Kap.5 Folketalet aukar i Europa

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fremtidens matproduksjon
Advertisements

Velkommen til Det Norske Utvandrersenteret
Kapittel 8: Det moderne Norge blir til
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Fremtidens matproduksjon
Familie og hverdagsliv
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Mat i Norge Fra sild til sushi.
Kapittel 19 Eit folk av bønder Elevane skal kunne – forklare korleis naturressursar og teknologisk utvikling har vore med på å forme tidlege samfunn –
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tek form
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.
Soria Moria Slott Et norsk folkeeventyr. Halvor.
1 Tema vg1, kap 11. Del 2: Seks språk – seks ulike system Læreplanen seier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, samanlikna.
Ordbank i høve demografi: Frå førre time: Demografi Naturleg tilvekst Fødselsoverskot Fødselsrate Dødsrate Samla folketal Fruktbar(fertil) alder Nytt:
EFFEKT 1.Kva er måleininga for effekt? 2.Kva er effekt eit mål på? 3.Korleis kan vi rekne ut effekt?
Å vere jøde. Den som er fødd av ei jødisk mor, er jøde. I dag er det 14 millionar jødar. Dei er spreidde over heile verda, dei fleste i USA og Israel.
Den kalde krigen Frankrike, USA, Storbritannia og Sovjetunionen vann 2. verdskrig Desse landa delte Tyskland mellom seg i 4 soner Hovudstaden, Berlin(låg.
Jødedommen Høgtider: Sabbat, Rosj Hasjana, Jom Kippur, Sukkot, Hannuka m.m.
Den levande Tellus - vårt felles ansvar. Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass –
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
SAMFUNNET FORANDRES Hva skjedde i samfunnet fra 1800-tallet?
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Den industrielle revolusjon Læreplanen sier du skal kunne: gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen.
-Eit uroleg område der ulike folkegrupper kjempar om same landområda -Tre verdsreligionar har røtene sine her; kristendommen, jødedommen og islam MIDTAUSTEN.
BAROKKEN: ● Epoke innanfor musikk, biletkunst og arkitektur frå ● Tok til i Italia. ● Store og flotte byggverk skulle vise makta og innverknaden.
Vest-Europa: Økonomisk hjelp frå USA Oppstarten til EU Utvikling av velferdsstatar Kvinner i arbeid.
Liding blir til musikk Mange slavar vart buande åleine, og det oppstod ei ny musikkform. Ein gjekk vekk frå «call and response» og gitaren erstatta svaret.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Mål for kurset Informasjon er rundt oss heile tida, – men det er viktig å skilje mellom nyttig og unyttig informasjon. Kunne finne relevante informasjonskjelder.
Naturressursar frå jorda.  Jordbruk før og no  Nomadar - dei første menneska drog frå stad til stad for å jakte og sanke mat.  Få spor i naturen og.
Geografi kap. 1 Befolkningsutviklinga i verda. Fakta Menneska har levd på jorda i 2 millionar år Jorda mellom 4,4 og 4,6 milliardar år Lenge lågt folketal-matmangel/sjukdom.
RLE – familie og vener. Familie Kjernefamilien – Mor, far og barna deira Vanlegaste familieforma Siste tiår endra seg – (sjå tabell side 27) Færre foreldre.
SOLIDARITETSVAL 2017 Valkampskulering om fordelingspolitikk, haust 2016.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
ANT. Fakta I gjennomsnitt drikk nordmenn over 15 år cirka 8 liter rein alkohol per år. Sidan tidleg på 1990-talet har alkoholforbruket auka med cirka.
KOMMUNEPLAN FOR VINJE Samfunnsdelen Samfunnsdelens plass i plansystemet.
Kap. 4 ein berekraftig folkeauke Mål: Vite kvifor vi må bremse befolkningsveksten i verda Vite korleis dette kan gjerast Vite kvifor dei rike landa må.
Undersøking – SFS Kven svarar? Om kontinuitet.
100 høgfrekvente ord nynorsk 2 sekunder1 sekundBlink Pål Monstad, Pedagogisk senter Haugesund oktober
Har barnevernet ei rolle i saker:
Noreg har ei lang kyststripe- med rikeleg tilgang til fisk.
Ungdom i Afghanistan Arne Strand,
Prioritering av akvakultur – korleis lage gode kommuneplanar for framtida? Miljøseminar Florø Håvard Tveit, Gulen kommune God morgon. Håpar.
Kapittel 2 «Europa erobrar verda»
KAP 10: Livet i det okkuperte Europa. S
Medmenneske og ven frå s.65
med klimaforhandlingar
Hvordan endret samfunnet seg?
SAMFUNNET: Store endringar i Europa
INNSAMLING TIL REDD BARNAS ARBEID
Slutten av den kalde krigen
Øydelegginga av Nord- Noreg
Økonomisk krise og mangel på det meste.
| Kulturmøte og kulturkonfliktar
Internasjonalt samarbeid
Samfunnsfag s
Noreg i mellomkrigstida
Dei første bondefamiliane
Presentasjonstittel(Bunntekst)
Den industrielle revolusjonen
| Kulturmøte og kulturkonfliktar
- ein tydeleg medspelar
Internasjonalt samarbeid
Kapittel 5: Språket før og no Det fleirspråklege Noreg
Formålet med opplæringa er å vise kor sentralt likestilling står i Noreg, og tydeleggjere innsatsen frå myndigheitene si side for å fremme likestilling.
Arbeid på skulen Norsk Matte Engelsk Samfunnsfag Naturfag KRLE
Utskrift av presentasjonen:

