Lymfesystemet og Immunforsvaret

Lymfesystemet er et årenett som ligner på blodårene. Lymfevæske, lymfekar og lymfeknuter har de fleste hørt om.

Lymfesystemets oppgaver - transportere overskuddsvæske fra vevene i kroppen til blodet - filtrere og rense lymfen - hindre betennelser - ødelegge mikroorganismer - frakte fett fra tarmen til blodet   Lymfe består av: - væske fra vevet rundt cellene - fett fra tarmen - fettløselige vitaminer - hvite blodceller

Lymfen blir fraktet i lymfeårene.   Lymfeårene: - har lommeklaffer - ligner på venene - begynner som små årer ute i vevet - tømmer seg i en vene bak kragebeinet (vena subclavia) - skjelettmusklene hjelper til med å pumpe lymfen mot hjertet.

Lymfesystemet utgjøres av: * Lymfeårer * Lymfevæske * Mandlene - tonsiller * Brisselen - thymus * Milten - lien * Lymfeknutene * Hvite blodceller

Immunforsvaret er kroppens samlede vern mot fremmede stoffer. Ordet antigener brukes om fremmede stoffer i kroppen. Slike kroppsfremmede stoffer kan være: virus bakterier sopp spirocheter helminther protozoer fremmede celler pollen kjemikalier andre allergifremkallende stoffer alle mulige mikroorganismer som ikke hører til i kroppen

Vi skiller mellom kroppens ytre og indre forsvar. Det ytre immunforsvaret hindrer at fremmedstoffer og mikroorganismer kommer inn i kroppen, og består blant annet av: huden slimhinner magesyre flimmerhår spytt slim tårer melkesyrebakterier i skjeden Det indre forsvaret spiser de gamle cellene og fremmedstoffene i kroppen, dreper mikroorganismer og lager antistoffer. Består av: leukocytter (hvite blodceller) lymfevev

Hvite blodceller - Leukocytter Den viktigste oppgaven til de hvite blodcellene (leukocytter) er å forsvare kroppen mot infeksjoner. Hovedgruppene av hvite blodceller er granulocytter (basofile, eusinofile og neutrofile) og agranulocytter (monocytter og lymfocytter). De hvite blodcellene dannes i likhet med de røde blodcellene også fra stamceller i den rød beinmargen. Mange deler seg og modnes rundt omkring i lymfesystemet. Ved infeksjon kan produksjonen av hvite blodceller øke. Under 1 % av de hvite blodcellene er til enhver tid i blodet.

Basofile Granulocytter Eusinofile fagocytter (uspesifikk forsvar) Neutrofile (medfødt forsvar) Hvite blodceller (mikrofager) (Leukocytter) Monocytter (fagocytt) Agranulocytter B-lymfocytter Lymfocytter T-lymfocytter Monocytter er store fagocytter (makrofager). De kan spise antigener. Lymfocytter er ‘hukommelsesceller’, og aktiveres ved å gjenkjenne spesifikke antigener. B-lymfocyttene lager antistoffer som gjør at makrofagene spiser antigenene. T-lymfocyttene dreper antigener og makrofagene spiser de døde antigenene.

B-lymfocytter er spesifikk forsvar og lager antistoffer

T-lymfocytter er spesifikk forsvar og dreper antigener

Granulocytter Små, hvite blodceller som også blir kalt mikrofager eller små eteceller. Det finnes flere typer, og det er store mengder granulocytter i blodet. - Vandrer fra blodbanen og til stedet der inntrengerne er. - Spiser opp cellerester, fremmedlegemer og lignende. Verk i sår er for det meste granulocytter.   Monocytter Disse er større og tregere. De omdannes til makrofager og blir også kalt store eteceller. - “Spiser” også bakterier og lignende og tar opp i seg granulocyttene.

Immunisering ved vaksinasjon Første gang kroppen utsettes for et fremmed antigen f.eks en bakterie eller et virus, tar det lang tid før kroppen klarer å lage nok antistoff til å bekjempe inntrengeren. Når immunforsvaret har bekjempet antigenet, vil lymfocyttene dele seg og danne antistoff mot dette spesifikke antigenet som gjør at de gjenkjenner det og kan forhindre et nytt utbrudd. Hvis vi utsettes for det samme antigenet på ny, vil kroppen ha lymfocytter som husker antigenet. De skiller raskt ut nye antistoffer og ødelegger inntrengeren før den gjør for mye skade. Ofte kan da infeksjonen stoppes, og vi unngår å bli syke. Derfor får vi for eksempel barnesykdommer vanligvis bare én gang selv om vi utsettes for smitte mange ganger. Ved vaksinasjon sprøytes svekkede antigener (f.eks døde virus og bakterier) inn i vevet, slik at vi ikke blir syke, men lymfocyttene vil likevel danne antistoffer. Neste gang man blir smittet av bakterien eller viruset, vil vi kunne danne antistoffer raskt slikt at vi ikke blir syke. Slik blir vi immune ved vaksinering.