Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 3 Måltidet i barnehagen Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg.
Advertisements

ERNÆRING HIL FOTBALL.
Kosthold og trening med fokus på syklister
Råd for et sunt kosthold (1)
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Tone L. Bie, 2014.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ?
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Haukeland universitetssykehus
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Mat, måltider og følelser
Marianne Dahlum Helsesøster
Kapittel 6 oppgave a) Fra presens til 2. kondisjonalis
Restitusjon og kosthold
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Oslo kommune Sykehjemsetaten ERNÆRING I SYKEHJEM.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Overvekt Konsekvenser, årsaker, behandling Serena Tonstad, OUS
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
MAT OG MÅLTIDSFELLESSKAP
Eldresenterforum Vigdis Brit Skulberg
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Spis mer frukt og grønt! v/Toril Gulbrandsen Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker - en nøytral stiftelse med offentlige midler
Samtale 1.
Samtale 3.
Prestasjonsmat for idrettsungdom
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Grunnleggende ernæring
Kosthold og restitusjon
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Tallerkenmodell og karbohydrater
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Ernæring og Retts syndrom.
Underernæring Retningslinjer og konsekvenser Erlend Eliassen. Avdelingsleder og kostøkonom Nygård sykehjem ush Presentasjon av retningslinjene Praktiske.
Livea Xpress Tallerkenmodellen. Måltidsrytme 3 hovedmåltid 2 mellommåltid Hver 3-4 time.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
ELDRES ERNÆRINGSBEHOV Tjenestefeltets utfordringer.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Matomsorg Praktisk matlaging 2016.
Husk sunn matpakke Hva putter du i matboksen? Har du noen gang tenkt:
Problemstilling: Er periodisk fasting bra for deg?
Risikovurdering og individuell kartlegging
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Kroppens byggesteiner.
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Oppgave 6 a) Fra presens til 2. kondisjonalis
Gylne Måltidsøyeblikk
LYKKE TIL MAT I BARNEHAGEN.
Utskrift av presentasjonen:

Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak

Tiltaksplan ernæring (ernæringsplan) Hvorfor får pasienten ikke i seg det som behøves? Hvordan skal man dekke behovet? Hva får pasienten i seg? Hva er pasientens behov? Hvordan dekke eventuelt underskudd på kalorier og proteiner? Vurdere hensiktsmessige tiltak Ernæringstrappen

Ernæringstrappen Formålet med trappen er å systematisere ernæringsarbeidet og prioritere tiltak Hensikten er å forsinke eller forhindre fordyrende behandling ved å forebygge eller behandle underernæring 4 første trinnene: Tidlige og enkle tiltak for forebygging Lavere alvorlighetsgrad

Trinn 1: Underliggende faktorer Av og til er det nok å lette eller eliminere hindringer: Medisinske tilstander, medikamenter og bivirkninger Tann- og munnstatus (munnsår, munntørrhet, passer tannprotesen?) Kvalme Smerte Søvn Psykososiale forhold Fysiske funksjonsvansker Endret livssituasjon Sorg

Trinn 2: Måltidsmiljø Omgivelsene, pasientens behov og måten du hjelper på er like viktig som maten i seg selv Sitter pasienten godt? Er bordet rent og hender vasket? Hvordan er bordet dekket? Hva er nok hjelp for pasienten? Ville du spist maten du serverer? Tradisjon, kultur Sosial interaksjon Bordplassering/hvem sitter sammen Variasjon i mattilbudet og måltidsmiljø

Trinn 3: Mattilbud Velg rett mat til rett pasient: standard- og spesialkoster, antall måltider Spiser lite Energi- og næringstett kost (Høyere fett- og proteininnhold – mindre porsjoner) Energirik drikke Svelgevansker (underliggende faktorer) Konsistenstilpasset mat og drikke Spiser normalt Nøkkelrådskost Spiser for mye Spesialkost Glutenfritt Diabetes Laktoseredusert Innkjøp av mat - handlelister

Trinn 4: Beriking og mellommåltider Tilføre ekstra energi og protein i maten Tilby flere måltider til de som spiser lite Tilby små måltider mellom hovedmåltidene Små skiver, dobbelt lag pålegg Unngå lettprodukter (light, lett, lettere, mager) 6 – 8 måltider pr. dag (hver 2. time) Unngå 11 timers nattfaste Kan du friste med dette: yoghurt smoothie næringsrik drikke fruktsalat m/beriket yoghurt kjeks små skiver med dobbelt pålegg rislunsj nøtter og tørket frukt

Konkrete tiltak Ta utgangspunkt i utført kostregistrering Igangsett tiltak for å komme opp i mengde kalorier i forhold til oppsatt behandlingsmål Eksempel på tiltak dersom pasienten eksempelvis i snitt har et kaloriunderskudd på 450 kalorier skal dette dekkes inn: kokt egg til frokost (85 kcal) et mellommåltid med et beger yoghurt (150 kcal) og en ss olje (90 kcal) et glass smoothie a 1,5 dl (75 kcal) Spisesituasjonen, medspising som sikrer inntak ved frokost, middag og kvelds