Nytt kapittel 9A om skolemiljø - Mobbing er forferdelig for det enkelte barnet, og et alvorlig samfunnsproblem. På tross av tiltak og kampanjer de siste 20 årene for å sikre barn og unge et godt skolemiljø, har antallet elever som oppgir at de blir mobbet holdt seg høyt. Derfor besluttet Stortinget å gjennomføre mye av det Djupedaluvalget mente var riktige grep for å sikre elevene et bedre rettsvern, og det er foretatt endringer i opplæringslovens §9A. Alle elever i norsk skole skal ha et trygt og godt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Dette er en grunnleggende menneskerettighet som alle barn har. Mobbing er brot på barn sine grunnleggjande menneskerettar, som rett til utdanning, rett til helse, og rett til liv og utvikling. Sjølv saker som for vaksne kan verke bagatellmessige, kan vere alvorlege for eit barn. Frå 1. august gjeld nye reglar for elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø. Nulltoleranse mot mobbing er lovfesta, og det er tydelege krav og forventningar til kva skulen skal gjere når ein elev ikkje har det trygt og godt. Fylkesmannen skal på banen tidlegare enn før viss ikkje skulen gjer nok for å hjelpe eleven. – Ingen i skolen skal kunne snu seg vekk, si de ikke visste, bagatellisere elevens opplevelse eller la være å gripe inn og håpe at det går over, sier kunnskapsministeren. Hvis eleven ikkje har det trygt og god skal vi handle

Denne videoen ønsker vi at dere deler både med foreldre og til elever Denne videoen ønsker vi at dere deler både med foreldre og til elever. Inofmasjon om det nye regelverket skal ut og dette er et forsøk fra vår side å gjøre informasjonen mer forståelig og tilgjengelig.

Arbeid for å skape trygge skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er en innsats for å sikre barns grunnleggende menneskerettigheter Barns menneskerettigheter er særlig beskyttet gjennom FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen har hatt stor betydning når det er avgjort hvilke målsettinger staten skal ha når det gjelder elevers skolemiljø. Norge har menneskerettslige forpliktelser når det gjelder å jobbe målrettet og systematisk for at elevene skal ha trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Arbeidet for å skape trygge skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er en innsats for å sikre barns grunnleggende menneskerettigheter.

Barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 om barns rett til utdanning og utdanningens formål Barnets utdanning skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, For at retten til utdanning skal oppfylles, er det noen forutsetninger som må være oppfylt, blant annet at skolemiljøet ikke er slik at barn kommer til skade A school which allows bullying or other violent and exclusionary practices to occur is not one which meets the requirements of article 29 (FNs barnekomite) Artikkel 19 Gir barn vern mot fysisk og psykisk vold og forplikter statene til å sette inn de nødvendige tiltak for å forebygge vold mot barn. . Hvis en elev må bruke energi og krefter på å være redd for dagen som kommer – hvordan skal en da kunne sikre en optimal utvikling. Grunnlag for læring at en har det trygt og godt.

Grunnlovens §§104 og 109 Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A. Grl. § 104. • Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. • Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. • Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. I mai 2014 ble sentrale menneskerettigheter, som barns rettigheter, grunnlovsfestet. Grunnloven § 104 tydeliggjør barns menneskeverd. Denne bestemmelsen er en presisering av barnekonvensjonen, og et tydelig signal om Stortingets vekting av barns menneskerettigheter. Barn som blir mobbet har stor risiko for å utvikle psykiske vansker – vi skal sikre en skole der barnet får sosial og helsemessig trygghet Dette setter rammer for alt arbeid som berører barn.

Fra menneskerettigheter til praksis Dokumentaren om Arnar og Mia. Den en saken med fatalt utfall. Mobbesak som ikke var så synlig for alle, men ødeleggende for ei jente. Hvem er skolen? Følge med – alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med –En kan ikke snu seg vekk, late som en ikke ser og hører. Alle som arbeider i skolen har en plikt til å gripe inn hvis de ser krenkelser, som f.eks mobbing, vold, trakassering Rektor må sørge for at alle som jobber på skolen vet at de har plikt til å gripe inn, og at de vet hva de skal gjøre videre. Varsle om all mistanke Undersøke og sette inn tiltak Dere som sitter her. Rektor ansvarlig – hvordan setter SMU, Driftsstyret dette på agendaen. Informeres de og ansvarliggjøres. Opplæring – hva skal de spør etter og etterlyse, hvordan blir de informert.

