Bruk av postoperativ strålebehandling etter prostatektomi i Norge Kari Vatne Lege og stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Bakgrunn Norske retningslinjer: Radikal prostataektomi for prostatakreft; klinisk tumor stadium 1 og 2, i utvalgte tilfeller stadium 3 Ved patologisk lokalavansert tumor (pT3) og/eller ufri margin bør adjuvant strålebehandling vurderes Aktuelle pasienter bør ha lang forventet levetid, gevinst må vurderes opp mot risiko for bivirkninger Alternativ strategi; salvage strålebehandling Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Mål: Metode: Beskrive bruk av postop. strålebehandling i Norge Identifisere pre- og postop. risikofaktorer Metode: Kreftregisterets data fra 2004-2012 PSA-verdier før strålebehandling ble innhentet Seleksjon: Adenokarsinom Diagnosedato 01.01.2004 - 30.06.2011 Radikal prostataektomi (RP) innen 1 år fra diagnosedato: N = 6840 Strålebehandling etter RP mot bekkenregion ≥ 60 Gy innen 31.12.2012: n = 1170 [17%], median observasjonstid (mot.) 41 måneder Patologidata fra 2009 -> Subgruppe2009; n = 2996: Postop. strålebehandling: n = 469 [16%], mot. 25 måneder Adjuvant: ikke detektabel PSA (< 0.02 ng/ml) innen 5 mnd. etter RP Observasjonstid = tid til første event; postop. strålebehandling, emigrering, død eller studieslutt (31.12.2012) Range Hovedgruppen: < 1 – 108 mnd. Range Subgruppen: < 1 – 47 mnd. Postop. Strålebehandling ble initiert i median 14 mnd. etter RP Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Postop. strålebehandling og Gleason Alle: 1170/6840 (17%); mot. 41 mnd. Subgr.2009: 469/2996 (16%); mot. 25 mnd. 2004-2012 2009-2012 G9-10 G8 G7b Øverst til venstre: Figur 1a i artikkelen: Kontinuerlig økning I bruk av postop. strålebehandling i observert periode (jan. 2004-des. 2012), kaplan meyer estimat: 25% etter 9 år For adjuvant strålebehandling økte bruken av postop. strålebehandling fra 8% for pas. diagnostisert fra 2004 - 2008 til 23% for pas. diagnostisert fra 01.01.2009 – 30.06.2011 (3x) Nederst til venstre: Figur 1d i artikkelen = Økende bruk av postop. strålebehandling med stigende GS i biopsi Øverst til høyre: Figur 2a i artikkelen: Kaplan Meyer estimat på 20% etter 4 år Nederste 2 figurer til høyre: Økende bruk av postop. strålebehandling med stigende GS: Figur 3a (reseksjonsfrie kanter) og 3b (ufri margin, gir 4 x økt sannsynlighet for postop. strålebehandling vs. fri margin) i artikkelen G7a G6 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Prediktive faktorer (multivariat analyse) Alle: N = 6840* PSA (< 10 vs. ≥ 10) Gleason skår (≤ 6 vs. ≥ 7) Risiko gruppe (lav vs. ≥ intermediær) Subgr.2009: n = 2996 Patologisk tumor kategori (2 vs. ≥ 3) Reseksjonskanter (fri vs. ufri) *Ikke-signifikant klinisk tumor kategori Signifikante prediktive faktorer (Sophie har lagt inn* “…..DRE basert”, men det må jo ha vært noe bildediagnostikk også for klinisk t-stadium?) Første tall i parantesene er ref. verdi (størst HR-gap mellom GS 7a og 7b, hhv. 1.34 vs. 2.30 i hovedgruppen og 1.7 vs. 3.39 i subgruppen = tabell 2 og 4 i artikkelen) Høyeste HR for ufri margin: 5.9 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Postop. strålebehandling og Gleason: HASARD RATIO (HR) Alle pasienter: N = 6840 Subgr.2009: n = 2996 X X REF REF Figur til venstre = tabell 2 i artikkelen: