Det osmanske riket REL3050 - islam i Europa

Det osmanske riket 1299-1922 Stamfar Osman ca 1280-1324 eller 1326. 1453: Erobringen av Konstantinopel. 1520 – 1566: ”Gullalderen”. 1683: Beleiringen av Wien. 1821: Det greske opprøret. 1908: Ungtyrkernes revolusjon. 1. november 1922: Sultanatet oppheves. Mehmet VI Vahdettin og familien sendes i eksil. Abdülmecit II blir kalif. 3. mars 1924: Kalifatet oppheves.

Her begynte det

På sitt største

Allianser med kristne Ghazi-kulturen. Ikke bare hellige krigere som ville utbre islam. Raiding og jakt på beiteland og nye områder. Allianser med bysantinere, også gjennom ekteskap. 1341: Allianse med Johannes VI Kantakuzenos i borgerkrigen mot Johannes V Paleolologos. Johannes VI seirer. Orhan får som takk datteren Theodora til kone. 1453: Mehmet utpeker Gennadios Scholarios til gresk-ortodoks patriark.

Årsaker til suksess Pragmatisk forhold til den kristne befolkning. Mange ortodokse kristne på Balkan glade over å være kvitt sine latinske herskere. ”Bedre å ha den tyrkiske turbanen enn den katolske prelats bispelue.” Storhertug Loukas Notaras i 1453. Stort sett ingen tvangsislamisering.

”Gullalderen” Etablert i Europa (Rumelia), Anatolia og Midtøsten. Kristne, jøder og muslimer. Få konflikter på religiøst grunnlag.

Hva slags stat? Både en muslimsk stat og etterfølgeren til det øst-romerske riket. Det siste islamske verdensriket. Sultanen som kalif. ”De to hellige steders tjener og beskytter.” → Limet som holdt riket sammen. Islam en politisk religion (altomfattende)… ….men likevel religiøst mangfold.

De styrende og de styrte To grupper: Askeri og rayah. Askeri kunne bære våpen og betalte ikke skatt. Et spesielt slavesystem (kul). Meritokrati.

Styringssystemet Sultanen. Divanen. Storvesiren - utøvende makt fra midten av 1500-tallet. Konverterte kristne fram til midten av 1700-tallet. Tre hovedpillarer utgjorde en maktbalanse: Ulama – religiøse ledere og dommere. De militære styrkene. Byråkratiet (skriverne).

Ulama (muslimske rettslærde) La maktgrunnlaget i rikets første fase. Avgjorde hva som var i samsvar med sharia. Kadier – dommere. Utdannet ved madrasaer. Autoritet i kraft av sin utdannelse. Şeyülislam – stormuftien.

Janitsjarene Europas toppsoldater under gullalderen. Krigsfanger eller rekruttert gjennom devshirme-systemet. Kristne bondesønner ble samlet inn, omskåret og måtte konvertere.

Suksess: Noen faktorer Sterkt sentralisert. Makten samlet hos én person, ikke fordelt på rivaliserende prinser. Én familie, syv århundrer Religion en del av statsstrukturen. Sultanen “islams beskytter” Kort prosess med problematiske lokale ledere. Opprykk basert på meritter. Privat makt og velstand kontrollert Allianser på tvers av politiske og etniske grupper Forent av islamsk ideologi, krigerkodeks og i adm/org. strukturer, mål om å utvidet territorium gjennom jihad Svært pragmatisk, tok opp gode ideer fra forskjellige kulturer, benyttet ulike gruppers styrker Oppfordret andre religiøse grupper til å være lojale Sterkt militære, hæren bygd på slaver. Militært etos gjennomsyret admin.

Millet-systemet Indre selvstyre for religiøse trossamfunn. Ortodokse, jøder og armenere – flere på 1800-tallet. ”Bokens folk”, ”de beskyttede” (dhimmi), ”de tolererte”. Egne patriarker – valgt med sultanens aksept. Representert ved hoffet. Egne sivile domstoler. Egen undervisning. Egne stiftelser (vakif). Egne boligområder. Egen koppskatt, cizye. Muslimene som en millet, men overordnet de kristne og jødene.

