Jordvern og leiejord Hvordan vi som landbrukskontor jobber med disse tema Stein-Even Fjellaksel, Plan- og landbruksrådgiver i Evenes kommune

Stein-Even Fjellaksel Hvem er jeg? Alder: 33 Bosted: Evenes Stilling: Plan- og landbruksrådgiver i Evenes kommune Utdanning: Mastergrad i Arktisk naturbruk og landbruk fra Universitet i Tromsø Erfaring: andre kommunale stillinger, verneområdeforvalter, NVE (Narvik) Hobby: sauebonde med vel 115 vf. Sau Viktig å skille hvilken hatt en har på seg til ulik tid Erfaring og kunnskap fra begge sider av «gjerdet»

Helt nord i Nordland, grenser mot Troms. Relativt liten kommune, ca 1400 innbyggere 15 søknader om prod.tilskudd 2018 Melk (3 produsenter) Sau (7 produsenter) Ammeku (5 produsenter) 3 av sau/ammeku produsentene har begge produksjonene Gressproduksjon (3 produsenter) Mye positivitet og nybygging de siste år tross i noen nedleggelser 6 nybygg- og 1 ombyggingsprosjekt innvilget av Innovasjon Norge siden 2015/2016

Jordloven – litt introduksjon om lovverket Viktige paragrafer/punkt i lovverket i landbrukskontorets forvaltning: § 8 Driveplikt Jordbruksareal skal drives, enten ved å drive selv eller ved utleie. Utleie skal skje ved minimum10 års leieavtale § 9 bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord skal ikke brukes til formål som ikke tar sikte – kan omdisponeres § 12 Deling Deling av landbrukseiendom må behandles og eventuelt godkjennes av kommunen.

Jordloven – kommunens oppgaver Ansvar for arealforvaltningen lokalt Vedtar planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven Myndighet til å fatte vedtak etter jordloven Søknad om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord (§ 9) Søknad om deling av landbrukseiendom (§ 12) Føre tilsyn med at bestemmelsene om driveplikt overholdes (§ 8)

Vedtak etter jordlovens § 12 Søknader om omdisponering og/eller deling av landbrukseiendommer (LNF områder – ref. arealplan) § 12 Typiske saker kan være søknader om utskilling av tomt til bolig eller fritidsformål Utskilling av arealer til andre formål enn landbruk/skogbruk Deling av landbrukseiendommer som et ønske i arvesaker Her må vi inn å vurdere iht. jordlovens bestemmelser Vurdere enkelttiltak/søknader opp mot den helhetlige arealforvaltningen. Deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om Tjenlig og variert bruksstruktur, vern av arealressursene, driftsmessig gode løsninger, fører deling til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, andre hensyns kan også legges vekt på.

Vedtak etter jordlovens § 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord Skal ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke er egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Kan gis dispensasjon dersom en etter ei samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Godkjente planer etter plan- og bygningsloven Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet Samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Omdisponering kan da gis på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til de formål loven skal fremme.

Hvem er vedtaksmyndighet i slike type saker? Ofte er slike saker i første omgang delegert til rådmann Hvordan er det i andre kommuner i Nordland? 3 ukers klagefrist for parter/interesser i vedtak som fattes Ikke påklaget  vedtaket blir stående slik det er vedtatt Påklaget  ny behandling og formannskapet i kommunen avgjør saken Klage tatt til følge  regnes som nytt vedtak Klage tas ikke til følge og opprinnelig vedtak opprettholdes  Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Hvor kan og bør dere innvirke på arealforvaltningen?

§ 8 Driveplikt (og leieavtaler) Jordbruksareal skal drives, enten ved å drive selv eller ved utleie. Ved utleie 10 års leieavtale Det viktigste er at produktive areal blir holdt i drift/drevet? Når skal vi som kommune føre tilsynsplikten vår? Ved eiendomsoverdragelser Aktivt undersøke/føre tilsyn med hvilke areal som har leieavtale Kommunalt arkiv med aktive leieavtaler Er det vanskelig å få leiekontrakter? Hvilke forhold har vi til leiekontrakter? Når ordner vi dem?

10 års leieavtaler og realiteten i hverdagen Det enkle svar på spørsmålet: BYGG NYTT!!!!!! Innovasjon Norge vil da kreve å få inn leiekontrakter på så nært som 100 % av arealene lagt til grunn i søknaden. Få signerte leiekontrakter viser seg ofte å være enklere enn du tror i mange tilfeller

10 års leieavtaler og realiteten i hverdagen Kommunen må et aktivt fokus på dette ved eiendomsoverdragelser og konsesjonsbehandling. I noen tilfeller «kreve» inn leieavtaler ved konsesjonsbehandlingen? Sende ut informasjon til nye hjemmelsinnehavere ved konsesjonsfrie overtakelser

10 års leieavtaler og realiteten i hverdagen Samspill mellom kommune, lokal landbruksutøver og grunneier. Hvor ligger grunnen for at det kan være få leiekontrakter? Grunneier, kommunen eller gårdbruker ?

10 års leieavtaler og realiteten i hverdagen En utfordrende problemstilling Skal kommunen gå inn å kreve signerte leieavtaler på all jord? Føre et aktivt register opp mot registrerte jordleieavtaler? Skal kommunen/bonden presse enkelte grunneiere så hardt at en står i fare for å miste jorda til andre? Vil andre overta ? Hva skjer med samarbeidet til naboen? Hva kan organisasjonene gjøre for å hjelpe med å dra lasset? Bevisstgjøring og synliggjøre den problematikken som enkelte bønder kan oppleve? Løfte de rette spørsmålene politisk?

Spørsmål ? Spør Fylkesmannen under debatten 