Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Språklige forhold

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 4 Forestillinger om det norske
Advertisements

Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 1)
Signatur 3.
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Læreplanen i eldre historie
Norsk talemål i dag Talemålsvariasjon.
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Om å skrive om litterære tekster
Forskjeller på tale og skrift
Noen utvalgte kompetansemål fra "Kunnskapsløftet” ”Eleven som forsker”
Kapittel 10: Det unge norske demokratiet
c. Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Sett inn riktig tid/form av verbene.
O PPGAVE 24 Side 144 – 145 Sett inn riktig tid av verbet. Om Henrik Ibsens forfatterskap.
Oversikt læreplan norsk Vg2 SF
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Norsk språk Kapittel 7 i grunnboken.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Kapittel 6 Folkediktning
ROMANTIKKEN
Litteraturhistorie
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Lekseplan for 7.trinn uke 7
Riksmål/Bokmål/hovedmål & Landsmål/nynorsk/sidemål
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Fra DDK5 til DDK23 Ingebjørg Rype Nasjonalbiblioteket.
Forestillingen om det norske Fra slutten av 1700-talet til 1870-åra.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
Førestillina om det norske Frå slutten av 1700-talet til 1870-åra.
HISTORISK- BIOGRAFISK METODE. Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.
Medium og sakprosa 1700–1850 akg-images/NTB scanpix.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Tysk, fransk, spansk, fordypning i engelsk
Hvorfor er Ibsen fortsatt så populær?
Romantikeren og jødeforkjemperen
VALG AV 2. FREMMEDSPRÅK ELLER FORDYPNING PÅ UNGDOMSSKOLEN
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Kapittel 12 Litteratur på 1700-tallet
Kapittel 4 Sjangrer Del 3: Skjønnlitteratur, lyrisk diktning
Kapittel 5: Språket før og no Det fleirspråklege Noreg
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Fornuft og naturdyrking
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Panorama Vg2 Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen
Panorama Vg2 Tendenser og faser : Språklige forhold
Omsetjing og vurdering
Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Tidslinje: 1700-tallet Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Dansk skriftspråk får fastere form Kodifiseringen av danske skriftspråket øket i perioden Kodifisere: å sette sammen lover og regler for hvordan språket skal se ut og brukes Danske skriftspråket får: en fastere og mer helhetlig form klarere regler mindre kompliserte setninger større utbredelse i landet (flere lærer å skrive/lese det) en sterkere posisjon både i Danmark og Norge Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Holberg og skriftspråkutviklingen Holberg sprer det danske skriftspråket gjennom sin litteratur, både i Norge og i Danmark Kjennetegn på Holbergs språk: Mye bruk av fremmedord (importord), spesielt romanske (romanismer) Noen norvagismer (særnorske ord) Ønske om et ”naturlig språk” (avskydde språklig snobberi) Enkelt, mest mulig naturlig (Se eksempel side 124) Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Språket i skolen Obligatorisk undervisning og konfirmasjon fra 1700-tallet = stadig færre analfabeter Fra 1730: dansk skole og språk innført (1739: skole på bygdene) Konfirmasjonen også viktig for utbredelsen av det danske språket Norsk tale, dansk skrift Nordmenn leste dansk med norsk uttale = klokkerdansk De lokale dialektene består, viser seg som norvagismer i skriftspråket Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Gryende interesse for norsk språk Fra 1750 blir forfatterne mer bevisste på å bruke norvagismer  mer og mer norsk skrivemåte Bevisst språkvilje i Norge fra slutten av 1700-tallet Henger sammen med økt interesse for alt norsk – natur, folkeliv, kultur, historie og språk En gryende norsk patriotisme (jf. Norske Selskab) Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Språket i litteraturen Både språklig og innholdsmessig ble det mer og mer ”norsk ” i litteraturen Norvagismer, norske uttrykksmåter Patriotisk innhold, natur, nasjonal frihet osv. Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Personnavn Bibelske navn dominerer på 1700-tallet: Jon, Jens, Hans, Mari, Margit, Hansine Også noen tyske navn: Ida og Henrik Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Skjønnlitteratur på dialekt Diktes fortsatt på dialekt, etter hvert i hele Sør-Norge Mest leilighetsdiktning, og først og fremst av embetsmenn Ofte nedlatende om bøndene/bygdene (Norge veldig klassedelt), dialektinnslag for å gjøre tekstene komiske N oen bygdemålsforfattere også – svært populært på bygdene Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Dialektinnsamling Faktisk dansk initiativ for systematisk innsamling av norske dialektord Verk: Knud Leem: Een liden Glose-Bog (1743-1748): 3730 ord Erik Pontoppidan: Glossarium Norvegicum (1747): ca 850 ord Laurent Hallager: Norsk Ordsamling (1802): ca. 7000 ord Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?

Tendenser og faser 1700-tallet: språklige forhold Et eget norsk språk? Patriotismen vokser utover 1700-tallet, av ulike årsaker: Opplysningsfilosofien: Ønske om å øke kunnskapsnivået  flere skoler  undervisning på morsmålet  større patriotisme ”Frihet, likhet og brorskap”: Økt kritikk mot klassedelt samfunn, enevelde og sterk sentralmakt Kritikk av kongehus og andre styresmakter: mot sensur, for folkestyre og demokrati Bølger fra den amerikanske - og den franske revolusjon På vei mot et eget norsk språk idet vi nærmer oss 1800-tallet Tidslinje Dansk skriftspråk får fastere form Holberg og skriftspråk-utviklingen Språket i skolen Norsk tale, dansk skrift Gryende interesse for norsk språk Språket i litteraturen Personnavn Skjønnlitteratur på dialekt Dialekt-innsamling Et eget norsk språk?