Med rett til et trygt og godt skolemiljø

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alle elever har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing.
Advertisements

Trygge organisasjoner
Klasseregler.
Olweus-programmet ved Sten-Tærud skole
Nulltoleranse for mobbing
Generelle tiltak og forebygging
Olweus-programmet ved Sten-Tærud skole
Senter for atferdsforskning
Handlingsplan mot mobbing
Erling Roland ”Skjult mobbing” Konferanse OSLO.
Velkommen til KURS OM SKJULT MOBBING TOVE FLACK
Aggresjon.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Aggresjon.
Mobbing og atferdsproblemer
For å skape et positivt skolemiljø og motarbeide mobbing vektlegger vi: - overgangen barnehage/skole, bl.a. med jevnlige besøk siste år før skolestart.
Samling for skolenes leder(e) for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø-høringsseminar 11. mai 2014 Orientering om nytt ressurshefte om arbeid mot krenkende.
Forebygging og rutiner ved Mobbing
Alle elever har rett på et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Beredskapsteam mot mobbing MR Trond Hansen Riise Geiranger
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN! PROGRAM: Info fra FAU- representanten Barn som opplever vold – informasjon fra Gjesdal kommune Lesing og skriving.
Framgangsmåte i mobbesaker 1. 2 Ved mindre episoder: Ta affære på stedet (gjelder for alle ansatte) og marker tydelig til hver enkelt plager at dette.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
1 STOPPING AV MOBBING Mobbingens psykologi Noen sentrale faktorer som bidrar til å skape og opprettholde mobbesituasjoner. Stopping av mobbing Hvordan.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 5 Kunnskapsdepartementet Endringer i reglene om elevenes skolemiljø Forberedt for Fylkesmannen i.
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Rehabiliterings etter en mobbesak. Snu krevende klasser.
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Hvordan forebygge mobbing?
Nye føringer – nye muligheter
Elevenes skolemiljø.
Opplæringslova kapittel 9A
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Kapasitetsbygging i team og organisasjon
Nytt kapittel 9A om skolemiljø -
Nye regler om skolemiljø og mobbing
Foreldremøte 6.kl..
Framgangsmåte i mobbesaker
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Opplæringsloven kap. 9A Hensikten med endringen:
ELEVENES ARBEIDSMILJØ
Skøyenåsen skole Foreldremøte 9 og 10.trinn Tirsdag 5.september 2017.
Trygt og godt skolemiljø
Velkommen til foreldremøte 1.trinn
Velkommen til Teglverket skole! Foreldremøte høsten 2017
Velkommen til foreldremøte 6. og 7.trinn
Trygt og godt skolemiljø
Velkommen til foreldremøte 4.trinn
Mobbing – hva er vårt ansvar?
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Trygt og godt skolemiljø
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Opplæringslova kapittel 9A Lovendring fra 1. august 2017
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Foreldremøte Tau skole
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Mobbeombudet i Nordland
Nytt regelverk om skolemiljø «Nulltoleranse mot mobbing»
Voldsforebyggende opplæring
”Å høre til” Virkemidler for et trygt psykososialt miljø
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Psykososialt skolemiljø
Handlingsplan mot krenkende adferd
mobbeatferd Former for mobbeatferd
Utskrift av presentasjonen:

Med rett til et trygt og godt skolemiljø 16.11.17

KP 9a og God praksis Erling Roland, Læringsmiljøsenteret, UIS Rettighet: et trygt og godt skolemiljø Subjektiv opplevelse: elev og foresatte Nulltoleranse mot krenkelser (opplevde og observerte) Aktivitetsplikten GOD praksis: Tydelige regler og handlekraft

Definisjon * negativ handling * som gjentas MOBBING * negativ handling * som gjentas mot en som ikke kan forsvare seg (Olweus & Roland 1983; Smith 2005) Tradisjonell Digital Direkte Indirekte

Omfang Blir mobbet 4% 3% 5% Mobber 3% 2% 4% Sammenhenger De sårbare tradisjonelt digitalt totalt Blir mobbet 4% 3% 5% Mobber 3% 2% 4% Sammenhenger De sårbare

KP. 9A: prinsipper og begreper Nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering

Mobbingens psykologi Den reaktive mekanismen tolkningsmønster provokasjon sinne aggresjon

P1 T P2 P3 PROAKTIV AGGRESIVITET - makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) - blikk for sårbarhet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering

