Matomsorg Praktisk matlaging 2016.

Presentasjon om: "Matomsorg Praktisk matlaging 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Matomsorg Praktisk matlaging 2016

2 Hva betyr mat og måltider
Mat – energi, ernæring nødvendig for vekst og overlevelse. Måltider – hygge, nytelse, samvær, fellesskap etc.

3 Kosten påvirker helsen vår !
Hjerte-kar sykdommer Diabetes 2 Under ernæring

4 I henhold til loven. Kommunehelsetjeneste loven § 1-3a Kvalitetsforskriften § 4 Forskrift om internkontroll § 3 Helsepersonell skal ha tilstrekkelig kunnskap om ernæring, kommunen skal ha en systematisk kartlegging og vurdering av ernæringsmessig risiko. Personer i ernæringsmessig risiko skal få tilbud om utredning og iverksetting av ev. tiltak for å forebygge underernæring Dokumentasjon skal formuleres med mål, tiltak og evaluering.

5 Hva er din kunnskap og holdning til godt kosthold og ernæringsomsorg?

6

7 Forebygging av underernæring

8 Er det farlig å være tynn
•Stigende mortalitet sees ved KMI under 22 kg/m². •Studier tyder på at eldre med moderat overvekt (KMI ,9 kg/m²) har best helse og livskvalitet, og lavest mortalitet. (Bl.a. Tromsø-studien og HUNT) Justert KMI for personer over 65 år: –Undervekt: <22 kg/m² (<18,5 kg/m²) –Normal vekt: kg/m² (18,5-25 kg/m²) –Overvekt: >30 kg/m² (>25 kg/m²)

9 SARKOPENI Aldersrelatert tap av muskelmasse, muskelstyrke og/eller muskelfunksjon
... En del av aldringen men… Lavt matinntak, lavt proteininntak, inaktivitet, immobilitet kronisksykdom påskynder det aldersrelaterte tapet. Muskelstyrke, naturlig tap – Fra 50 år reduksjon i muskelstyrke med ca 15 % hvert 10-år Det aldersrelaterte tapet av muskelmasse fremskyndes av en stillesittende livsstil, akutt immobilitet, lavt proteininnhold i kosten og katabolske sykdommer Vanskeligere å gjennomføre hverdagssyssler som klesvask, lage mat, personlig hygiene Isolert – kan ikke gå tur etc. SPIRAL – Spiser dårligere, mister mer muskelmasse  katabol. Muskelproteinsyntesen blir mindre effektiv når man blir eldre, slik at flere proteiner brytes ned i muskelen enn det produseres. I tillegg minsker muskelstyrken som følge av deponering av lipider i muskelfibrene hos eldre Disse er de skrøplige eldre Bilde: yayimg Haehling et al (2010). An overview of sarcopenia: facts and numbers on prevalence and clinical impact. J Cachexia Sarcopenia Muscle (2010) 1:129–133.

10 Konsekvenser av underernæring
Virker inn på flere organers funksjon Tap av kroppsmasse / vektnedgang Vekttap i hjerte, lunger og skjellettmuskulatur Svekket immunforsvar og redusert sårtilheling økt sykelighet og økt dødelighet Flere og lenger sykehusinnleggelser Vekttap ↓ Immunforsvar ↓ Sårtilheling Økt sykelighet Nedsatt appetitt Lavt matinntak Vekttapp i skjellett- hjerte og lunger  etter dødenstudier Keys A, Brozek J, Hensel A et al. The biology of human starvation. University of Minnesota press, Minneapolis: 1950 Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. 2009, IS oppdatert 2013 Parkin J, Cohen B. An overview of the immune system. Lancet 2001; 357:

11 God ernæringspraksis Kartlegging Vurdering Dokumentasjon Tiltak

12 Ernæringsscreening – Metode for å oppdage pasienter som er underernærte eller i risiko for å bli det
Diagnoseverktøy: NRS 2002 SGA MUST MNA

13 Vekt endring er det enkleste målet å se forandring i ernæringsstatus
10% siste halvår er alvorlig vektttap All ufrivillig vekttap kan gi dårligere imunforsvar uansett utgangsvekt For vurdering av grad av undervekt må BMI / KMI fastsettes.

