LOs pensjonsseire Sikring av ytelser til sliterne Tette hullene i AFP Rammeavtale om ny AFP Syke og nedbemannede får nå AFP

LOs pensjonsseire Sikring av ytelser til sliterne Tette hullene i AFP Rammeavtale om ny AFP Syke og nedbemannede får nå AFP

Bakgrunn: Levealdersjusteringen reduserer pensjonen Årlig pensjon etter årskull. Folketrygd og AFP. Uttak 62 år, lønn 5G (470 000)

Sikring av ytelser til sliterne LO og NHO er enige om: Sikring av ytelser til sliterne Det gis en ekstra ytelse til de som går ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av Ytelsen gis til de som kvalifiserer til AFP, tjener under 7,1 G, ikke mottar andre ytelser og har vært i folketrygden minst 20 år med inntekt over 1G Ytelsen varer til man er 80 år og reguleres som løpende utbetalinger fra folketrygden Veksten i G fratrukket 0,75 prosentpoeng Ikke anledning til å jobbe ved siden av Inntektsgrense på kr. 15 000

Sikring av ytelser til sliterne Innføres fra 1. januar 2019 Finansieres med Sluttvederlagsfondet og administreres av Fellesordningen Når ordningen er etablert, overtar LO og YS fondet og ordningen NHO fortsetter betalingen ut 2023

Sikring av ytelser til sliterne Samlet bidrag fra kompensasjonstillegg og slitertillegg øker, mens levealdersjusteringen reduserer øvrig pensjon (lønn 5G).

Sikring av ytelser til sliterne Samlet bidrag fra kompensasjonstillegg og slitertillegg øker, mens levealdersjusteringen reduserer øvrig pensjon (lønn 5G).

LOs pensjonsseire Sikring av ytelser til sliterne Tette hullene i AFP Rammeavtale om ny AFP Syke og nedbemannede får nå AFP

Hull i dagens AFP Andelen arbeidstakere som ikke kvalifiserer

Tetting av hull i dagens AFP Enighet om rammene for ny modell for AFP

Tetting av (nesten) alle hull i AFP – omlegging til gradert ytelse Enighet om rammene for ny AFP med tanke på innføring i 2020 Regjeringen vil delta og finansiere arbeid med detaljutforming Legge om AFP fra en alt-eller-ingenting-ordning til en gradert ytelse, dvs. med nærmere sammenheng med antall år i en AFP-bedrift Mål om uendret ytelse ved full opptjening Mål om uendrete kostnader for bedriftene Fortsatt kvalifiseringsordning For eksempel krav om å være i jobb Må gjennomføres med lange overgangsordninger Mål om økt bufferfond og system for risikohåndtering Felles ansvar

Tetting av (nesten) alle hull i AFP – omlegging til gradert ytelse De langsiktige virkningene av omleggingen: De som har lang tid i en AFP-bedrift vil oppnå ytelse på dagens nivå. De som kvalifiserer, men har kort tid i en AFP-bedrift, vil få mindre i pensjon. De som ikke kvalifiserer i dag, men som har lang opptjening vil få mye mer pensjon Flertallet tilhører denne siste gruppen.

Hva hvis tariffdekningen faller 1% per år og avkastningen er lav?

Ny AFP må ha lange overgangsordninger, hva med hullene i dagens AFP? Andelen arbeidstakere som ikke kvalifiserer

Tetting av hull i dagens AFP Sykemeldte og nedbemanna skal få AFP Perioden man kan være sykemeldt før uttak av AFP utvides fra ett til to år Mange langtidssykemeldte som tidligere har mistet rett til AFP vil nå få ytelsen Nedbemanna som ikke er på jobb i oppsigelsesperioden vil nå få AFP Tidligere er disse tolket som «ikke reell arbeidstaker» Endringene gjelder for personer født 01.03.1955 og senere

Lønn i meklingsforslaget Generelt tillegg på 1 krone per time til alle. Det utgjør 1950 kroner per år. Tillegget vil gjelde fra 1. april.  I tillegg skal lavlønte ha kr 2,50 per time. Disse får derfor kr 3,50 til sammen. Gjelder de på avtaler der gjennomsnittlig lønnsnivå i fjor var under 90 prosent av industriarbeiderlønn (kr 417 725). Sammen med det generelle tillegget, innebærer forslaget kr 6 825 per år til dem på lavlønnsoverenskomstene. Innebærer også en likelønnsprofil. Mens hver femte arbeidstaker i forhandlingsområdet er kvinne, er annenhver med lavlønnstillegg kvinne.  Hvert enkelt forbund har som del av oppgjøret også avtalt endringer innenfor ei ramme på kr 0,30 per time. Dette har blitt foreslått brukt litt forskjellig i de ulike avtalene.  Tilleggene er samlet sett anslått å slå ut med 0,5 prosentenheter i årslønnsveksten fra 2017 til 2018. Med andre kilder til lønnsøkninger gir dette en anslått årslønnsvekst på 2,8 prosent. Prisene er til sammenlikning anslått å øke med 2 prosent. Med dette vil lønnsoppgjøret sikre økt kjøpekraft på anslagsvis 0,8 prosent.