P Konstruktive S Å R B A E A B C Hoffet

Følger av mobbing Svekket selvbilde Sosial angst – generell angst Post traumatisk stress Depresjon og økt selvmordsfare Stigmatisering

FOREBYGGING – institusjons nivå Kollektiv autoritet Synlige voksne i fellesarealene Rutiner for screening Informasjon om 9A og skolens regler og rutiner -ansatte – elevene - foresatte

Autoritativ gruppeledelse Gruppen/klassen relasjoner, struktur, normer Pedagog Mulige plagere direkte normtrykk

Direkte forebygging Bevisstgjøring - litteratur – film – rollespill Forpliktelse - skrive – snakke Voksenautoritet er viktig

Aktivitetsplikten Følge med Gripe inn Varsle Undersøke Sette inn tiltak Følge opp og evaluere særlig hensyn til sårbare elever

Følge med Elevundersøkelsen: anonym informasjon Spekter: ikke-anonym informasjon Individuelle samtaler med de foresatte Individuelle samtaler med elevene Daglig observasjon Informasjon fra foresatte og elev

Gripe inn Markere grenser – asymmetrisk kommunikasjon - diskret - offentlig Følge opp - elever? - foresatte? å følge opp gir også bedre vurderingsgrunnlag

Varsle Varsle rektor - når elev eller foresatte melder bekymring (ikke trygt og godt) - når ansatte selv får mistanke eller kunnskap Relevante kriterier: grovhet, asymmetri, gjentakelse, og om det er ansatte som krenker Forum for vurdering om å varsle rektor Rektor: Varsle skoleeier i alvorlige saker

Undersøke Elevsamtaler Analyse Observasjon Logg & elektroniske spor - Verktøy: Innblikk, Spekter (med tillegg) andre KONKLUSJON

Tiltak - samtaler med den mobbeutsatte - stopp-samtaler med plagere - hver for seg - sammen - samtaler med de foresatte - eventuelle koplinger

Den mobbeutsatte - jeg vet - det er urett - vil du fortelle meg noe - du skal få vite - jeg snakker med dine foreldre - vi treffes igjen på torsdag - noe du vil si til slutt?

Plager 1, 2 & 3 - vi vet - det må ta slutt nå - vil du fortelle meg noe? - jeg varsler dine foreldre i dag - kan du hjelpe til?

Alle plagerne samlet - kort fra hver samtale - anerkjennelse - det må ta slutt nå - jeg varsler foreldrene deres i dag - går dette bra? - forespeiling - vi treffes igjen på torsdag

De foresatte De foresatte til - den mobbe utsatte - plagerne - koplinger?

Andre metoder Megling ekspert megling og elevmegling perspektiv taking og tilpassing Felles bekymring (Pikas 1989) lærer og plager(e) - lærer, plager(e) og mobbe utsatt

SNU-metoden SNU-metoden Når saken er komplisert - mobbing kombinert med autoritets svikt - tillitskrise med foresatte - mislykkede tiltak SNU-metoden Serie tiltak Simultane tiltak (snu-dagen)

Gjenoppretting – kumulative tiltak L- MU - andre L- MU - P 1,2,3 L-MU

Type I & II Typologi om arbeid i mobbesaker

FASE 1 Indikasjon Varslere fornærmede variert TYPE I TYPE II Varslere fornærmede variert Skolens respons unnvikende omsorgsfull

FASE 2 Undersøke TYPE I TYPE II UNDERSØKELSE AD HOC SYSTEMATISK GRUNNLAG FOR INTERVENSJON TILSTÅELSE MATRISEDATA

FASE 3 Tiltak TYPE I TYPE II PLAGERE FORHANDLING & MEGLING KRAV MOBBEOFRE FORHANDLIN & MEGLING STØTTE FORESATTE FORHANDLIG & MEGLING SAMARBEID

FASE 4 ETTERSPILL KONFLIKTER SAMARBEID STIGMATISERING REHABILITERING TYPE I TYPE II KONFLIKTER SAMARBEID STIGMATISERING REHABILITERING

GENERELLE TREKK MOBBEDEFINISJON LOKAL ETABLERT TYPE I TYPE II MOBBEDEFINISJON LOKAL ETABLERT BEGREPSAPPARAT FATTIG RIKT PROSESS SIRKULÆR LINEÆR