14 Energi, protein og væske behov skal beregnes
Veiledende energi behov: 30 kcal pr kg kroppsvekt. + 10% ved undervekt. Protein behov: 1 g protein pr kg kroppsvekt Væskebehov: minimum 30 ml pr kg kroppsvekt. Dokumenteres i gerica ernæring / situasjon. Kan benytte tekstbanker

15 Spise drikke liste Bør føres i en periode Drikkeliste, tot inntak føres Gerica lab jour 8 Se SPLH ( Sykepleiehåndboka)

16

17 Nytten skal oppveie ulempen ved behandling
Etikk og verdighet Nytten skal oppveie ulempen ved behandling

18

19 Ernæringstrappen -

20 God smak, mat du er vant med Hyggelige og rolige omgivelser
Hva gir matlyst? God smak, mat du er vant med Hyggelige og rolige omgivelser Måltidet skal være ukomplisert Mestring Syn Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst Hva er utfordringen – må kartlegge Individuell tilrettelegging, uten å særbehandle eller bruke for mye tid. Nofima og Måltiden hus Tre nøkler til matglede for eldre Konsistenstilpasset mat Bytt på å gi varme og kald mat i samme servering, trigger svelging. Spis sammen, lag et måltid

21 Hjelp til selvhjelp

22 Måltider Nattfasten, maks 11 t Min. Frokost, lunsj, middag, kvelds Planlagte, sulten til hovedmåltidene

23 På bordet, i magen Legg til rette for protein- og næringsrike valg Juster energiinnholdet med meieriprodukter og berikning

24 Beriket kost Gjelder alle måltider og alt som spises/drikkes.
Bør gjennomføres systematisk for best effekt. Valg av matvarer - Helfete meieri produkter. Full sukkeret syltetøy og saft - Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker) frukt juice, saft, melk, kakao m. krem, milkshake etc. Dette kan du berike med!

25 1 ss olje 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra!
Beriking Protein: egg, kesam, ost – 1 ss = 30-50kcal. suppe, sauser, grøt Fett: olje, smør, fløte, rømme: 1 ss = 100 kcal –Yoghurt, grøt, suppe, saus. Karbohydrater: sukker, sirup, melis, honning: 1 ss = kcal Melkepulver, afi-nutrin – energi, protein. Vafler grøt, suppe, saus/stappe 1 ss olje 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra!

26 Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal
Beriket grøt Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: kcal Tilsatt 1 ss rapsolje: 300 kcal eggeplomme: kcal 5 ggr mer energi m samme volum

27 Frokost 409 kcal - 12,1g protein 211 kcal - 14,4 g protein

28 Middag – to retter 285 Kcal - 27g protein pr porsjon (3 dl)
Dagens behov fra 1300 kcal – 2000 kcal 4 måltider, 325 kcal / måltid. Dette måltidet 395 kcal 110 Kcal - 4g protein pr porsjon g

29 Energi- og næringsrik drikke
Drikke (2 dl) Kcal Protein H -melk 134 6,6 Biola med smak 122 6 Kakao - hjemmelaget på H-melk (RIK) (130) 8,1 (3,8) Juice, saft, brus 85 0,1-1,4 Vørterøl 76 0,8 Kaffe med fløte 46 0,4 Smoothie m frukt/bær 114 1,8

30 Mellommåltider For de som spiser lite er det viktig med hyppige små måltider. Mellommåltider kan inneholde like mye energi som middag. Noen ganger er det bedre å tilby pasienten små retter enn å spørre hva de har lyst på

31 Små delikate snitter

32

33 Industri- og egen produserte
Næringsdrikker Anbefales å brukes i kombinasjon med tilpasset kost. Rutinemessig bruk gir ofte god effekt Industri- og egen produserte næringsdrikker kan tilpasses til den enkeltes behov vedrørende energi, proteiner, fett, fibrer og ev mat intoleranse

34 Multi Drink (8 g prot /porsj) 1 beger Biola jordbæryoghurt
Smoothies Næringsdrikker Tilsett: 1 eggeplomme, 1-2 ss rapsolje, fløte, sukker/ honning, 1 ss havregryn Tropiskshake 2 dl tropisk frukt frossen 2 dl yoghurt ( vanilje, fersken, etc.) 2 dl appelsinjuice (eplejuice) Multi Drink (8 g prot /porsj) 1 beger Biola jordbæryoghurt 2 ss cottage cheese / kesam 1 banan 2 dl jordbær 2 ts rapsolje 1 ss linfrø Sukker ?? Honning??

35 Lunsj –noe som er enkelt og frister
Fremgangsmåte: Visp sammen egg, melk og salt Smelt smøret i stekepanna. Hell i  eggeblandingen. Stek omeletten på middels varme og rør litt med gaffel Legg på strimlet skinke, skinkeOst og raspet hvitost Når omeletten begynner å bli ferdig, forsiktig legg på tallerken Omelett med Skinke Ost 2 porsjoner                                3 egg 0,5 dl Helmelk smør til steking 50 g SkinkeOst 4 skiver av skinke 50 g raspet hvitost Salt og pepper

36 Sørg for nok drikke Behov: min 30 ml / kg kroppsvekt
Velg vann som tørstedrikk. Brus, juice, saft inneholder 50g sukker fruktsukker.

37 Det du gjør er viktig - Lykka til !