Skydannelse Mekanisk turbulens: Luftstrømmen brytes opp av hindringer (fjell) og friksjon mot terrenget i kraftig vind. Stratus og Stratocumulus er vanligvis skyer som stort sett dannes ved mekanisk turbulens. 2.  Termisk turbulens (konveksjon): Opp- og nedgående luftstrømmer om hverandre, f.eks. i forbindelse med byger Cumulus og Cumulonimbus er skyer som dannes ved konveksjon. 3.  Orografisk hevning: Terrenget tvinger fuktig luft til å stige. Det dannes først orografiske skyer og hvis forholdene ligger til rette for det, vil det felles ut nedbør av disse skyene. Orografiske skyer får vi når luften blir tvunget til værs mot fjell og høydedrag. Hva slags skyer vi da får er avhengig av luftens stabilitet. I fuktig, stabil luft er det vanlig å få dannet Stratus, mens det dannes Cumulus hvis luften er noe ustabil. Ved ustabilitet gjennom et dypere lag av troposfæren kan det dannes Cumulonimbus. 4.  Frontaktivitet: Storstilt, sakte hevning over et større område

41 4. Frontaktivitet Frontene er i bevegelse fra venstre mot høyre. Varmfronten fortrenger kaldluften, kaldfronten den varme luften. Varmfrontens (B) skråning er relativ svak (ca 1:200), og vi får en sakte hevning av varmluften over kaldluften (A) med dannelse av stratiformede skyer. Det dannes Cirrus, Cirrostratus, Altostratus og Nimbostratus Hvis kaldfrontens skråning er relativ svak, vil vi få skyer som er tilnærmet lik varmfrontens skyer. Aktive og raske kaldfronter (C) er "bratte" (ca 1:100), og den varme luften blir hurtig presset oppover. Hvis luften i utgangspunktet er fuktig og instabil, får vi dannet store Cumulus og Cumulonimbus. Vi kan få sterke byger, kanskje med torden. Varmfront: Når varm luft fortrenger kaldere luft Kaldfront: Når kald luft fortrenger varmere luft

42 Andre skytyper/-varianter
Mammatus Lysende nattskyer Perlemorskyer Skypumpe Tornado Pyrocumulus

43 Mammatus Utvekst på undersiden av hovedskyen som kan ligne på jur (mam-matus - latin for jur/bryst). Mammatus kan inntreffe ifm. ulike skytyper, særlig cumulonimbus, altocumulus og stratocumulus.

44

45 Lysende nattskyer Lysende nattskyer Dannes nær mesopausen i ca 80 km høyde, dvs. langt høyere enn alle andre skyer. Årsaken er ukjent, men er trolig forurensning etter vulkan-utbrudd, ispartikler som følge av metan-gassutslipp eller lignende.

46 Perlemorskyer Luften i stratosfæren er normalt meget tørr, den relative fuktigheten er bare på noen få prosent. Tidvis hender det at utløpere fra den kalde polare stratosfære tilføres så mye vanndamp fra troposfæren at det dannes en spesiell type skyer, perlemorskyer. Disse vakre, linseformede skyene som spiller i alle regnbuens farger, blir dannet på høye breddegrader om vinteren. Skyene blir dannet i en høyde av km, og kan best sees når solen står like under horisonten.

47 Skypumpe Skypumper ligner tornadoer, men når vanligvis ikke samme intensitet som en tornado. Luft/vann suges opp av en vakuumlignende effekt i skyen. Selve søylen er ikke sjøvann, men skyldes metning av lufta pga. temperaturfall. En ekte tornado påvirkes av coriolis-effekten slik at rotasjonen som oftest går mot klokka på den nordlige halvkule, mens rotasjonsretningen til en skypumpe er mer tilfeldig.

48 Tornadoer En tornado kjennetegnes som en hvirvel med svært kraftig syklonisk vind (mot klokka på den nordlige halvkule pga. coriolis-effekten). Luftmasser presses raskt oppover i tornadoen, og det skapes et lavtrykk under den som igjen fører til kraftige vinder langs bakken inn mot lavtrykks-senteret. Derfor kan skader forekomme på biler, hus etc uten at de trenger å rammes direkte av en tornado.