Kap.5 Folketalet aukar i Europa Kvifor folketalet i Europa auka Kvifor det likevel ikkje vart overbefolkning Korleis samfunnet endra seg som ei følgje av industrialiseringa

Folketalet i gamle dagar Før i tida var ofte ungeflokkane store (vanleg med 12-18 ungar) I ein del austlandsbygder i Noreg døydde 45 % av gutane og 40% av jentene før dei var 10 år gamle. Likevel mindre barnedøying i Noreg enn i mange andre land. 1700-talet: stor barnedøying 1800-talet: folketalet auka kolossalt i Europa Fleire barn nådde vaksen alder, og fleire vaksne vart gamle før dei døydde.

Kvifor levde folk lenger på 1800-talet? Vaksine Tidleg på 1800-talet byrja styresmaktene i mange europeiske land å vaksinere mot ein del smittsame sjukdomar (til dømes koppar). 1810: Koppevaksina vart innført i Noreg

Hygiene Hygiena vart betre. Fleire og fleire forstod at reinsemd var viktig for å halde seg frisk. Fleire fekk og tilgang til reint vatn. (Da innbyggjarane i Paris fekk reint drikkevatn i 1875, gjekk barnedøyinga ned med ein gong).

Kosthald Kosthaldet vart sunnare og meir variert. Folk tok til å ete næringsrik sild i staden for den evinnelege grauten mange måtte ta til takke med. Folk byrja å dyrke poteter, som det er mykje næring i.

Utbygginga av jernbanen, betre vegar og nye dampskip Det vart lettare å transportere næringsrik mat, til dømes fisk. Dersom avlinga slo feil ein stad og hungersnød truga, vart det lettare å hjelpe folk med matforsyningar.

Buforhold og klede Slutten av 1700-talet: gruvearbeidarane budde i små, trekkfulle hytter med berre eitt rom. Våte klede, bleier og anna barnetøy vart tørka på omnen. Den einaste måten menneska kunne lufte på, var å opne utgangsdøra. Utover på 1800-talet vart buforholda betre. Folk fekk betre klede. Dei fraus mindre og vart mindre sjuke.

Fred Etter at napoleonskrigane var slutt i 1815, gjekk Europa inn i ein fredelegare periode. Mange unge menn slapp å døy i krig. I staden gifte dei seg og fekk ungar.

Kvifor vart det ikkje overbefolkning? At det bur for mange menneske i eit område. Det kan bli knapt med mat, reint drikkevatn, arbeid og plass. Den enorme folkeauken i Europa kunne lett ha ført til overbefolkning. 3 grunnar til at det ikkje vart det: Jordbruket vart meir effektivt- kunne produsere meir mat, og dermed brødfø fleire Europa tolte ein kraftig folkeauke fordi det vart dyrka meir mat Transportsystemet vart betre, det vart lettare å frakte mat

Utvandring Mellom 1850-1930 utvandra 34 millionar menneske frå Europa til USA. 30 millionar utvandra til andre stader i verda (til dømes Sør-Amerika, Canada, Australia, New Zealand) Noreg: ca 800 000 menneske utvandra frå Noreg i denne perioden, dei fleste til Amerika. (1801: Budde om lag 880 000 menneske i Noreg.) 1/100 nordmenn drog kvart år for å skape seg ei framtid i USA. Noreg var det nest største utvandringslandet i Europa (sjå oversikt s.87)

Irland hadde flest utvandrarar 1845: Nesten heile potetavlinga i Irland vart øydelagd av soppåtak. Førte til hungerskatastrofe, meir enn 1 million døydde. Mellom 1840-1860: to millionar menneske drog til USA. (Til saman budde det 5 millionar menneske, dvs, i underkant av halvparten drog frå landet).

Færre ungar Folk fekk færre ungar. Foreldre kunne etter kvart vere nokså trygge på at ungane dei fekk ville overleve. Eit ektepar måtte ikkje lenger setje 10 ungar til verda for å sikre seg etterkommarar. Det vart etterkvart ulønnsamt å få barn. Før kunne ungane vere god arbeidshjelp frå dei var små. No jobba det færre folk i landbruket. Det første landet der barnetalet gjekk ned: Frankrike

Da fabrikkane kom, kunne småbarn arbeide der og skaffe familien inntekt. Men i fleire og fleire land vart barnearbeid forbode. Mange vart glade for dette, men samtidig forsvann ei inntekt. Interessa for barnestell og barneoppseding auka. Det vart lettare å sikre ungane ein god oppvekst når ein kun hadde tre ungar i staden for tretten!

1800-talet: prevensjonsmiddel (særleg kondom) meir vanleg. Det vart dermed lettare å planleggje kor mange barn ein ville ha.

Oppsummering Kvifor levde folk lenger? Folk fekk betre kosthald Transportsystemet vart betre slik at folk lettare fekk mat Helsestellet vart betre Hygienen vart betre Det vart betre buforhold Folk fekk betre klede Det var stort sett fred i Europa