Begrensninger I praksis kunne ikke de religiøse minoritetene: Bære våpen. Ha kostbare og iøyenfallende klær. Ha grønne klær. Sitte på hest eller esel når de møtte en muslim. Ha høyere hus enn deres muslimske naboer. Ha kirkeklokker eller klokketårn. (Lovlig etter 1847) Bygge nye kirker, fikk bare reparere gamle. (De fleste begrensningene slutt på 1800-tallet.)

Synet på millet-systemet ”En slags geistlig stat innenfor en muslimsk superstat.” Ernest Jackh. The rising Crecent, Turkey Yesterday, Today and Tomorrow. New York 1944. Ga identitet og verdiget, egen kultur og egne tradisjoner. (Ilber Ortayli, tyrkisk historiker.) ”The Cypriot people were reduced to the state of Rayahs, i.e. subjects of the Ottoman empire forced to work and pay taxes.” (Katia Hadjidemetriou, gresk-kypriotisk historiker.)

Religion blir viktigere 1774: Küçük Kaynarca-avtalen. Russland, under Katarina den store, får beskytte ortodokse kristne. Viktig i framtida. Samtidig anerkjennes sultanen som kalif. 1798: Napoleon erobrer Egypt. Napoleons okkupasjon – første gang et sentralt muslimsk område invaderes siden korsfarertida.

Situasjonen på Balkan 1800-tallet: Kristen ekspansjon. Massedrap på muslimer, ”etnisk rensing”. 1804: Serberne gjør opprør, autonomi i 1815. 1821: Grekerne gjør opprør. Slås hardt ned i første omgang, ved hjelp av Muhammad Ali fra Egypt. 1827: Slaget ved Navarino. Krigslykken for grekerne snur, ved hjelp av britiske, franske og russiske marinestyrker. 1829: Hellas selvstendig, kongedømme i 1830.

1853-1856: Krimkrigen Utspring i Jerusalem – fransk krav → russisk motkrav om overhøyhet for hele den ortodokse befolkningen i Det osmanske riket.

”The Eastern Question” Oppsto etter 1774. Sammenheng med Det osmanske rikets forfall. Europeiske stormakters forsøk på å utnytte det multireligiøse systemet til egen fordel ved å agere på vegne av kristne samfunn. ”Spørsmålet” løst etter 1. verdenskrig.

Tidlig reform Under Mahmut II (Reformatoren). 1826: Slutt på janitsjarkorpset gjennom en fatwa. Ulamas makt svekkes. Vakif legges under regjeringens kontroll.

Tanzimat-perioden (reorganisering) 1839:Hatt-i-Sherif of Gülhane (Den edle befaling fra rosehagen). Sultanens undersåtter garanteres rett til livet, til sin ære og til sin eiendom. Kul-systemet avskaffes. De nye lovene for alle; kristne, muslimer og jøder. Osmaner som juridisk begrep.

Tanzimat-perioden (2) 1856: Hatt-i-Humayun (Den keiserlige befaling). Styrket de kristnes stilling, spesielt innen middelklassen. Begrepet dhimmi erstattet av det ikke-muslimske begrepet ”osmaner”. Koppskatten, cizye, avskaffet.

Tanzimat-perioden (3) 1843: Ny straffelov – muslimer og kristne i prinsippet likestilt. 1844: Loven om dødsstraff for frafall fra islam avskaffet. 1858: Statlige sekulære domstoler. 1876: Mecelle, lovsamling basert på sharia og europeisk lov.

Mål med reformene Ønsket ”ottomanisme. Lojalitet til sultanen og hans dynasti, uavhengig av trosretning. Oppdemming mot nasjonalisme og oppløsningstendenser. Stabilitet. Forsøk på å komme europeiske stater i møte.

Hvorfor reformene slo feil Muslimsk motstand – fikk ingen fordeler. Kristne ledere ønsket millet-systemet bevart. Splittet riket i stedet for å samle det. Etnisk og religiøs tilhørighet og nasjonalisme styrket. Utfordret lokale tradisjoner.

Ungosmanene Vokste fram som en protest mot reformperioden, men også som et produkt av den. Tanzimat ”et knefall for Vesten”. Reaksjon mot ”ottomanisme”. Reaksjon mot Europa-orienterte ministere og byråkrater – ”kristne favorisert framfor muslimer”. Oppsto i Frankrike som eksilbevegelse. Inspirert av den franske revolusjons ideologi, tilpasset islam.