49 Pyrocumulus

50 Nedbør Vannets kretsløp Kondensasjonskjerner Iskjerner Regn Snø Hagl
Tåke (dugg) (rim)

51 Vannets kretsløp

52 Kondensasjonskjerner
Kondensasjonskjerner må normalt være til stede for at vanndamp kan kondensere på disse og danne dråper. En k.kjerne er en partikkel på ca 0,0002 mm, eller 0,2 mikrometer, mens en dråpe er ca 2 mm stor. Normal mengde k.kjerner i luft er pr cm3 Partiklene kan være støv, leire, sot eller svart karbon fra gress- eller skogbranner, sjøsalt, sot fra industriutslipp, eksos fra trafikk, sulfat fra vulkansk aktivitet, planteplankton eller oksidering av svoveldioksid og andre organiske materialer. Uten k.kjerner tilstede, må luften overmettes med 400% før dråper dannes

53 Iskjerner Iskjerner er partikler som kan danne iskrystaller i atmosfæren, og gjør det mulig for is å bli dannet ved rundt −10°C. Uten iskjernene må det være ca −40°C før det blir dannet is. Når man har iskjerner, kan det også føre til at underkjølt vann fryser når de kommer i kontakt med partiklene. Partikler velegnet som iskjerner er mineraler, sot, organisk materiale og sulfat. Iskjerner spiller for øvrig en viktige rolle i elektrifisering av skyene, noe som kan føre til lyn De er også viktige i dannelsen av regndråper

54 Regn - dannes på to måter
Koalesens Regndråper kan dannes ved koalesens, som er et resultat av kollisjon mellom flere skydråper. Dette kan inntreffe både i varme og kalde skyer. De viktigste prosessene i koalesens er: De små skydråpene fordamper og det skjer kondensasjon på de større dråpene. Når de største dråpene begynner å falle, vil de kollidere med dråpene rett under. Under fallet dannes det et lite undertrykk på oversiden av dråpen, et ”vakuum”. Her vil mindre dråper bli ”suget” inn og smelte sammen med den store dråpen.

55 2. Deposisjon/(Desublimering)
I kalde skyer, skyer med både iskrystaller og underkjølte skydråper, vil noen av de underkjølte dråpene til en viss grad gå over til vanndamp, som etter hvert vil deposisjoneres/(desublimeres) direkte til små iskrystaller. Dette, sammen med underkjølte vannråper, gjør at iskrystallene vil vokse raskt og falle ut av skyen som snø, som vil nå bakken som det hvis temperaturen holder seg lav. Er temperaturen imidlertid høy nok i et bakkenært sjikt, vil snøflakene smelte og vi får regn.

56 Underkjølt regn Dråper uten frysekjerne
Is/snø faller gjennom et varmere skylag og smelter Faller videre gjennom et kaldt skylag, men fryser ikke grunnet manglende frysekjerne Dråpene kan være inntil -40 grader Fryser umiddelbart i kontakt med bakken

57 Underkjølt regn - Genève, januar 2005 (se flere bilder på http://www

58 Snø Nedbør i form av sekskantede iskrystaller, detaljene i formen er forskjellig fra krystall til krystall. Krystallene slår seg gjerne sammen til større flak, diameter på 5-10 cm kan inntreffe i mildt vær med særlig høy luftfuktighet.

59 Hagl Iskuler som dannes i bygeskyer (se f.eks. cumulonimbus). I en bygesky vil det som regel være både ispartikler og underkjølte vanndråper. Vanndråpene fryser når de kommer i berøring med ispartiklene/frysekjernene. Vertikale luftstrømmer ifm. bygeskyen kaster hagl og/eller vanndråper opp og ned inntil tyngden blir stor nok til å falle til bakken. I kraftige byger (som regel tordenbyger) kan det oppstå ishagl med diameter fra 0,5 til cm. Vekten kan bli rundt 1kg og forårsake stor skade. I Norge forekommer de kraftigste haglskurene ifm. ettermiddagsbyger om sommeren, men diameteren overstiger sjelden 1-2 cm.

