8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
SCM Bærekraftige forsyningskjeder  Hittil: Fokus på overskuddet i forsyningskjeden  Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller våre behov uten.
Advertisements

Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Bærekraftig utvikling
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Lønnsomhetsanalyser Mål: Resultatmaksimering på lang sikt
Eksterne virkninger og offentlige goder
Skape kundeverdi, tilfredshet og lojalitet
Pellets i Hallingdal er kortreist og miljøvennlig energi!
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
– På lag med framtiden i 100 år!
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
1.Øving – Miljø og Design
Bærekraftig utvikling - miljø
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Klimapåstander Ved markedsføring må påstandene relateres til det produktet forbruker kjøper Klimapåstander må gi utslag i forbrukers klimaregnskap Klimapåstander.
Forelesning i mikroøkonomi.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Fotosyntese og skogstrategien i bioøkonomien
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Løsningsforslag Eksamen 2008
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 6 Virkemidler Avsnitt 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Strategi- og aktivitetsplan
Regnskog og klima.
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
På de høyeste bredde-gadene
Velkommen til klimatoppmøte!
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Velkommen til klimatoppmøte! Klimatoppmøte i skolen Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Avfallshåndtering Som et eksempel på begrepet bærekraftig utvikling Ekskursjonsted og læringsarenaer.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
Oljeskatten i en klimatrygg fremtid
Nasjonal Innovasjonscamp 2017
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Allmenningens tragedie
Velkommen til 2. klasse si morgonsamling
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Valutakurser og kapitalbevegelser
3 Kostnader og kostnadsteori
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Utskrift av presentasjonen:

8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken Hva kan myndighetene gjøre for å bekjempe de største miljøutfordringene? Bør utslippskvoter kunne kjøpes og selges? Bør statens inntekter fra miljøavgifter øremerkes til miljøtiltak?

Bærekraftig utvikling

Globale mål for bærekraftig utvikling Bevare det biologiske mangfoldet Hindre global oppvarming

Bevaring av biologisk mangfold Det etiske argumentet. Artsmangfoldet har en egenverdi som ikke skal krenkes. Det økologiske argumentet. Vi mangler kunnskap om avhengighet og samvirke mellom ulike arter i de ulike økosystemene. Nytteargumentet. Vi skal ikke utrydde noe, for selv om vi ikke kjenner nytten av en art i dag, kan den vise seg å få stor verdi i framtiden.

Global oppvarming Figuren viser utviklingen i utslipp av ulike klimagasser i Norge etter 1990. Utslipp av CO2 gir det største bidraget til utslippet. Hovedårsaken til utslippsveksten siden 1990 er først og fremst økt biltrafikk og større energibehov i forbindelse med olje- og gassvirksomheten i Norge. Kilde: Utslippsregnskapet til SSB og Statens forurensningstilsyn

Kyotoprotokollen Industrilandene skal redusere sine utslipp med 5,2 prosent i forhold til 1990 innen 2008 – 2012. Bare noen land kan øke sine utslipp: Island 10 prosent, Australia 8 prosent, Norge 1 prosent. Avtalen omfatter alle klimagasser: karbondioksid, metan, lystgass, hydrofluorkarboner og svovelkoksfluorid. Utviklingslandene er ikke forpliktet til å redusere sine utslipp av klimagasser.

Verdens utslipp av klimagasser Hvis vi ikke får kontroll med de globale utslippene av klimagasser, regner FN med at de mer enn fordobles fram til 2050.

Virkemidlene i miljøpolitikken Et virkemiddel er dynamisk effektivt hvis det motiverer forurenseren til å innføre ny teknologi som forurenser mindre. Et virkemiddel er styringseffektivt hvis det fører til at et bestemt mål blir nådd innenfor den ønskede tidsrammen. Et virkemiddel er kostnadseffektivt hvis ønsket virkning blir oppnådd til så lave kostnader som mulig.

Is som smelter

Direkte og økonomiske virkemidler

Avgifter

Marginal rensekostnad er den kostnaden som oppstår når en bedrift skal rense en enhet til av et utslipp. Kurven for marginal rensekostnad stiger fra venstre mot høyre fordi bedriften starter med en eventuell rensing der det er billigst. Etter hvert blir det mer og mer kostbart å øke rensingen med én enhet.

Hvordan avgiften virker Myndighetene har innført en avgift på 150 kroner per tonn utslipp av stoffet. Det er lønnsomt å rense 40 tonn, og slippe ut 60 tonn.

Virkning av rensepålegg Begge bedriftene pålegges å rense 50 tonn. Av figurene ser vi at det koster 187 kroner å rense det siste tonnet av de 50 tonnene i A, mens det koster 125 kroner å rense det siste av de 50 tonnene i bedrift B.

Kostnadseffektiv avgift Etter at myndighetene har innført en utslippsavgift på 150 kroner, vil A rense 40 tonn mens B vil rense 60 tonn. Total rensing er den samme som i forrige eksempel, men totale rensekostnader er lavere.

Miljøavgiftenes dobbelteffekt

Miljøavgiftens dynamiske effektivitet Etter å ha innført mer effektiv renseteknologi, skifter kurven for marginal rensekostnad fra MRK0 til MRK1. Det lønner seg for bedriften å øke rensingen fra 40 til 60 tonn.

Omsettelige utslippskvoter

Kjøp og salg av utslippskvoter Bedrift A kjøper utslippskvoter av bedrift B så lenge prisen på en kvote er lavere enn den marginale rensekostnaden i A.

Kostnadseffektivitet Når A kjøper en utslippstillatelse fra B, sparer samfunnet ressurser. Det kan illustreres slik:

Oppsummeringsspørsmål 8 Hva er en bærekraftig utvikling? Svar Hvilke tre typer argumenter kan vi framføre for å forsvare det genetiske mangfoldet? Svar Hva har Norge forpliktet seg til i Kyotoprotokollen? Svar Hva menes med styringseffektivitet, dynamisk effektivitet og kostnadseffektivitet i miljøpolitikken? Svar Hva er forskjellen mellom de direkte og de økonomiske virkemidlene i miljøpolitikken? Svar Hva menes med marginale rensekostnader? Svar Hvordan vil en avgift på utslipp påvirke en bedrifts rensing av utslippet? Svar Hvorfor er en avgift på utslipp kostnadseffektiv? Svar Hva menes med miljøavgiftenes dobbelteffekt? Svar Hva menes med omsettelige utslippskvoter? Svar Forklar hvorfor omsettelige utslippskvoter er kostnadseffektive. Svar