Grunnloven av 1876 Sultanen er ”den øverste kalif” og beskytter av islam. Samtidig er han hersker og keiser over alle osmanere. Alle osmanere har personlig frihet, uansett religionstilhørighet. Islam er statsreligionen, men staten vil beskytte religionsfriheten i riket og opprettholde privilegier gitt til forskjellige grupper.

Begynnende parlamentarisme Januar-mars 1877: Parlamentsvalg. Nasjonalforsamling bestående av 71 muslimer, 44 kristne og fire jøder. Progressiv og regjeringskritisk forsamling. To sesjoner – og så var det slutt.

Abdülhamit II Det ”hamitanske” styresett: Allianse med islamske religiøse ledere. Panislamsk ideologi og propaganda. Lojalitet til sultanen. Mindre ytringsfrihet, mer sensur, mer hemmelig politi. Økonomiske reformer, bedre utdanning. Utbygging av telegraf og jernbane.

Med tog mot Mekka

Ungtyrkerne Etablert i 1889. Utspring i den militærmedisinske høyskolen i Istanbul. Løst sammensatt koalisjon av flere grupper. Hemmelig organisasjon med hemmelige celler. For sekularisering. Ønsket å bevare Det osmanske riket, men svekke sultanens makt. Sto bak ”revolusjonen” i 1908.

Veien videre Vestliggjøring? Multikulturell ottomanisme? Panislamisme? ”Pantyrkisme”? Tyrkisk nasjonalisme?

Riket i 1908

1. verdenskrig 23. november 1914: Sultan Mehmet V erklærer jihad – med tysk aksept. Skjer gjenom en fatwa.

”Bare” Tyrkia igjen

Et nytt osmansk samfunn ”Tyrkere” ikke ”osmanere”. Begynnende sekularisering. (Sharia-domstolene under justisdepartementet i mars 1917.)

Atatürk Mobiliserte muslimer som fryktet å komme inn under kristne herskere… …men sto for en sekulær ideologi.

Islamsk mystikk Sufismen Ordener, brorskap. Personlig forhold til Gud. Én mester og leder. Personlig forhold til Gud. Finansiert ved gaver. Spilte en religiøs, sosial og politisk rolle.

Bektashi-brorskapet Tyrkisk opprinnelse, oppkalt etter Haji Bektashi Vali som skal ha levd på 1200-1300-tallet → sufi-helgen. Utbredelse i Anatolia og på Balkan. Kvinner fikk være med – uten slør. Haji Bektashi Vali som janitsjarkorpsets høyeste beskytter.

Dervisjer Innvidde medlemmer av et sufi-brorskap. Tiggere og asketer. Hjalp de fattige. Ofte kunnskapsrike. Ofte forsonlige mot kristne. Fikk store tilhengerskarer.

De virvlende dervisjene Innflytelsesrike i Det osmanske riket. Nær hoffet. Grunnlagt av Mevlana Celaleddin-i-Rumi (1207-1273). Filosof, dikter og mystiker. Forent med det gudommelige ved dans. Spredte seg til Balkan, Syria og Egypt.

Fellesskap i religionen “To many people of the eastern Mediterranean where Christianity and Islam were practised in the same or in adjacent villages, these religions did not present themselves as two mutually exclusive systems of belief, but rather as two ways of conciliating supernatural forces.” Charles Fraser Beckingham, britisk historiker.)

Felles hellige steder Førkristne eller førmuslimske helligdommer som ”pilegrimsmål”. Menneskeskapte eller skapt av naturen. Muslimske helligdommer besøkt av kristne. Kristne helligdommer besøkt av muslimer. Helgengraver. Helgenen hadde makt – uansett religion. Søkte først hjelp hos sin ”egen helgen” deretter hos ”naboens”. Felles relikvier. Felles hellige brønner. Ønske om helbredelse og fertilitet.

Tverreligiøse fellesskap og synkretisme Søkte fellesskap under naturkatastrofer som sult, tørke og epidemier. Fellesskap under religiøse høytider. Glidende overgang. ”Krypto-kristne”.

Det onde øye Utbredt blant kristne, muslimer og jøder. Amuletter som beskyttelse.