GS 7a HR 1.34, GS 7b HR 2.30, GS 8 HR 2.83 og GS 9-10 HR 2.89 Figur til høyre = tabell 4 i artikkelen: GS 7a HR 1.70, GS 7b HR 3.39, GS 8 HR 5.09, GS 9-10 HR 5.29 ((signifikant assosiasjon for pT≥3, ikke for pT2a-c) (11%)** (15%) (27%) (36%) (38%) (4%)** (10%) (24%) (33%) (43%) Gleason skår Gleason skår Signifikant forskjell (7a/b) ** % pas. som fikk postop. strålebehandling innen gitt Gleason-skår X Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Klinisk lokalisert høy risk tumor (cT2c): PSA, Gleason-skår og postop Klinisk lokalisert høy risk tumor (cT2c): PSA, Gleason-skår og postop. strålebehandling <10 10-20 >20 Dette er utdrag av tabell 5a (% postop. strålebehandling på y-aksen, søyler for de ulike PSA verdier inndelt i 3 kategorier) Definisjon lokalisert høy risk tumor: cT2c eller GS 8-10 eller PSA > 20 ng/ml. Range for denne gruppen: 21% - 63% For lokal avanserte tumores (cT3-4): Diskrepans / range på 28% -> 73% hvorav 7/10 med GS ≥ 8 i biopsi (Hhv. 71% og 73% sannsynlighet for postop. strålebehandling ved PSA > 20 ng/ml og hhv. GS 8 eller 9-10) Gleason Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Gleason-skår, patologisk tumor kategori (pT) og status på reseksjonskanter relatert til antall pasienter som fikk postop. strålebehandling Subgr.2009: n = 2996 pT 2 Fri pT ≥ 3 pT 2 Ufri pT ≥ 3 CM .pas. 2 (hva mente du her Christoph?) Dette er tabell 5b i artikkelen (sannsynlighet for postop. strålebehandling basert på funn i RP-resektatet. Økt sannsynlighet med økende GS 4 x økt sannsynlighet for postop. strålebehandling ved ufri vs. fri margin Gleason Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Oppsummering Kontinuerlig økning i bruk av postop. strålebehandling i løpet av observert 9-års periode (2004-12) Signifikante assosiasjoner og prediktive risikofaktorer: Gleason-skår i biopsi, PSA ved diagnose og klinisk risiko gruppe (men ikke klinisk tumor kategori alene), pT≥3, Gleason-skår i resektat og ufri reseksjonskant Små tall for adjuvant behandling (n = 161); tilnærmelsesvis 3 ganger økt bruk av adjuvant postop. strålebehandling for pas. diagnostisert fra 2009 (n = 54 vs. 108), skyldes økende bruk av RP for lokal avanserte (cT3) + økende fokus på MDT Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling

Spørsmål/utfordringer Forlenget overlevelse? Bivirkninger? Adjuvant vs. salvage postop. strålebehandling? Mer detaljert datasamling hos Kreftregisteret Forlenget prostatakreftspesifikk overlevelse? Lite veldefinert skille mellom adjuvant og salvage strålebehandling, tidlig salvage like bra som adjuvant? Bivirkninger: Timing han noe å si? SPCG15: RP vs. primær RAD for klinisk høy risk tumor: overlevelse og bivirkninger CM: er det mulig å si noe om regional variasjon? Og om hvilke doser som ble brukt. Forskjeller mellom adjuvant og salvage? Har du data på bruk av kombinasjon med hormnbehandling (det var vel ingensom har brukt innen 2011?) og har du data på hvordan det gikk med pasientene etter postop strålebehandling, eg. Overlevelse, prostatakreftspsifikt overlevelse og start hormonbehandling? Tusen takk for gode innspill Christoph! Håper du fikk svar på dine spørsmål over når vi snakket sammen! Den nederste linjen som Sophie har påført er jeg litt usikker på. Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling