Ett spørsmål og tre… Om kloakk i Furremarka

…først litt utgangspunkt Da vi kjøpte og fikk bygd hytten i 2006 - 2007: Ingenting skrevet, ingenting spesifikt sagt om ansvar for kloakkanlegg/pumper! Verken fra grunneier eller utbygger. Pinne 1 - 2: Viktige premisser for holdning og konklusjon. Slamavskilleren lå nede bakken – godt synlig og med strake veien ned fra hytten. Kloakkavgift ble betalt til kommunen. Strømpenger til pumpene ble oppfattet som utenfor våre anliggende… ingen ting tydet på noe annet! Men så, i 2014...

… ble vi avkrevd 4000 kr til erstatning for en ødelagt pumpe! Første reaksjon: Dette angikk da ikke oss uten pumpebehov? Respons fra oppkrever: Jo, alle hadde et ansvar! Alle? Hvilket ansvar? Hvem var alle? … Og ikke minst: Hva var hjemmelen…? Fikk aldri noe godt svar på spørsmålene annet enn at Alle = samtlige tilknyttet kloakkanlegget, hadde, uavhengig av pumpebehov, ansvar for pumpene. slik hadde noen ment det skulle være… Punktum! Hvordan dette var besluttet kom det aldri noe godt svar på!

Kontakt med Norges Hytteforbund Konklusjonen fra hytteforbundet etter en runde om saken:   Undring over hvor lite dokumenter som fantes i saken – på forespørsel til ‘vel-styret’ ble opplyst at det ikke var noen dokumenter. Det er lite og ingenting i våre dokumenter (prospekt og festekontrakt) som tilsier at «fallhyttene» har ansvar for «pumpehyttene» sine kloakkpumper. Hytteforbundet sluttet på denne bakgrunn: «De som har behov for pumpene får selv ta ansvar og risiko for disse». Selv om det finnes flere dokumenter enn ‘Vel-lederen’ sa den gangen, har en så langt ikke funnet noe som direkte knytter «fallhyttene» til ansvar for pumpene!

Under sterk tvil - betalte vi til slutt på betingelse av: at det ble ryddet opp i dette… …med sameieloven som utgangspunkt! Så aldri noe til oppryddingen… før nå… men sliter fortsatt med å få på plass lovens standardordning.

Hvorfor blir dette så vanskelig? Sameielovens §9: Eigedomsskattar, avgifter, trygdekostnader og liknande faste eller naudsynlege utgifter på tingen ber sameigarane seg imellom etter som dei har part til. Det same gjeld andre vanlege utgifter og ytingar så langt alle eigarane kan få etter måten like stort gagn av dei. Kostnader utanom dette vert utlikna på eigarane etter nytta. Sams inntekt skal delast mellom eigarane etter som dei har part til. Riktignok er det avtalefrihet i sameieloven. I vårt tilfelle blir det likevel de som vil likedele utgiftene til pumpesystemene som må bevise at det har vært inngått en avtale om likedeling. I mangel på slik avtale faller man tilbake på lovens ordning, at kostnadene skal fordeles etter nytten. Hvorfor blir dette så vanskelig?

Andre spørsmål … som etter hvert ble relevante … Hvorfor ble slamavskilleren liggende der den ligger? Hvorfor skal 24 av 36 hytter måtte bruke pumper, hvis en kunne klart seg med færre ved å legge slamavskilleren i motsatt ende av feltet? Hvorfor er det så viktig at også de uten behov for pumpene betaler for pumpeservicen? …de to første er til dels besvarte nå i disse dager.

Slik var det tenkt…. …men krav til rensing i Biskopvika fordyret løsningen for gruppe 3. Det ble derfor besluttet å pumpe avløpet fra Biskopvika fram til slamavskilleren til gruppe 2. Det er nok ikke like klart om det var hyttene i Biskopvika eller «fallhyttene» som tjente mest på dette!

Litt pumpehistorie slik vi nå har erfart den Strømregning -> ny pumpe -> pumpeservice -> ?? Verden er ikke statisk……heller ikke i Furremarka …. Forutsetninger endres!

Etablering av sameie er nå, i 2017 Det er derfor vi NÅ …bestemmer hvordan vi vil ha det – hva vi vil hensynta. …bør få til et system som er robust, og holder også framover. Spesielt blir det fort komplisert om vi har ulike prinsipp for ulike fellesarenaer. Forslag til bestemmelser om pumpene og driften av disse: Ansvar for pumpene påhviler sameiet. Det forutsettes at anlegget inklusiv pumpene forsikres. Driftskostnader for pumpene (strøm, service m.v.) fordeles forholdsvis i henhold til nytte, jfr. Sameielovens §9, i.e. «pumpehyttene» betaler like deler, «fallhyttene» holdes utenfor. Kostnader for øvrig – herunder forsikringer for hele anlegget - fordeles pr part. I henhold til det som er sagt foran, er dette i realiteten et kompromissforslag!