60 Tåke Strålingståke oppstår når jordoverflaten blir avkjølt ved langbølget IR-utstråling etter solnedgang i stille vær med klar himmel. Adveksjonståke oppstår når fuktig luft strømmer over en kald overflate ved adveksjon (vind) og blir nedkjølt. Det er vanlig når en varmfront passerer over et område dekket av snø Fordampingståke oppstår når kald luft strømmer over et mye varmere vann eller fuktig overflate. Vanlig ved innsjøer og elver Orografisk tåke blir dannet når luft blåser opp en skråning (kalt orografisk heving) og blir avkjølt og kondensert mens den stiger. I tillegg kommer nedbørståke, iståke og frosttåke Strålings- og fordampingståke Adveksjonståke Orografisk tåke Strålingståke

61 Dugg og rim Vanndamp/tåke som kondenserer mot bakken. Dugg oppstår når temperaturen på bakken faller under luftas duggpunkttemperatur. Hvis bakketemperaturen samtidig er på minussiden, avsettes vanndampen som rim.

62 Andel i atmosfæren (ppm i luftvolumet)
Drivhusgasser Gass Andel i atmosfæren (ppm i luftvolumet) Relativ effekt (GWP) Absolutt effekt (%) Vanndamp ≈ 0,1 62 Karbondioksid 350 1 22 Ozon < 1 6 000 7 Lystgass 300 4 Metan 2 20 Klorfluorkarboner 100–12 000 Tabellen gir en oversikt over klimagassene, deres andel i atmosfæren og deres relative og absolutte effekt på klimaet. Relativ effekt er angitt i «global oppvarmingspotensiale» (Global Warming Potential, GWP), et relativt mål på hvor oppvarmingsaktiv en gass er, som er satt til 1 for CO2. Absolutt effekt vil si hvor mange prosent av drivhuseffekten som faktisk skyldes den respektive gassen.

63 Vær og klima i endring Temp. og CO2 år 1000-2000 e.Kr
Klimafenomener og –endringer El Niño Internettartikler om klimaendringer Filmen ”En ubehagelig sannhet” av Al Gore

64 Temp. og CO2 år e.Kr. Endringen av CO2-konsentrasjonen (blå linje) og den globale temperaturen (rød linje) siden år Økningene i begge parametrene siden ca er et resultat av bl.a. brenning av fossilt brensel

65 Noe å tenke på Uten drivhusgassene ville snittemperaturen på jorda vært ca -18 grader, mot +15 nå På Venus, med en atmosfære med nesten ren CO2, er det +467 grader! På Titan, Saturns største måne, er det kaldere pga atmosfære, noe likt en atomvinter på jorda

66 Klimafenomener og -endringer
El Niño Golfstrømmens temperatur øker Golfstrømmen har skiftet kurs ved Svalbard Forurensningsskyer smelter Himalaya Rein trues av bresmelting Isbjørnen på tynn is Klimaendringene er menneskeskapte Slik forandres kloden vår En ubehagelig sannhet Dømt i britisk høyesterett for 9 feil

67 El Niño Havstrømmene mellom Australia og Sør-Amerika endrer retning for en kort periode Kart over temperaturavvik fra normaltemperaturen under El Niño desember 1997

68 El Niño - konsekvenser Store variasjoner i temperatur og nedbør
Store endringer i fiske-, skjell- og guanoproduksjon Store endringer i landbaserte produksjoner pga oversvømmelser/tørke Mer på El Niño Wikipedia

69 Værstasjon Værstasjoner er små, lokale (trådløse) følere koblet til et eksternt (trådløst) display eller pc Disse fås kjøpt billig hos mange leverandører av elektronisk utstyr På de billigste er ikke oppkobling mot pc mulig Program lastes fra nettet Roy Nordbakkes værstasjon på Remmen

70 Datalogg Dataloggere er som regel små enheter som foretar enkeltmålinger, eller små apparater som foretar flere miljømålinger samtidig En av de enkleste er Økologg fra KPT Program og oppkobling for pc følger som regel med

71 Oppgave (for 7 dager) Registrer i 7 dager minst 1 gang pr dag skymengde, skytyper, vind (-styrke og retning) og temperatur der du bor, og forsøk å gi en forklaring på resultatene. Leveres til rune.aae(at)hiof.no senest

72 Nyttige nettsteder http://www.yr.no el. http://www.met.no