Rektor Driftsstyre SMU FAU En trygg skoledag uten mobbing Tiltak Bruker- undersøkelser Ordensreglement Planer, systemer , utfordringer Trivselstiltak Driftsstyre/AU Rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen Skolemiljøutvalg Skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø og uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet Dere som sitter i et skolemiljøutvalg, har et særlig ansvar for å holde dere orientert om og gi råd til skolen om det fysiske og psykososiale miljøet. Rektor har ikke plikt til å følge rådene deres. Utvalget kan på vegne av elever og foreldre be skolen om tiltak for å bedre skolemiljøet og be om at skolen følger opp tiltakene. Det kan for eksempel gjelde planer og systemer som skolen har, eller problemer med miljøet til en gruppe elever, et helt klassemiljø eller hele skolemiljøet. Ordensreglement – SMU bør vurdere hvilken atferd som som er akseptabel, og hvilken atdferd som får konsekvenser Trivselstiltak – arbeide forebyggende Brukerundersøkelser – ta inititativ til å følge opp resultater fra Nytt regelverk – aktivitetsplaner, rutiner for å oppfylle aktivitetsplikten, saker meldt til fylkesmannen

De viktigste endringer Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere Kommunen skal varsles i alvorlige saker + når ansatte krenker

§ 9 A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Individuell rett og nulltoleranse Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Omfatter mer enn bare mobbing Elevenes egen opplevelse er avgjørende (når en elev sier..) Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering

Aktivitetsplikten – 5 delplikter Aktivitetsplikten består av fem delplikter: følge med gripe inn varsle skoleledelsen undersøke all mistanke og kjennskap sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt

Tiltaksplikten Skolen skal sette inn tiltak som er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. plikt til å sette inn egnede tiltak omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene evaluere virkningen eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering, men elevens stemme skal alltid høres

Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

Hovedlinjene i håndhevingsordningen: Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan elevene melde saken til fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst én uke (5 arbeidsdager) før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Involverte elever skal bli hørt, og elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn. Skoleeier og skolen skal legge fram de opplysningene fylkesmannen trenger for å ta stilling til saken. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, kan dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal sette en frist for å oppfylle vedtaket, og fylkesmannen skal sørge for at kommunen følger opp vedtaket innen fristen. Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til vedtaket. Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet. Skoleeier har ikke klagerett.

Hvordan vil Fylkesmannen gå fram ved melding om mobbing? Er saken meldt til skolen? Kontakte rektor Innhente informasjon i saken Rektor redegjør for saken skriftlig + sender dokumentasjon Skolen har plikt til å opplyse saken, dokumentasjonsplikten Tidsfrister (normalt 1 uke) Fylkesmannen vurderer om aktivitetsplikten er ivaretatt Fylkesmannen fatter vedtak m/tiltak

5-dagers fristen Saksbehandlingsfrist for skolen: 5 dager Hensikt: gi skolen en viss tid fra saken er tatt opp med rektor til den kan meldes til FM. Skolen vil ha mulighet til å tak i saken, og evt. hente inn faglig støtte fra skoleeier eller andre kommunale tjenester eller tilbud. På en arbeidsuke bør skolen ha klart å imøtekomme eleven og foreldrene tilstrekkelig til at de kjenner seg så ivaretatt at det ikke er aktuelt å melde saken til FM. Hva forventes at skolen skal klare i løpet av en uke? Hvis skolen ikke klarer dette innen 5 dager er det rimelig at eleven og foreldrene kan melde saken til FM.

Oversikt over andre endringer ny informasjonsplikt Tvangsmulkt Plikt til å informere om rettighetene i kapittel 9A Skal minimum informere om: aktivitetsplikten, den skjerpede aktivitetsplikten og muligheten til å melde en sak

Spørsmål vi har fått Hva har foresatte krav på å få hjem? Hvem skal ha aktivitetsplanen? Taushetsplikt, hva kan det stå om andre elever (mobberen) i aktivitetsplanen? Hvordan forholde oss når elev/foresatte tar kontakt og forteller om krenkelser, men ønsker å være anonym overfor plagerne? De forventer problemet løst/tiltak. I følge Udir skal alle involverte på skolen, selv eksterne aktører, handle. Hvem har ansvaret for at denne informasjonen er kjent for dem? Hvordan skal vi best mulig ivareta informasjon til minoritetsspråklige foreldre på deres morsmål slik at de har en reell medvirkningsmulighet?