Å skrive både nynorsk og bokmål

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Advertisements

VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Vurdering Iselin Høyvik Hva skal vi lære? • Hva vurdering er • Ulike former for vurdering og konsekvenser av/for disse • Kunne diskutere/trekke.
FORSØK MED EN ELLER TO KARAKTER
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Elevtekster og ortografi
Skriftspråk og talemål
Situasjonen ca Barna skulle nytte dialekt i tale
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
Velkommen til kurs. Velkommen til kurs Kursene i Min vei Veien inn Veien videre Veien fram Veien fram - Yrkesnorsk Helsenorsk Norsk på nytt.
Analyser en sakprosatekst
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Samlingsdatabasane Samlingsdatabasane er ei samlenemning på alle databasane som Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo har laga. Samlingsdatabasane.
Go West! Sigmund Kvernes prosjektdirektør, Sintef Steinar Nesse
Dagens og morgendagens norskundervisning – for alle? SPRÅKDAGEN 2008: NORSK FOR ALLE? Else Ryen Institutt for nordiske og lingvistiske studier, UiO / Nasjonalt.
Riksmål/Bokmål/hovedmål & Landsmål/nynorsk/sidemål
Frå eitt medium til eit anna
Oppfriskningskurs i norsk, : Nynorsk
Mikkel, Knut, Kari Mette, Anne Lise & Guro
Rekneark på Brakanes skule – Jon Henjum
Språk og språkpolitikk i Norden
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
INTRO GRAMMATIKK A1A/B
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
Voss kommune Personale og økonomi Dataopplæring i Voss kommune Målsetjing i Voss kommune Kvifor dataopplæring Kva betyr dette for oss? Gjennomføring av.
Kapittel 8 Språk i kontakt Fleirspråkligheit Øyvind Nordahl Næss/VG/NTB scanpix.
Teksttyper vs. sjangre Hvordan oppleves endringen til teksttyper i klasserommet? Konsekvenser for lærere, elever og vurderings- og sensurarbeid Hvordan.
FRÅ MELLOMTRINN TIL UNGDOMSTRINN Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel, ……. FORELDREMØTE FOR 7. TRINN ORSTAD.
1 Tema vg1, kap 11. Del 2: Seks språk – seks ulike system Læreplanen seier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, samanlikna.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
| Fleirspråklegheit. Fleirspråklegheit dei fleste land i verda er fleirspråklege omtrent halvparten av befolkninga på jorda bruker meir enn eitt språk.
Minoritetsspråklige elevers rettigheter Rådgiversamling 2015 Kari Tormodsvik Temre.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Mål for kurset Informasjon er rundt oss heile tida, – men det er viktig å skilje mellom nyttig og unyttig informasjon. Kunne finne relevante informasjonskjelder.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. VAKSNE I KLASSEN: Ann Helen Tveit: Kontaktlærar Norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, musikk, gym. Andreas.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
Arbeid på skulen Norsk Tekstskaping, finskrift, grammatikk. Vekas mål: - Vurdera og samanlikne eigne og andre sine tekstar. -Beskriva språk og språkbruk,
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
VURDERING FOR LÆRING I ULSTEIN KOMMUNE Sjøborg
100 høgfrekvente ord nynorsk 2 sekunder1 sekundBlink Pål Monstad, Pedagogisk senter Haugesund oktober
EKSAMEN I NORSK 2017 «KOMMUNIKASJON».
Eigenvurdering og sjølvregulering
Velkommen til Tu skule Foreldremøte tysdag 7.februar kl
Eigenvurdering og sjølvregulering
Tentamensoppgåver i sidemål Vår 2017
Arbeid på skulen Norsk Matte Engelsk Samf. Fag Naturfag KRLE
Kapittel 17 Tale og lytte Læreplanen seier at du skal kunne
Munnleg kommunikasjon
| Å argumentere Å skrive argumenterande tekst.
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Å skrive novelle.
Studieteknikk for meir effektiv læring
Velkommen til Riska ungdomsskole
Velkommen til Riska ungdomsskole
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
System for godt læringsmiljø
Verb A- og e-infinitiv, svake verb (a-verb, e-verb, kortverb og je-verb), sterke verb og presens partisipp.
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Omsetjing og vurdering
| Fleirspråklegheit.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Overordna del – verdiar og prinsipp i grunnopplæringa
Lesskriv 4.
Samlingsdatabasane Samlingsdatabasane er ei samlenemning på alle databasane som Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo har laga. Samlingsdatabasane.
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Utskrift av presentasjonen:

Å skrive både nynorsk og bokmål Kapittel 16: Å skrive både nynorsk og bokmål 1 Tema Vg1, kap 16

• Nynorsk og bokmål er sidestilte skriftspråk i norsk skriftkultur. • Begge målformene kan brukast i alle samanhengar og til alle typar tekstar. • Sjølv om bokmål dominerer som skriftspråk, er ikkje nynorsk eit minoritetsspråk, men del av den majoritetsspråklege skriftkulturen i Noreg. 2 Tema Vg1, kap 16

• Opplæringslova regulerer bruken av skriftspråka i skulen. • Vi lærer begge skriftspråka for å kunne vere aktive deltakarar i heile den norske skriftkulturen. • Opplæringslova regulerer bruken av skriftspråka i skulen. • Mållova regulerer bruken av skriftspråka i offentleg forvaltning. 3 Tema Vg1, kap 16

Normgrunnlag og rettskriving • Normgrunnlag er den talespråksvarianten eller dei talespråksvariantane som skriftspråket byggjer på. • Bokmål byggjer på talespråksvariantar i den sørlege delen av Austlandet, først og fremst Oslo-området. • Nynorsk byggjer på mange talemålsvariantar over heile landet. 4 Tema Vg1, kap 16

• I bokmålsrettskrivinga er alle formene likeverdige. • Rettskrivinga i begge skriftspråka inneheld ein del valfrie former. Døme: peikte eller peika (NN), kasta eller kastet (BM). • I bokmålsrettskrivinga er alle formene likeverdige. • I nynorskrettskrivinga skil ein mellom hovud- og sideformer (klammeformer). Sideformer kan ikkje brukast i lærebøker eller i offentleg forvaltning (inkludert NRK). • I alle andre samanhengar, også i skulen, kan ein velje fritt mellom alle former i rettskrivinga. 5 Tema Vg1, kap 16

Likt og ulikt i nynorsk og bokmål Mykje er likt. 6 Tema Vg1, kap 16

Likt og ulikt i nynorsk og bokmål Vi vel sjølve om det skal vere lik eller ulik skrivemåte. Mykje er likt. 7 Tema Vg1, kap 16

Likt og ulikt i nynorsk og bokmål Vi vel sjølve om det skal vere lik eller ulik skrivemåte. Her må det vere ulik skrivemåte. Mykje er likt. 8 Tema Vg1, kap 16

Korleis kan klassen arbeide for at de skal få eit godt resultat i både hovudmål og sidemål? (Oppg. 1, side 255) • Korleis kan nynorsk og bokmål brukast i undervisninga i norskfaget (tavlespråk, kommunikasjonsspråk på læringsplattform, notat under lekselesing osv.)? • Kan elevar med nynorsk som sidemål ha nytte av å bruke lærebøker i fleire fag på nynorsk for å bli betre til å skrive nynorsk? 9 Tema Vg1, kap 16

• Korleis kan arbeidet med rettskrivinga bli variert og effektivt? • Bør klassen bruke sidemålet i andre fag enn norsk, eller i tverrfaglege prosjekt? • Bør det setjast av eigne veketimar til arbeid med sidemålet, eller skal sidemålet integrerast i alt norskfagleg arbeid? • Korleis kan arbeidet med rettskrivinga bli variert og effektivt? 10 Tema Vg1, kap 16

Kva meiner 2815 elevar? Tabell 6.7: Kva elevane meiner er viktigast for å lære å skrive nynorsk, fordelt på årstrinn Frå ei undersøking gjennomført av Utdanningsdirektoratet i 2006 11 Tema Vg1, kap 16